Dette faktaarket er et støttedokument under Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen) som forvaltes av Styringsgruppen for Normen etter Normens forvaltningsmodell. Se mer på www.normen.no
Tema for faktaarket
Faktaarket gir anbefalinger om hvordan opplysninger om trusselutsatte personer bør behandles i helsesektoren.
Som trusselutsatte regnes her personer som har innvilget adressesperre i folkeregisteret. Adressesperre innvilges for trusselutsatte personer, dvs. personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Typiske eksempler er vitner, informanter og personer som har blitt eller er utsatt for vold og trusler.
Dette faktaarket gir også en forklaring på hva adressesperre i folkeregisteret innebærer.
Faktaarket skal bidra til at helse- og omsorgssektoren opprettholder beskyttelse for trusselutsatte ved at:
- Virksomheter, helsepersonell og øvrige ansatte forholder seg til beslutningen om adressesperre på riktig måte.
- Det klargjøres hvilke krav som skal stilles til systemer som behandler adresse eller andre geolokaliserende opplysninger.
- Virksomheter forstår sitt ansvar for å ha systemer som sikrer riktig oppfølging og bruk av fastsatt adressesperre.
Dette faktaarket omtaler ikke sektorbegrensede løsninger for å ivareta beskyttelse av personer, som skjult adresse i henhold til barnevernsloven § 7-2. Skjult adresse etter barnevernsloven leder ikke uten videre til vedtak om adressesperre i folkeregisteret etter folkeregisterloven, jevnfør beskyttelsesinstruksen.
Dette faktaarket omtaler heller ikke andre behov for å hindre spredning av adresseopplysninger, som at adressen skal omfattes av taushetsplikt. Derfor avgrenses det mot folkeregisterets merking av adresser som klientadresser etter § 9-1 i folkeregisterloven, som normalt gjelder personer med bosted i fengsel eller på institusjoner innenfor rustjenester og psykiatri, og hjem for personer med psykisk utviklingshemming. Personer som melder flytting til slike institusjoner, får angitt adressen i folkeregistrert som «klientadresse».
I forbindelse med modernisering av folkeregisteret ble persontjeneste (nhn.no) (PREG) erstattet av ny persontjeneste – helsesektorens nye sektorkopi for bruk av folkeregisteropplysninger. Faktaarket er oppdatert for å ta hensyn til denne endringen. Begrepet «persontjenesten» brukes gjennomgående, og omfatter også de virksomhetene som ennå ikke har integrert sine EPJ-systemer mot persontjenesten.
Dette faktaarket er spesielt relevant for
Målgruppen for faktaarket er virksomheter som har pasienter, brukere eller ansatte med sperret adresse.
Hver virksomhet i helse- og omsorgssektoren må fastsette og følge egne rutiner og prosedyrer for bruk av folkeregisteropplysninger som har til hensikt å beskytte enkeltpersoner. Kripos har et tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren og kan bistå og gi råd i aktuelle spørsmål.
Krav i gjeldende versjon av Normen
Faktaarket gjelder blant annet følgende kapitler i Normen:
Relevante lov- og forskriftsbestemmelser, standarder og andre rammeverk
Følgende lov- og forskriftsbestemmelser, standarder og andre rammeverk er spesielt relevante for faktaarket:
- Instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter (beskyttelsesinstruksen) (lovdata.no)
- Behandling av opplysninger om personer med adressesperre – Veileder fra Kripos (politiet.no) Målgruppen for dokumentet er offentlige og private aktører som leverer tjenester til fysiske personer.
