4. Behandling av sarkom

Behandling av sarkom er kompleks og kan innebære kombinasjoner av kirurgi, medikamentell behandling og strålebehandling. Behandlingen er detaljert beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sarkom.

Behandlingen kan ha kurativ, livsforlengende eller symptomlindrende/symptomforebyggende siktemål.

Primær behandling av sarkom følger oftest internasjonale behandlingsprotokoller. De fleste pasienter med høygradig malignt sarkom trenger multimodal behandling – en kombinasjon av to eller flere behandlingsmodaliteter som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling.

For nærmere omtale, se nasjonalt handlingsprogram.

Multimodal behandling tar ofte flere måneder. I denne tiden kan pasienten ha mange sykehusopphold ved flere avdelinger og flere sykehus. Dette stiller store krav til kontinuiteten i støttebehandlingen. Før behandlingen iverksettes bør pasienten ha samtale med spesialsykepleier og fysioterapeut for informasjon om forberedelsestiltak, nødvendige prosedyrer, forventet forløp av behandlingen og mulige bivirkninger med fokus på praktisk informasjon. Smerteteamet kobles inn ved behov. Er nødvendig behandling forbundet med vesentlig funksjonstap, for eksempel ved planlagt ekstremitetsamputasjon, skal støtteapparatet i kommunen kontaktes.

Intensiv kjemoterapi kan påvirke fruktbarheten hos unge pasienter. Disse pasientene skal gis informasjon om mulighet for nedfrysning av sæd eller eggstokkvev, og alle nødvendige tiltak skal koordineres.

Kontinuiteten i støttebehandlingen ivaretas gjennom hele behandlingsforløpet. Arbeidet med kartlegging og iverksetting av psykososiale støttetiltak som ble startet under utredningen kontinueres og evalueres fortløpende. Kontinuiteten i støttebehandlingen ved overflytning av pasienter mellom sykehusavdelinger og mellom sykehus og primærhelsetjeneste sikres.

Pårørendes behov for informasjon imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Utredning og behandling av pasienter med sarkom gjøres på sarkomsentrene. Det er to sentre for bensarkomer, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, og fire sarkomsentre for bløtvevssarkomer:

• Universitetssykehuset i Nord Norge
• St. Olavs Hospital
• Haukeland universitetssykehus
• Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet

Sarkom i ben og i bløtvev på ekstremiteter og trunkus ivaretas primært av ortopediske avdelinger på sarkomsentre. Retroperitonealt, abdominalt og gynekologisk sarkom ivaretas av dedikerte gastrokirurgiske og gynekologiske avdelinger med organisasjon, kompetanse og fasiliteter som tilsvarer sarkomsentre. Ved behov for neoadjuvant/adjuvant behandling, eller ved utbredte metastaser, ivaretas pasienten av onkologer med spesiell kompetanse i sarkombehandling.

I enkelte spesielle tilfeller kan sarkompasienter bli ivaretatt av barne-, nevrokirurgiske- eller øre-/nese-/halsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsentre.

Før behandlingsstart gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelle pårørende om sykdommen, de planlagte undersøkelsene og behandling, mulige bivirkninger og hvilken risiko som foreligger for slike. Det gis informasjon om målet med behandlingen. Det informeres om eventuelle andre behandlingsmuligheter, og om konsekvensene om pasienten avslår den anbefalte behandlingen.

Mange sarkompasienter inngår i onkologiske behandlingsprotokoller eller studier. Samtykke til inkludering i klinisk studie må være skriftlig.

Bivirkninger og komplikasjoner oppstår oftest i hjemmet, og pasient og pårørende informeres om hvordan slike situasjoner skal håndteres. De bør kjenne til når de skal henvende seg til fastlegen eller lokalsykehuset, og når de skal kontakte sarkomsenteret. Ved tvil skal forløpskoordinator kontaktes.

Ved avslutning av primærbehandlingen informeres pasienten om hvilke rehabiliteringstiltak som er planlagt, når disse starter og hvem som er kontaktperson.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

Rehabilitering begynner mens pasienten er i behandling. Fysioterapeuter og ergoterapeuter ved de respektive avdelinger har en sentral rolle. Pasienter med ekstremitetsamputasjoner starter med protesetilpasning mens de fortsatt er inneliggende. Pasienter som får stomi, har samtale med stomisykepleier før utskrivelse. Det settes opp en plan for hvordan daglige aktiviteter, arbeid og sportslige aktiviteter kan gjenopptas. Ved større ortopediske operasjoner eller ved amputasjoner, henvises pasienten til rehabiliteringssykehus eller rehabiliteringsavdeling.Det kan også være aktuelt med rehabiliteringsopphold for pasienter som har fått annen behandling.

Det planlegges nødvendige tiltak på pasientenes hjemsted før pasienter reiser hjem. Det gjelder spesielt pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av behandling. Fysioterapeut og ergoterapeut i pasientenes hjemkommune kontaktes i god tid og nødvendige hjelpetiltak iverksettes. Behov for hjelpemidler kartlegges, og hjelpemidlene skal være på plass før pasientenes hjemreise.

Hvis det er påvist kreft og besluttet hvilken behandling pasienten skal ha, settes pasienten opp til behandling innen maksimalt anbefalte forløpstider. 

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no: 

Start behandling (fhi.no)

Pasientutsatt oppstart av behandling (fhi.no)

Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere hendelse X Avslutning av pakkeforløp.

Avslutte pakkeforløp (fhi.no)