Aldringen i befolkningen er en varig utvikling som vil prege samfunnet i lang tid, og ikke en "bølge" som vil trekke seg tilbake. Dette må tas hensyn til i all planlegging og politikkutvikling. Det er viktig å finne løsninger som fremmer mestring og selvstendige liv, samtidig som man tenker nytt om hvordan den demografiske utviklingen skal møtes på tvers av sektorer – for å sikre velferdssamfunnets bærekraft.
Stortingsmeldingen om «Bo trygt hjemme» ble lansert 16. juni 2023. Oppfølgingen skal bidra til aldersvennlige samfunn, mer helhet i eldrepolitikken, bedre helsehjelp til eldre i Norge og bistå kommunene i det nødvendige omstillingsarbeidet de står i.
Stortingsmeldingen Meld. St. 24 (2022–2023) (regjeringen.no) bygger på tre sentrale verdier:
- Motvirke sosiale forskjeller gjennom gode fellesskapsløsninger
- Åpenhet om aldring
- Trygghet og tilhørighet for alle
Om reformen
De overordnede målene med Bo trygt hjemme-reformen er å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre vil regjeringen sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene, og gjennom dette bidra til at alle som trenger det får tilgang til gode og trygge tjenester.
Mer konkret er målene:
- Levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner.
- At flere skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø.
- Informasjon om hvordan man kan gjøre egen bolig aldersvennlig, lett tilgjengelig og kjent for innbyggerne i alle kommunene.
- Økt bruk av helse- og velferdsteknologi legger til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger.
- Tillitsbaserte tjenester som gjør at eldre opplever forutsigbarhet i eget hjem, og har færre ansatte å forholde seg til.
- At de som jobber nærmest de eldre har rett kompetanse og får mer ansvar og tillit.
- Å utvikle tjenestene slik at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for det.
- Ivaretakelse av pårørendes rett til tilrettelagt informasjon og medvirkning sammen med brukeren/pasienten.
Arbeidet i Bo trygt hjemme-reformen skal ses i sammenheng med andre nasjonale satsinger, både pågående og nye.
Folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023), Helseberedskapsmeldingen Meld. St. 5 (2023–2024) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2027 ble omtalt som særlig relevante ved oppstart av reformarbeidet.
I juni la Regjeringen fram Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040. Ny demensplan 2030 er forventet over sommeren 2026.
Disse nasjonale reformene og strategiene understøtter målet om at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lengre, med god livskvalitet og bærekraftige tjenester.
I tillegg la Innovasjons- og samskapingsutvalget i mai fram sin utredning NOU 2026: 6 «Den nye velferdskommunen» i mai. Utvalget ble nedsatt som en oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen.
Se organisering av Bo trygt hjemme-reformen (PDF)
Fire innsatsområder
Reformen har i fire innsatsområder:
1. Levende lokalsamfunn
Aldersvennlige nærmiljøer skal fremme aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner. Tilgang til kultur, natur og inkluderende omgivelser er viktig.
2. Boligtilpasning og -planlegging
Flere eldre skal kunne bo trygt hjemme gjennom bedre tilgjengelighet og flere egnede boliger. Sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet skal reduseres.
3. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere
Legge til rette for trygge og kvalitetsmessige helse- og omsorgstjenester gjennom god bruk av personell som den viktigste ressursen.
4. Trygghet for brukere og støtte til pårørende
Styrke den felles helsetjenesten slik at alle får en trygg alderdom, med vekt på forebygging, aktivitet, kvalitet og støtte til pårørende.
Tverrsektorielt perspektiv
Bo trygt hjemme krever samordnet innsats fra en rekke aktører på ulike nivå og innenfor ulike sektorer, fra brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende, ansatte i tjenestene, lokalsamfunn og innbyggere, kommuneadministrasjonen, politikere, frivillige organisasjoner og næringsliv, helseforetak samt en rekke regionale og statlige aktører.
Reformen er rettet mot helse- og omsorgstjenesten, men også mot andre samfunnssektorer, som bolig, planlegging og lokalsamfunnsutvikling, transport og annen infrastruktur, utdanning og arbeid, med mer. Derfor står syv departementer og underliggende etater bak Bo trygt hjemme-reformen.
Planperiode 2024–2028
Reformen gjelder for perioden 2024–2028. Helsedirektoratet har det overordnede koordineringsansvaret, både mot kommunene og på tvers av etater. Det er utarbeidet en nasjonal gjennomføringsplan for arbeidet.
Eldreboligprogrammet
Eldreboligprogrammet er en del av Bo trygt hjemme-reformen. I korte trekk handler det om å stimulere til at flere eldre tar ansvar for og blir mer bevisste sin egen boligsituasjon. Tiltakene retter seg mot enkeltpersoner, kommuner og bransjeaktører og er delt inn i tre overordnede temaer:
- veiledning og planlegging
- planlegging av egen bosituasjon
- flere sosiale boformer
Husbanken har det overordnede ansvaret for å gjennomføre Eldreboligprogrammet, i tett samarbeid med andre aktører.
Du finner mer informasjon om “Eldreboligprogrammet” på Husbankens nettside.
Program for et aldersvennlig Norge 2030
Programmet er en del av Bo trygt hjemme-reformen. Programmet skal bidra til at det blir tatt grep nasjonalt, regionalt og lokalt for å skape et mer aldersvennlig samfunn.
Senteret for et aldersvennlig Norge skal gjennomføre programmet i samarbeid med andre aktører. Programmet er sortert under fem overordnede temaer:
- Meningsfulle møteplasser
- Aldersvennlig transport
- Mobilisering av seniorkrafta
- Samskaping og partnerskap
- Planlegging for en bedre alderdom
Du finner mer informasjon på nettsidene til Senteret for et aldersvennlig Norge.
Sentrale dokumenter
- Nasjonal gjennomføringsplan for Bo trygt hjemme-reformen - Helsedirektoratet (PDF)
- Stortingsmeldinga (regjeringen.no)
Forskning og kunnskap
Her samler og deler vi forskning og kunnskap som Helsedirektoratet enten har bestilt eller finansiert for å dekke behovet for oppdatert innsikt på sentrale fagområder i reformarbeidet.
Regjeringen har over flere år bevilget midler til kunnskapsutvikling om eldres helse, livskvalitet og utviklingen av aldersvennlige samfunn. Dette arbeidet har resultert i en rekke rapporter og utredninger som er relevante for de brede innsatsene i Bo trygt hjemme.
På Helsedirektoratets øvrige sider finnes også artikler og kunnskap som er relevant, bruk Søk-funksjonen for å finne det du leter etter.
Det vises også til aldersvennlig.no for ytterligere ressurser om aldersvennlig samfunnsutvikling.
Helsenorge.no har helseinformasjon og selvbetjeningsløsninger for befolkningen.
På nettsiden til Folkehelseinstituttet (FHI) finnes en temaside om eldres helse.
Relevante rapporter:
- Oppdatert håndbok i aldersvennlig stedsutvikling - Norske arkitekters landsforbund
- "Et godt sted å bli gammel" - En studie av aldring i rurale kommuner — Nordlandsforskning
- Kartlegging av transport for eldre
- Aldring i et samisk samfunn
- Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot hjemmeboende eldre, Senter for omsorgsforskning. Rapport nr. 2/2026
Oppgaver og oppdrag
«Eldreløftet» ble lansert av regjeringen sommeren 2025. Eldreløftet er en forsterket satsing og prioritering av enkelte områder innenfor Bo trygt hjemme. For 2026 retter dette seg mot bolig, bemanning og kvalitet, hørsel og aktivitet.
Nasjonalt: Samarbeid og styring på tvers av etater og sentrale aktører
For at den brede innsatsen på tvers av sektorer skal lykkes i Bo trygt hjemme, er det etablert tverretatlig styringsgruppe på nasjonalt nivå. Gruppen arbeider med videre utvikling av strategisk viktige områder.
Den tverretatlige gruppen består av ledere fra Helsedirektoratet, Husbanken, Distriktssenteret, Bufdir, Digitaliseringsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet/NAV, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og KS.
Regional samordning, veiledning og støtte
Statsforvalterne har ansvaret for regional koordinering av Bo trygt hjemme-arbeidet. Embetene får egne øremerkede midler og et eget årlig oppdragsbrev fra Helsedirektoratet med føringer og forventninger. Statsforvalterne har etablert en regional organisering, med et tett samarbeid med fylkeskommunen og Husbanken og KS regionalt. I tillegg har mange embeter også trukket andre regionale aktører inn i samarbeidet.
Embetene skal sørge for at den regionale oppfølgingen av Bo trygt hjemme er i tråd med de overordnede mål, føringer og forventninger som ligger i Bo trygt hjemme og andre tilgrensende, nasjonale satsinger. Alle embetene har oppnevnt en kontaktperson for arbeidet og statsforvalterne og Helsedirektoratet har tett kontakt.
Bolig og boligrådgivning
Boligens utforming og plassering er av stor betydning. Enkel tilgang til servicetilbud, transport og nødvendige tjenester er avgjørende for at flere kan bo lenger i egen bolig, opprettholde selvstendighet og delta aktivt i lokalsamfunnet. Utforming og plassering av boligen er også av stor betydning for kommunenes evne til å levere gode helse- og omsorgstjenester.
I arbeidet med Eldreboligprogrammet handler det i hovedsak om tiltak og løsninger for å fremskaffe egnede boliger for eldre. Det består av 15 konkrete tiltak fordelt på tre tiltakspakker som samlet skal bidra til å møte boligbehovene til en aldrende befolkning. Klikk her for å se tiltakene.
Kunnskap om mulighetene for å tilpasse boligen, og om hva som kjennetegner en egnet bolig, er viktige virkemidler. Dette kan bidra til at flere tar tidlige grep for å planlegge bosituasjonen sin i alderdommen.
Husbanken har økonomiske støtteordninger som også eldre kan benytte seg av for å tilrettelegge boligen sin.
I Bo trygt hjemme har vi flere oppgaver og tiltak knyttet til boligrådgivning og informasjon til innbyggere. I 2025 leverte vi, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, et forslag til løsning for et nasjonalt digitalt visningshjem. Husbanken arbeidet også med utvikling av en nasjonal veiledningsordning som skal ses i sammenheng med forslaget til digitalt visningshjem. Videre arbeid avhenger av Helse- og omsorgsdepartementets beslutning om eventuell videreutvikling og spredning av de foreslåtte løsningene.
Meningsfulle møteplasser for fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter
For at eldre skal bo lenger i eget hjem, er sosial kontakt med andre mennesker viktig. I arbeidet legges det stor vekt på at eldre skal få dekket behovet for fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter. Her er både formelle møteplasser f.eks. i regi av kommuner og frivillige organisasjoner viktige, men også de uformelle møteplassene som oppstår gjennom god stedsplanlegging og tilrettelegging av uteområder, torg og rekreasjonsområder.
Gjennom Program for et aldersvennlig Norge 2030 arbeider vi blant annet med meningsfulle møteplasser, aldersvennlig transport og mobilisering av eldre som ressurser i lokalsamfunnene. Å spre kunnskap, dele eksempler og erfaringer er viktige tiltak som formidles gjennom nettverket av aldersvennlige kommuner og i godt samarbeid med KS.
I dette arbeidet er frivillighetens bidrag viktig. Helsedirektoratet har inngått intensjonsavtale med, og gir tilskudd til Norges Frivilligsentraler som bidrar til at frivilligsentraler over hele landet fremmer frivillig innsats, skaper åpne møteplasser i sine lokalsamfunn og bygger bro mellom kommuner og frivillig sektor.
Lenke til Norges Frivilligsentraler: Om frivilligsentraler
I statsbudsjettet for 2026 lanserte Regjeringen en ny tilskuddsordning på 70 millioner kroner til aktivitetstilbud for og av eldre. Ordningen er en del av Eldreløftet og skal bidra til å oppfylle aktivitetsgarantien i Bo trygt hjemme-reformen.
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.
Før sommeren 2026 etablerte Regjeringen Partnerskapet for eldrekraften. Sammen med frivilligheten og KS vil regjeringen mobilisere flere eldre til å ta del i viktige samfunnsoppgaver.
Helsedirektoratet v/ programmet for Bo trygt hjemme skal bidra inn i det administrative arbeidet i partnerskapet.
Tilstrekkelig kompetanse og god nok kvalitet i tjenesten til eldre og deres pårørende
Et av hovedmålene med Bo trygt hjemme er å bidra til at alle som trenger det får tilgang til gode og trygge tjenester, gjennom mer effektiv bruk av personell og de samlede ressursene. Innsatsområdene “Kompetente og myndiggjorte medarbeidere” og “Trygghet for brukerne og støtte til pårørende” handler om kompetanse og kvalitet i tjenestene. Målet er at brukere får trygge tjenester med vekt på forebyggende og aktivitetsfremmende tiltak, samtidig som pårørende får nødvendig støtte. Arbeidet med kompetanse omfatter både tiltak som er en del av Bo trygt hjemme-reformen og ellers mange tiltak som ligger under andre nasjonale satsinger i regi av Helsedirektoratet, KS og andre aktører. Disse tiltakene skal ses i sammenheng med Bo trygt hjemme.
I 2026 videreføres oppgaver og oppdrag knyttet til oppfølging av reformens innsatsområder “Kompetente og myndiggjorte medarbeidere” og “Trygghet for brukerne og støtte til pårørende”. Områder som videreføres fra 2025:
- Forebygging i helse- og omsorgstjenesten
- Kunnskap om kvalitet i tjenesten til eldre (Eldrebarometeret)
- Arbeidet med gode vedtaksprosesser og utredning av muligheten for å bruke Helsenorge til å melde behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.
- I tillegg skal det utarbeides og tilgjengeliggjøres bedre informasjon om tildelingsprosessen på Helsenorge.
- Bistand i kommunal planlegging av helse- og omsorgstjenester
- Nasjonal aktivitetsgaranti og forvaltning av tilskuddsordningen "Aktivitetstiltak for eldre"
- Sansetap ivaretas bl.a. gjennom satsingen innenfor Eldreløftet
I særskilte oppdrag om oppfølging av Bo trygt hjemme for 2026 inngår:
- Oppfølging av tidligere arbeid med forebyggende tiltak til hjemmeboende eldre (forebyggende hjemmebesøk), se rapport her.
- Spredning av eksempler og modeller for klinisk ernæringsfysiolog i omsorgstjenestene til kommunene
- Pårørendearbeid
- Oppfølging av arbeid med felles vurdering av eldre med skrøpelighet
- Oppgaver knyttet til Partnerskapet for eldrekraften
I tillegg jobber Helsedirektoratet med oppdrag knyttet til evaluering og videreføring av kompetanseløft og demensplan. Det er også gitt oppdrag i tilknytning til Nasjonal helse- og samhandlingsplan om rammeverk for en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste, utskrivningsklare pasienter og skrøpelige eldre. Rammeverket for ledelse og kvalitetsforbedring er også helt sentralt i arbeidet for kvalitet i tjenestene til eldre.
For mer informasjon om arbeid med kompetanse, kvalitet i tjenesten til eldre og pårørendestrategien, se:
- Rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet - Helsedirektoratet
- Kompetanseløft 2025 - Helsedirektoratet
- Eldrebarometeret - Helsedirektoratet
- Pårørende - Helsedirektoratet
- Sykehjem og hjemmetjenester - Helsedirektoratet
- Demens - Helsedirektoratet
Evaluering
OsloMet har fått i oppdrag å evaluere Bo trygt hjemme reformen og gjennomfører arbeidet som en kombinert prosess- og resultatevaluering. De skal følge arbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og undersøke om organisering, tiltak og gjennomføring er egnet til å realisere målene med reformen.
Stortingsmeldingen om Bo trygt hjemme har fastsatt/satt opp følgende resultatmål for reformen:
- Levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner.
- At flere skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø.
- Informasjon om hvordan man kan gjøre egen bolig aldersvennlig er lett tilgjengelig og kjent for innbyggerne i alle kommunene.
- Økt bruk av helse- og velferdsteknologi legger til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger.
- Tillitsbaserte tjenester som gjør at eldre opplever forutsigbarhet i eget hjem, og har færre ansatte å forholde seg til.
- At de som jobber nærmest de eldre har rett kompetanse, og får mer ansvar og tillit.
- Å utvikle tjenestene slik at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for det.
- Ivaretakelse av pårørendes rett til tilrettelagt informasjon og medvirkning sammen med brukeren/pasienten. Evalueringen skal svare på om målene med Bo trygt hjemme blir realisert i løpet av reformperioden, hvordan reformen gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og om organisering, prioriterte innsatser og gjennomføring av tiltak bidrar til å nå disse målene.
Per juni 2026 har OsloMet levert en «underveisrapport» som del av oppdraget.
De tre forskningsspørsmålene som lå til grunn var:
- Hvordan er arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen organisert på nasjonalt og regionalt nivå?
- Hvordan bidrar denne organiseringen til vertikal og horisontal koordinering av omstillingsarbeidet?
- Hvordan hemmer eller fremmer nasjonale styringsverktøy vertikal og horisontal koordinering?
Denne første rapporten går ikke inn på de spesifikke tiltakene i reformen, men analyserer hvordan og i hvilken grad de nasjonale og regionale samordningsarenaene bidrar til koordinering av styringssignaler og -verktøy innen ulike samfunns- og tjenesteområder.
Helsedirektoratet jobber nå med oppfølging og justeringer som kan bidra til enda bedre samordning i arbeidet med å realisere reformens målsettinger.
Nyhetsbrev
Tidligere nyhetsbrev
