Målgruppen har vært pasienter med kroniske sykdommer, med medium til høy risiko for forverring av sin tilstand, reinnleggelse på sykehus, økt behov for helse- og omsorgstjenester, betydelig behov for koordinering på tvers av sektor eller der man forventer ønsket nytte knyttet til mestring, pasientopplevelse og ressursbruk.
Dette er pasienter med høyt forbruk av helse og omsorgstjenester, og består i stor grad av pasienter med ikke-smittsomme kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjertesykdommer, psykiske lidelser og kreft. Målgruppen har ofte flere diagnoser, sammensatte og store behov, og har behov for oppfølging av sin sykdom fra fastlege, sykehus eller helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Mange har behov for oppfølging av flere aktører. Dette krever samhandling over tid for å bidra til helhetlige pasientforløp og stimulere til at pasienter tar aktiv del i egen oppfølging.
Dette er samme målgruppe som for utprøving av digital hjemmeoppfølging, og som i stor grad ligger til grunn for de nasjonale faglige rådene. Bakgrunn for valg av målgruppe er at det er høyere kostnader forbundet med helsetjenester og oppfølging til pasienter med stort behov for tjenester.
Forskerne som fulgte utprøvingen (2018-2021) anbefalte at man rettet tiltaket til de som har størst nytte av tiltaket. Dette har blitt vektlagt overfor deltakende prosjekt. Antakelsen er at ved å fokusere på denne målgruppen vil de som deltar raskere kunne se effekter av arbeidet.