Kapittel 11.6 Kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegeordningen

Forståelse av kontinuitet og tilgjengelighet i allmennlegetjenesten

Kontinuitet og tilgjengelighet er viktige dimensjoner ved fastlegetjenesten. Kapitlet belyser noen utvalgte aspekter ved dette.

Kontinuitet handler blant annet om tid, at pasienter får rett behandling til rett tid og at informasjon deles til rett tid mellom helsepersonell i et pasientforløp. Dette belyses ikke her. Det handler også om relasjonell kontinuitet som vektlegger stabilitet i relasjonen mellom personer i helsetjenesten og pasienten. Forskning viser at god relasjonell kontinuitet gir bedre samarbeid, høyere tilfredshet og bedre oppfølging og behandling. Det kan også redusere behovet for legevakt og sykehusinnleggelser. Relasjonell kontinuitet i fastlegeordningen handler for det første om å ha samme fastlege over tid. Ved skifte av fastlege brytes relasjonen. Det kan være etter eget ønske fordi man flytter eller av andre årsaker ønsker ny lege. Det kan også være ufrivillig fordi fastlegen slutter, flytter, reduserer listen eller dør. I noen tilfeller kan fastlegelisten stå ubesatt i kortere eller lengre periode og må da dekkes av vikar.

Kontinuitet handler også om at fastlegen din er den du møter når du trenger helsehjelp. Kontinuiteten i relasjonen til egen fastlege kan variere mye. Fastleger kan være fraværende fordi de ofte har andre oppgaver i kommunen (helsestasjon, sykehjem, legevakt), og særlig i små kommuner. Som andre kan fastlegen være borte på grunn av permisjon eller sykdom, og vikarer eller kolleger overtar oppfølgingen. Noen steder har leger felleslister, der flere leger deler ansvaret for lista selv om man har en egen fastlege.

Tilgjengelighet handler ofte om to ting: a) Finnes en bestemt tjenesten der du bor?  b) Hvis den finnes, hvor lett er det å bruke den? Dette påvirkes blant annet av kapasitet og etterspørsel, pris, reisetid o.l. God tilgjengelighet i fastlegeordningen krever god fastlegedekning og at alle har en fast lege. Det må også være mulig å bytte fastlege uten lang ventetid, særlig ved flytting. I dette kapitlet bruker vi data fra FLO for å belyse dette.

Tilgjengelighet handler også om ventetid til planlagt time hos fastlegen. Hva som er akseptabel ventetid varierer naturlig nok med hastegrad, og oppfatninger om dette kan variere mellom enkeltpersoner. Vi har ikke løpende data på ventetid, men pasientundersøkelsen fra 2023–2024 viser at til tross for stor tilfredshet med fastlegetjenesten var tilgjengelighet det flest nevner de er minst tilfredse med[1]. Ventetid på time og på venterom er oftest nevnt, og en fjerdedel mente ventetiden for vanlig time var uakseptabel. En analyse basert på data fra timebestillinger via Helsenorge i 2022 viste at 18 prosent av timene ble bestilt samme dag, 30 prosent ble bestilt innen tre dager og median ventetid var 9 dager. Tallene gir ikke et helt presist bilde, blant annet fordi rutinetimer ofte planlegges langt fram i tid. Se rapport fra ekspertgruppe Gjennomgang av allmennlegetjenesten (regjeringen.no, PDF) (side 29).

I resten av dette delkapitlet presenteres tall og indikatorer som på ulike måter belyser kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegeordningen basert på data fra det administrative systemet for fastlegeordningen. Noen indikatorer er definert som nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) som publiseres av Helsedirektoratet.

Flere andre kapitler i rapporten beskriver sider ved tjenesten hvor tilgjengelighet er et tema, for eksempel gjelder det digital tilgang til tjenester (kap. 12 og 16). Videre kan geografisk variasjon i bruk av allmennlegetjenester skyldes ulikheter i helse, men også ulik tilgjengelighet (kap. 12).

Avtalevarighet og varighet lege-innbygger-relasjon

To nasjonale kvalitetsindikatorer belyser kontinuitet i form av varighet. Én måler varigheten av relasjonen mellom fastlegene og listeinnbyggerne og én måler varigheten av avtalen mellom kommunene og fastlegene.

Varigheten måles i antall år. Begge indikatorene viser en viss nedgang i median varighet over tid på nasjonalt nivå. En årsak til denne utviklingen er at det har vært økningen i antall fastleger totalt. Nye avtaler med kort varighet bidrar til å trekke median avtalevarighet ned.

Konsultasjoner hos egen fastlege og mest brukte lege

En annen nasjonal kvalitetsindikator måler i hvilken grad innbyggerne har møtt sin egen fastlege, kontra andre leger ved konsultasjoner. For mer informasjon, se Konsultasjoner hos egen fastlege. På nasjonalt nivå har andelen konsultasjoner hos egen fastlege i løpet av ett år endret seg lite, fra 72 prosent i 2017 til 74 prosent i 2025. Hvis andre enn fastlegen dekker listen over lengre tid er det ønskelig med stabilitet i vikariatene. Det er derfor utviklet et mål som ser på kontinuiteten uavhengig av om det er pasientens egen fastlege som har konsultasjonen. Når andel konsultasjoner hos mest brukte lege måles, så øker andelen i 2025 til 82 prosent nasjonalt.

Det er til dels store og stabile geografiske variasjoner. I 2025 varierte andel konsultasjoner hos egen fastlege mellom 81 prosent i Østfold og 52 prosent i Finnmark. Forskjellen mellom å måle andel hos egen lege og mest brukte lege er størst i Finnmark. Forskjeller i kontinuitet mellom fylker gjenspeiler blant annet omfang av små distriktskommuner i fylkene.

I hele perioden 2017 til 2025 har andelen konsultasjoner hos egen fastlege vært høyest i kommunegruppen med de største kommunene (≥50 000 innb.), og lavest i gruppen med de minste kommunene (<2 000 innb.). Brukes SSB sin sentralitetsindeks som i stor grad sammenfaller med kommunestørrelse får vi samme mønster. Figur 11.21 framstiller et såkalt boxplot for å belyse variasjonen mellom kommuner for begge indikatorene.

Selv om mønsteret er det samme, med lavere kontinuitet dess mindre sentral kommunen er, viser figuren i tillegg at spredningen mellom kommunene blir betydelig mindre for målet «andel kons hos mest brukte lege» sammenlignet med andel konsultasjoner hos egen fastlege.

_{*50% av kommunene har en andel innen bredden på "boksen" og median andel er angitt som strek i midten av boksen. 25% av kommunene angis av strek nedenfor boksen og 25% ovenfor.}

Det er flere naturlige grunner til variasjon mellom små og store kommuner, som at små kommuner ofte har flere utfordringer med å rekruttere og beholde leger samt bruk av felleslister og kollegial fraværsdekning. Fastleger i små kommuner har også oftere andre kommunale allmennlegeoppgaver som sykehjemslege, helsestasjonslege og legevakt, enn fastleger i større kommuner. I tillegg vil den tilfeldige variasjonen være stor i små kommuner med få fastlegelister. Andel konsultasjoner hos egen fastlege reflekterer derfor ikke kvaliteten på arbeidet til fastlegene i kommunene, men er heller er et uttrykk for kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegetjenesten lokalt.

Færre innbyggere på liste uten fast lege og god vikardekning

Andelen innbyggere uten fastlege er halvert de siste årene, fra rundt 4 prosent i 2023 til 1,9 prosent per mai 2026 (figur 11.22)[2].  Det er en noe mindre bratt reduksjon i antall på lister som har stått ubesatt over ett år. Samtidig står få innbyggere på ubesatte lister uten vikar. Se mer tall på Fastlegestatistikk (helfo.no)

Vikardekningen på ubesatte lister er relativt stabil og høy. I tillegg til vikarer kan det være tilfeller der andre leger på kontoret eller i kommunen bistår i en kort periode, noe som ikke nødvendigvis inngår i statistikken. 15 av 185 ubesatte lister var registrert uten vikar per 1 april 2026. Det er ikke et tydelig mønster mellom fylker eller sentralitetsklasser, men mer spredte tilfeller i enkeltkommuner.

Det er systematiske forskjeller mellom store og små kommuner, sentralitetsklasser og fylker i andel innbyggere på lister uten fast lege, men den positive utviklingen gjelder på tvers av disse. Andelen er mest redusert i sentralitetsklasse 5 og 6, som har hatt og fortsatt har høyere andel. Målt som faktisk antall innbyggere på ubesatte lister blir fordelingen annerledes på grunn av store forskjeller i folketall (se figur 11.25). Det er både små og store enkeltkommuner som har skiller seg ut. Finnmark, Troms og Vestland har per mai 2026 høyest andel innbyggere på lister uten fast lege av fylkene.

Ledige listeplasser øker gradvis og ventelister reduseres gradvis

Endringer i antall innbyggere på venteliste og ledige listeplasser er indikasjoner på endringer i kapasitet som påvirker mulighetene til å ta inn nye listeinnbyggere i FLO og for bytte av fastlege.  Hva som er tilstrekkelig nivå på andel ledige plasser er ikke definert og kan variere på kommunenivå ut fra flyttemønstre, endringer i befolkning og geografisk plassering. I 2025 og videre inn i 2026 fortsetter den positive utviklingen som startet høsten 2023 med flere ledige plasser og færre på venteliste for fastlegebytte. Den negative trenden er snudd, men listekapasiteten per innbygger totalt for hele landet er fortsatt lavere enn for fem år siden.

Det var flest innbyggere på venteliste i sentralitetsklasse 4 og 5 i mai 2026 målt per innbygger. Det er ikke store forskjeller etter sentralitet i antall med fastlege i annen kommune enn der de står på venteliste, men antallet har gått ned i alle sentralitetsklasser siden toppen i 2023. Det er spesielt viktig at personer som flytter til en ny kommune har mulighet til å bytte fastlege.  

Økning i ledige plasser på åpne lister

Ledig kapasitet målt som ledige plasser kan betraktes på flere måter. Når vi ser på den samlede kapasiteten nasjonalt, eller i en kommune, kan det beregnes som sum avtalte listetak[3] for alle fastlegelister minus sum listelengde (opptatte plasser). På kommunenivå kan summen av listeinnbyggere overstige summen avtalte listeplasser (sum listetak), noe som indikerer underkapasitet samlet sett. Det kan likevel være fastleger med ledige plasser i kommunen, mens andre er «overbooket» [4]. Det er også slik at noen listeplasser ikke er valgbare fordi lista er midlertidig lukket. Når en liste når listetaket, lukkes listen automatisk. Ved 10 ledige plasser åpnes den igjen. I et innbyggerperspektiv er det viktigste å ha tilgang til åpne lister og med reelt valgbare plasser når man ønsker å bytte fastlege.  Figur 11.29 framstiller tall hvor vi kun inkluderer antall ledige plasser på åpne lister på et gitt tidspunkt og de lukkede listene holdes utenfor.

29 prosent av listene var åpne med ledige plasser per 1 mai 2026, og varierer på fylkesnivå fra 14 prosent i Vestland til 44 prosent i Oslo (ikke vist her). Tilgangen på ledige plasser på åpne lister har økt i 2025 og videre inn i 2026 sammenlignet med 2024.

Sammenholdes ledige plasser på åpne lister med antall på venteliste målt per 1000 innbygger, og fordelt etter sentralitetsklasse, framkommer et mønster hvor de minst og de mest sentrale kommunene har mest tilgang på åpne plasser kombinert med en relativt lav rate for innbyggere på venteliste. Kommuner i sentralitetsklasse 4 har færrest ledige plasser på åpne lister og flest på venteliste.

På fylkesnivå har Vestland, Møre og Romsdal, Telemark og Rogaland en kombinasjon med mange på venteliste og relativt sett få ledige plasser, men situasjonen i den enkelte kommune kan selvsagt variere. 1.mai 2026 hadde 45 kommuner ingen åpne lister, 68 kommuner hadde kun en åpen liste.

Stabil andel innbyggere som har skiftet fastlege

Det er stor sirkulasjon inn og ut av fastlegelistene gjennom et år. Noen kommer helt nye inn i ordningen (nyfødte, tilflyttere fra andre land og bosatte flykninger), og noen går ut av ordningen fordi de flytter til et annet land, dør eller ønsker å reservere seg mot ordningen. Det siste gjelder veldig få.

Det ble gjennomført nesten 850 000 fastlegebytter i 2025. Dette inkluderer både selvvalgte og ikke selvvalgte bytter av fastlege. Omtrent 13 prosent av alle listeinnbyggerne fikk ny fastlege minst en gang, og andelen har vært ganske stabil de siste fem årene.[5] Forskjellene i andel innbyggere som har byttet er små mellom sentralitetsklasse 1 til 4. Andel går opp til 19 prosent for innbyggere med fastlege i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (minst sentrale).

Årsaker til bytte av fastlege

Innbyggere kan foreta inntil 2 selvvalgte bytter per kalenderår. En del av de selvvalgte byttene skyldes flytting mellom kommuner. De ikke selvvalgte byttene skjer enten ved at fastlegen ønsker å redusere listetaket sitt og Helfo dermed flytter overtallige listeinnbyggere til andre lister gjennom randomisert uttrekk (listereduksjon), eller at fastlegen slutter og listeinnbyggerne flyttes til en eller flere andre lister av Helfo.

48 prosent av fastlegebyttene i 2025 var selvvalgte, det vil si skjedde etter eget ønske om å bytte. Litt over halvparten av de selvvalgte byttene ble gjennomført ved ordinært bytte (direktebytte) til liste med ledig plass, og omtrent like stor andel av byttene skjedde ved tildeling fra venteliste.

52 prosent av fastlegebyttene i 2025 skyldes at fastlegen avslutter sin praksis (går av med pensjon, flytter til annen praksis eller skifter til annen type jobb mv.) Dette gjaldt 56 prosent av fastlegebyttene i 2024. En liten andel (4 prosent) av byttene skjedde som følge av listereduksjoner etter avtale med kommunen, og andelen er redusert.

Antall bytter målt per 1000 listeinnbygger er et bedre mål på utvikling i omfang av bytter enn å se på andel. Selvvalgte bytter har økt fra 56 i 2023 til 79 per 1000 innbygger i 2025, mens antall ikke selvvalgte bytter er redusert fra 101 til 84. Vi finner også at var det færrest fastlegeskifter per 1000 innbyggere i de mest sentrale kommunene i 2025 og flest i de minst sentrale kommunene. Det var flest selvvalgte bytter i sentralitetsgruppe 3 og flest ikke selvvalgte bytter i sentralitetsgruppe 5 og 6, og i all hovedsak fordi den tidligere fastlegen avsluttet sin praksis.

Gjennomsnittlig tid før tildeling fra venteliste øker, men sammensatt bilde

Halvparten av de som byttet fastlege ut fra eget initiativ hadde stått på venteliste. Årsaken kan være at det ikke var ledige plasser i kommunen, i spesielt ønsket område av kommunen eller det ikke var ledig plass hos en spesielt ønsket fastlege. De siste to årene har antall på venteliste gått noe ned og antall tildelinger av plass fra venteliste økt. Til tross for dette har den gjennomsnittlige tiden på venteliste økt i 2025 (og videre inn i 2026).

32 prosent av de som byttet via venteliste fikk tildelt plass innen 30 dager i 2025 og var uendret fra 2024. Fra figur 11.39 ser vi at en større andel av de som fikk tildelt plass hadde stått over to år på venteliste. En forklaring på økende gjennomsnittstid kan være en effekt av gradvis bedring av i fastlegekapasiteten, og at flere som har ventet lenge nå blir tildelt plass hos ønsket fastlege.