Måloppnåelse, status og utvikling
Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende.
I 2025 har Helsedirektoratet arbeidet systematisk for å styrke bruker- og pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenesten. Det er imidlertid store variasjoner i tjenestene innen bruker- og pårørendemedvirkning i eget forløp og i utvikling av tjenestene. Tilgjengelige nøkkeltall og brukererfaringsundersøkelser avspeiler forskjellene og viser at det er behov for mer veiledning og støtte for helse- og omsorgstjenestene.
Helsedirektoratets Senter for brukermedvirkning understøtter kommunene og helseforetakene i arbeidet med bruker- og pårørendemedvirkning gjennom samarbeid, fagdager, praktisk veiledning, nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning og utvikling av verktøy. Implementering av de nasjonale faglige rådene i rus- og psykisk helsefeltet er startet opp og vil bidra til råd og veiledning på flere nivå. Det skal på sikt utvikles faglige råd som skal gjelde hele helse- og omsorgstjenesten.
Pårørendemedvirkning understøttes i arbeidet med pårørendeavtaler, og det er gjennomført nasjonal pårørendeundersøkelse om unge pårørende og undersøkelse for personer som har kontakt med legevakt. Pårørendeundersøkelser om pårørendeavtaler og informasjon på helsenorge.no er publisert. Arbeidet med eldrebarometer skal bidra til å synliggjøre områder hvor pasienter og pårørende i større grad kan medvirke for å utvikle kvaliteten.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til økt bruker- og pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenestene gjennom blant annet å gi faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning
I 2025 har Helsedirektoratet arbeidet systematisk for å styrke bruker- og pårørendemedvirkning. Sentrale virkemidler Helsedirektoratet disponerer er utvikling og formidling av verktøy, metoder, nasjonale faglige råd og kunnskapsgrunnlag.
De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning innen rus og psykisk helsefeltet ble lansert april 2025. Rådene inneholder praktisk veiledning og er et viktig virkemiddel til økt bruker- og pårørendemedvirking på individ-, tjeneste- og systemnivå. Implementeringen skjer i samarbeid med statsforvalter, bruker- og pårørendeorganisasjoner og tjenestene, og har som mål å oppnå økt bevissthet og oppmerksomhet om bruker- og pårørendemedvirkning. Det skal utvikles faglige råd som skal gjelde hele helse- og omsorgstjenesten på sikt.
Eldrebarometeret bidrar med kunnskapsgrunnlag som understøtter kvalitetsforbedring i tjenestene ved å synliggjøre områder der pasienter og pårørende i større grad kan involveres i kvalitetsutviklingen. Utvikling av Eldrebarometeret bygger på innspill fra pasienter, brukere, pårørende og tjenesten selv. Eldrebarometeret måler om kommunene har gjennomført brukerundersøkelser til beboere i institusjon og hjemmeboende de siste tre år. For kommunene i Norge er gjennomsnittet 46,5 prosent målt fra 2015 til 2024. Det er lavere enn ønsket og begrenser muligheten for å bruke erfaringene i utvikling og forbedring.
Tilgjengelige bruker- og pårørenderepresentanter er en forutsetning for reell bruker- og pårørendemedvirkning på både tjeneste- og systemnivå. Regelverket for flere tilskuddsordninger, herunder driftsmidler til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse, rus- og voldsfeltet, og tilskudd til kommunalt rusarbeid, har fått tydeligere krav om bruker- og pårørendemedvirkning og krav om samarbeid med relevante organisasjoner.
Pårørendeavtaler er et verktøy for å sikre bedre samarbeid med pårørende og pårørendemedvirkning. Det er få kommuner som har tatt i bruk verktøyet, men erfaringer fra et utvalg av kommuner og resultater fra den nasjonale undersøkelse om pårørendeavtaler i 2024, har bidratt til forbedringer. Det er i 2025 utviklet veiledningsmateriell og e-læringsverktøy som skal støtte kommunene i bruken av pårørendeavtaler. Dette må følges opp for å kunne bidra til måloppnåelse.
De nasjonale pårørendeundersøkelsene skal styrke kunnskapen om pårørendes situasjon og omsorgen de yter. Ved å avdekke utfordringer og forbedringsområder er undersøkelsene et verktøy for utvikling av bedre støtteordninger og mer systematisk involvering av pårørende i tjenestene.
Funn fra den nasjonale pårørendeundersøkelsen, som ble publisert april 2025, viser at det er behov for mer systematikk i dialogen og samarbeidet med pårørende. Funn knyttet til pårørendeinformasjon på helsenorge.no viser at det er høy tillitt til informasjonen, men at det er behov for bedre organisering av informasjon og bedre tilgjengelighet, knyttet til blant annet informasjon til unge pårørende og differensiering av informasjon til hvor man er i pårørendeforløpet.
Den nasjonale pårørendeundersøkelse 2025 handler om unge pårørende, og er en kvantitativ undersøkelse om unge pårørendes livssituasjon. Undersøkelsen er gjennomført i 2025, resultatene blir publisert i 2026.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal ha systematisk bruker- og pårørendemedvirkning i gjennomføring av oppdrag og faste oppgaver
Helsedirektoratet skal jobbe for systematisk bruker- og pårørendemedvirkning i gjennomføringen av oppdrag og faste oppgaver, men det er variasjoner. Helsedirektoratet har derfor løftet bruker- og pårørendemedvirkning til et strategisk utviklingsområde, og har som mål å få en mer lik forståelse av hva bruker- og pårørendemedvirkning betyr.
Helsedirektoratets Senter for brukermedvirkning gir veiledning og praktisk hjelp til saksbehandlere om bruker- og pårørendemedvirkning. Senteret har utviklet maler og metodikk for å legge til rette for at pasient-, bruker- og pårørendemedvirkning skal være en integrert del av gjennomføringen av oppdrag og faste oppgaver.
Kompetanseutvikling er videreført i 2025 gjennom kurs om verdier og holdninger til bruker- og pårørendemedvirkning, og kurs praktisk involvering av bruker- og pårørenderepresentanter. Kursene gjennomføres for nyansatte og på avdelingsnivå.
I utviklingen av normerende produkter stilles det krav om at brukerkunnskap og -medvirkning inngår i kunnskapsgrunnlaget på lik linje med forskningsbasert kunnskap og klinisk erfaring, og direktoratet sikrer høy grad av medvirkning i disse prosessene.
Helsedirektoratet har to brukerråd, Brukerrådet og BrukerRop, som bidrar med bruker- og pårørendeperspektiv på overordnet, strategisk nivå. Brukerrådet er bredt sammensatt med 17 bruker- og pårørendeorganisasjoner, er et rådgivende organ for Helsedirektoratets ledelse og en drøftingsarena for strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. BrukerRop er direktoratets brukerråd på rus- og psykisk helsefeltet og består av 22 ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner. BrukerRop behandler saker på overordnet og strategisk nivå og oppnevner også bruker- og pårørenderepresentanter til å jobbe i arbeidsgrupper og prosjektgrupper i direktoratet.
Nøkkeltall
Andel mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon og hjemme med individuell plan (NKI)
Denne kvalitetsindikatoren er avviklet fra og med 2024 grunnet usikkerhet i datagrunnlaget.
Pasienterfaringer med fastlege og fastlegekontor (NKI)
Resultatene for 2025 vises som gjennomsnittsskår på en skala fra 0–100, hvor 100 er best, innenfor områdene fastlegen, organisering og øvrige ansatte, tilgjengelighet, mestring, koordinering og samhandling og kontinuitet. På nasjonalt nivå gir pasientene best vurderinger på indikatoren Organisering og øvrige ansatte med et gjennomsnitt på 80. Mestring og Tilgjengelighet ligger lavest med skårer på henholdsvis 69 og 62.
Resultatene viser tydelig variasjon mellom kommunene for alle indikatorene. Variasjon er størst, 35 til 81, for måleområdet Tilgjengelighet. Undersøkelsen viser at cirka tre av fire pasienter opplever å bli involvert.
Pasienter, brukere og pårørendes møte med helsepersonell
I Eldrebarometeret måles det om kommunene har gjennomført brukerundersøkelser til beboer i institusjon og hjemmeboende de siste tre år. Gjennomsnitt for kommuner i Norge er 46,5 prosent målt fra 2015 til 2024.