Kapittel 20 Alkoholutløste og alkoholrelaterte dødsfall

450 dødsfall ble registrert som "alkoholutløste" i 2023. Dette var det høyeste antallet i Dødsårsaksregisterets statistikk siden 1996 [74]. Over 80 % av disse dødsfallene skyldtes sykdomsgruppene kronisk alkoholavhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholisk hjertemuskelskade [75]. Resterende dødsfall var forårsaket av alkoholforgiftning og andre årsaker knyttet til alkoholbruk.

Alkoholbruk er en stor risikofaktor for både tidlig død og sykdom. Selv moderat forbruk øker risikoen for tapte leveår. Alkohol er knyttet til en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, blant annet kreft, hjerte- og leversykdommer, depresjon og kognitiv svikt. Blant menn i alderen 20–49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for dødsfall [76].

Det norske drikkemønsteret har tradisjonelt vært preget av beruselsesdrikking ("binge drinking"), også blant ungdom. Dette fører til at hver liter alkohol medfører flere dødsfall og større helseskader i Norge enn i søreuropeiske land, hvor drikkekulturen er jevnere og mindre risikofylt [77]. Menn drikker mer, og mer risikofylt, enn kvinner, mens eldre drikker oftere, men på en mindre risikabel måte. Lang utdanning og høy inntekt er forbundet med hyppigere alkoholbruk, men med færre skadelige konsekvenser [78].

Flere har et høyt alkoholforbruk uten å ha en diagnostisert alkoholbrukslidelse, men skillet mellom dem er ofte uklart. Anslag viser at mellom 170 000 og 350 000 nordmenn har en alkoholbrukslidelse (FHI, 2023). I tillegg til helsekonsekvensene har alkoholbruk store sosiale og økonomiske kostnader. Alkoholbruk har sammenheng med vold, kriminalitet og familiekonflikter, og fører til betydelige utgifter for helsevesenet, rettsvesenet og arbeidslivet (FHI, 2023).