Målgruppen for digital hjemmeoppfølging har vært kronisk syke med medium til høy risiko for reinnleggelse, eller økt behov for helsetjenester, på samme måte som det har vært i utprøvingen (se kapittel 2.3). Mange av de deltakende prosjekt har tatt utgangspunkt i pasienter med kols, hjertesvikt eller diabetes etter å ha diskutert utfordringsbildet lokalt. I samarbeid med sykehus har det vært nødvendig å enes om en felles målgruppe for å samarbeide med en konkret avdeling, eksempel kols og hjertesvikt, slik de har gjort i Ullensaker, Sunnfjord og Fredrikstad. Mange av pasientene som har vært inkludert har også flere andre diagnoser. For primærhelsetjenesten har det i større grad ofte vært basert på pasientens behov. Prosjekt som har startet med én diagnosegruppe, har i flere tilfeller utvidet til at det er behov for helsetjenester som er utgangspunkt for å vurdere om digital hjemmeoppfølging er egnet for den aktuelle pasient. Dette har også gjort det enklere å rekruttere pasienter i kommunen, slik blant annet Oslo har erfart.
Flere av de som har opparbeidet volum og holdt på en stund, inkluderer nye målgrupper og tar i bruk digital hjemmeoppfølging for flere tilstander. Ernæringsproblematikk, kreft og psykisk helse er det vanligste, samt personer med sammensatte plager og stort behov for oppfølging.
I Bodø har man i tillegg hatt en utprøving av digital hjemmeoppfølging overfor personer med nedsatt funksjonsevne og store helseplager i bolig. Sykepleiere i Helsehjelpa har gitt sykepleiefaglig støtte og veiledning til personalet i boligene for å sikre faglig forsvarlig helseoppfølging av målgruppen, med basis i kartlegging og utarbeidet tverrfaglige egenbehandlingsplaner.
Ved utredning av lokale behov har noen prosjekt har valgt andre målgrupper. Stavanger har valgt å satse på Friskliv, som også er prøvd i Sogndal, mens Randaberg har rettet tilbudet til pårørende til hjemmeboende med demensdiagnoser.
Prosjektet i Asker har testet digital hjemmeoppfølging på ulike diagnoser, for eksempel ADHD og demens. De opplevde at pasienter med disse diagnosene ikke hadde nytte av tiltaket. Én bydel i Oslo avsluttet satsing på digital hjemmeoppfølging i frisklivssenter på grunn av vurderinger knyttet til kost-nytte.