Det å være nær berørt av en annens problematiske rusmiddelbruk er ofte belastende på ulike måter, og kan føre til fysiske, psykiske og sosiale helseproblemer. Samtidig spiller pårørende ofte en avgjørende rolle som emosjonell og praktisk støtte til den som bruker rusmidler både når personen er i aktiv rus, eller i en bedringsprosess. De har oftest dyp kjennskap til personen med rusmiddelproblemer. Pårørende kan være de som kjenner den som har rusmiddelproblemer best, og kan bidra med innsikt i deres behov og utfordringer også overfor tjenester og tjenesteytere. Pårørende og etterlattes åpenhet kan også bidra til å redusere stigma knyttet til rusmiddelavhengighet gjennom å vise at rusmiddelproblemer er noe som angår alle. Dette kan i sin tur senke terskelen for å søke hjelp, og bidra til økt forståelse hos hjelpere og i samfunnet.
Tiltak for pårørende:
- Tilby kurs i hjerte- og lungeredning
- Tilgjengeliggjør nalokson og gi opplæring i bruken
- Tilby kunnskapsbaserte pårørendesamtaler [51] [52] [53]
- Skape arenaer der pårørende kan møtes
- Oppfølging av psykososialt team (eller tilsvarende i kommunen) også etter ikke dødelig overdose ved behov
- Opplæring i pårørendeinvolvering og terapeutiske samtaler med bruker og pårørende sammen [54]
Tiltak for etterlatte:
- Gi tilbud om samtaler og oppfølging fra kommunens psykososiale kriseteam like etter dødsfallet [55]
- Tilby etterlatte samtale ved behandlingssted dersom den avdøde mottok behandling i TSB [56]
- Tilgang til likepersonsstøtte til etterlatte som selv har rusmiddelproblemer
- Vurder om etterlatte med egne rusmiddelutfordringer som kan være ekstra sårbare får tilstrekkelig oppfølging av kriseteam og vurder behov for henvisning til helsehjelp
Tiltak andre nærstående:
- Helse- og omsorgstjenester som er i kontakt med miljøer hvor det har forekommet en overdose følger opp omgangskrets/miljø etter en overdose