Helsedirektoratet ønsket en objektiv evaluering av forrige hjernehelsestrategi, og anskaffet derfor en ekstern kartlegging fra Oslo Economics i 2024. Resultatene inngår i kunnskapsgrunnlaget for den oppdaterte strategien. Kartleggingen, basert på de fire hovedmålene i den foregående strategien, inkluderte dokumentgjennomgang, statistikkinnsamling, intervjuer med nesten 40 informanter, og en workshop. Prosjektgruppen, partnerskapet og arbeidsgruppen bidro med synspunkter før den endelige utformingen. Sentrale funn fra kartleggingen og vurderinger fra Oslo Economics oppsummeres nedenfor. For en fullstendig gjennomgang av kartleggingsrapporten, se vedlegg 4.
5.1.1 Evaluering av mål 1 – God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
Helsedirektoratet har gjennomført informasjonstiltak og kampanjer med bredere fokus enn hjernehelse, inkludert fysisk aktivitet og kosthold. Det er usikkert om hjernehelsestrategien har spilt en sentral rolle i disse. En temaside om hjernen, hjernehelse og hjernesykdommer er opprettet på helsenorge.no, og en for helsepersonell på Helsedirektoratets nettsider. Det er uklart om strategien har ført til flere kvalitetssikrede frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Kartleggingen tyder på at strategien ikke har økt helsefremmende og forebyggende innsats i helse- og omsorgstjenesten. Selv om det har vært positiv utvikling, viser funnene at det er rom for forbedringer, spesielt med tanke på forebyggende tiltak og livskvalitet.
5.1.2 Evaluering av mål 2 – Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende
To samvalgsverktøy for hjernesykdommer er utviklet, og flere vurderes å være fordelaktige. Brukerorganisasjoner har bidratt til temasider om hjernehelse på helsenorge.no. NevroNet er inspirert av ParkinsonNet, men ikke direkte relatert til strategien. EpilepsiNett (epilepsinett.org) ble etablert som en del av hjernehelsestrategien. Informanter ser behov for flere tverrfaglige nettverk. Hjernehelsestrategien har hatt begrenset innflytelse på tiltak og aktiviteter. Arbeidet med pårørendestrategien er ikke direkte koblet til hjernehelsestrategien. Det har vært fremskritt mot et mer brukerorientert tilbud, men det er fortsatt behov for forbedringer, spesielt i ansvarsklarhet og oppfølging av mål.
5.1.3 Evaluering av mål 3 – Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
Kartleggingen viser at det ikke har vært store endringer i å sikre koordinerte og tverrfaglige tjenester. Det er stor variasjon i tilbudet, spesielt i overgangen fra barn til voksen. Kommunale rehabiliteringstilbud har mangler, og det er usikkerhet om lokale eller sentraliserte tilbud er best for pasientene. Nasjonale behandlingslinjer for barn med ervervet hjerneskade er utarbeidet. Ikke alle med hjernesykdommer får oppfylt retten til individuell plan og koordinator. Helsedirektoratet jobber med tiltak for demens, inkludert en nasjonal faglig retningslinje. Læringsnettverk for helsepersonell har hatt bred deltakelse fra kommunene. Funnene viser både utfordringer og fremskritt i arbeidet med gode pasientforløp for personer med hjernesykdommer.
5.1.4 Evaluering av mål 4 – God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon
Forskningsrådets midler har styrket forskningen på hjernehelse og hjernesykdommer. Brukermedvirkning har skjedd uavhengig av strategien, men initiativer som Neuro-SysMed og EpilepsiNett er resultater av strategien. NorTrials-sentrene, inkludert et for hjernehelse, fremmer nye løsninger gjennom offentlig-privat samarbeid. Nye kvalitetsindikatorer er introdusert, men flere er nødvendig, spesielt innen psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser). Det nasjonale styringssystemet for helse- og sosialfaglige utdanninger ble etablert før strategien. E-læringsopplegg er utviklet, men systematisk deling av opplæring og erfaringer mangler. Dette viser både fremgang og behov for forbedring i kunnskap om hjernehelse.