Alle barn og unge skal ha enkel tilgang til psykisk helsehjelp i sin hjemkommune. Kommunen har ansvar for å tilby tidlig hjelp og behandling til innbyggere som opplever psykiske utfordringer, rusproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser.
Hvorfor skal kommunene etablere kunnskapsbaserte, lavterskel psykiske helsetjenester til barn og unge?
Stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske plager, og kommunene spiller en nøkkelrolle i å møte disse utfordringene tidlig. Ved å etablere gode psykiske helsetjenester kan kommunen bidra til at barn, unge og familier får rask og tilpasset hjelp, noe som styrker mestring, livskvalitet og deltakelse i skole og hverdagsliv. Tidlig innsats er ikke bare viktig for den enkelte – det kan også forebygge mer alvorlige og kostnadskrevende forløp senere.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) løfter fram etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud som et sentralt tiltak for å gjøre hjelpen mer tilgjengelig der barn og unge lever sine liv. Slike tjenester gjør det mulig å gi rask hjelp uten henvisning, fange opp utfordringer tidlig og redusere behovet for mer omfattende behandling. For kommunene innebærer dette en mulighet til å bruke ressursene mer effektivt gjennom forebygging og tidlig innsats.
Samtidig bidrar kommunale lavterskeltilbud til å tette gapet mellom helsestasjon- og skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (BUP), særlig for barn og unge med milde og moderate plager. Riksrevisjonens undersøkelse fra april 2026 viser at det i dag er betydelige variasjoner i tilbudet, og at mange ikke får hjelp i tide. Ved å styrke egne tjenester kan kommunene bidra til mer sammenhengende pasientforløp og sikre likeverdige tjenester til barn og unge – uavhengig av hvor de bor.
Å satse på kunnskapsbaserte, lavterskel psykiske helsetjenester er dermed både en investering i barn og unges oppvekst og i bærekraftige kommunale tjenester.
Kommunens lovfestede ansvar for psykiske helsetjenester
Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven et ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette såkalte sørge-for-ansvaret omfatter også tjenester knyttet til psykisk helse og rusmiddelproblemer.
Selv om psykisk helsetjeneste ikke er uttrykkelig listet opp som en egen tjeneste i lovens opplisting, fremgår det av lovens forarbeider at slike tjenester inngår som en del av kommunens plikter.
Ansvaret gjelder alle aldersgrupper. Det innebærer at kommunene skal sikre et likeverdig tilbud til personer med somatiske, psykiske og rusrelaterte utfordringer – både barn, unge og voksne.
Eksempler fra kommuner
Det er nyttig å se til erfaringer fra andre kommuner når man utvikler og etablerer et psykisk helsetilbud til barn og unge. Dette kan gi innsikt i hva som fungerer godt i praksis, bidra til å unngå vanlige fallgruver og gi konkrete eksempler på hvordan tjenester kan organiseres og tilpasses lokale behov. Å lære av andres erfaringer kan gjøre arbeidet mer effektivt og bidra til å utvikle et bedre og mer treffsikkert tilbud.
Forankring og etablering
Mange kommuner skal i gang med å etablere psykisk helsetjeneste for barn og unge. Hva er viktig å tenke på i den prosessen? Hvordan skal man gå frem for å forankre tjenesten i kommunens planer? Hvor skal tjenesten forankres i kommunens organisasjonskart? Under presenteres to kommuners erfaringer med å forankre og etablere psykisk helsetjeneste:
- Direktelenke til webinar med innslag fra Kommunedirektør Kristin Wangen, Orkland kommune (ca 9 minutter) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med innslag fra Kommunedirektør Berit Hannasvik, Averøy kommune (ca 9 minutter) (brightcove.com)
Kommunen bør forankre arbeidet med psykisk helse for barn og unge i ledelse og planverk, og sikre tydelig ansvar, tilstrekkelige ressurser og relevant kompetanse. Dette forutsetter også tydelig politisk og administrativ støtte over tid. God forankring gjør det enklere å utvikle helhetlige og koordinerte tjenester som gir barn og unge et tilgjengelig og sammenhengende tilbud.
Organisering
Kommunene står fritt til å organisere psykisk helsetjeneste for barn, unge og familier ut fra lokale forutsetninger og behov. Den tilpasses kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi, og kan organiseres som en egen enhet, som et team eller på annen måte som passer for kommunen. I webinaret presenterer tre kommuner fra ulike deler av landet sin tjeneste, og vi får innblikk i hvordan kommuner med ulik størrelse har organisert dette:
- Direktelenke til webinar med innslag fra Lillestrøm kommune (ca 14 min) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med innslag fra Værnesregionen (ca 9,5 min) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med innslag fra Sunnfjord kommune (ca 15 min) (brightcove.com)
Innhold
Psykisk helsetjeneste til barn og unge inneholder kartlegging, oppfølging og behandling av psykiske helseutfordringer. Tjenesten bør være lett tilgjengelig, tverrfaglig og samordnet med andre relevante tjenester, slik at barn og unge får helhetlig og tilpasset hjelp. Under presenterer tre kommuner/bydeler sitt arbeid med utvikling av innhold i psykisk helsetjeneste for barn og unge:
- Direktelenke til webinar med Bydel Nordstrand, Oslo kommune (ca 10 min) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med Tromsø kommune (ca 7,5 min) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med Trondheim kommune (ca 11 min) (brightcove.com)
Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten
Mange barn og unge med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer og deres foreldre har behov for hjelp både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I psykisk helsearbeid for barn og unge er det viktig med godt samarbeid både på system og individnivå.
Samarbeid på systemnivå
Det overordnede samarbeidet er regulert gjennom lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak, og utvikles innenfor rammene av helsefellesskapene. Helsefellesskapene bidrar til et mer strukturert og forpliktende samarbeid, med bedre samordning av tjenester, tydeligere ansvarsfordeling og mer helhetlige pasientforløp for barn og unge.
I webinar forklarer Øystein Berg Winsnes fra Helsefellesskapet i Nordre Trøndelag om deres arbeid med å få til et systematisk samarbeid mellom kommunene og foretakene i sin region. Prosjektet heter Samhandling om helhetlige tjenester for barn og unge i Nord-Trøndelag.
Det lokale samarbeidet skjer mellom kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Kommunen har ansvar for å sikre en helhetlig og koordinert kartlegging før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Fastlege, psykolog i kommunen og barnevernsleder har henvisningsrett til BUP, og henvisninger bør utformes i tråd med Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge. I webinar presenteres også Hva nå-modellen i Helse Fonna regionen, som er et eksempel på hvordan det lokale samarbeidet mellom en BUP og tilhørende kommuner kan se ut.
- Direktelenke til webinar med innslag fra Øystein Berg Winsnes fra Helsefellesskapet i Nordre Trøndelag (ca 11,5 min) (brightcove.com)
- Direktelenke til webinar med Siv Marie Øyjord og Marit Elisabeth Ness i Helse Fonna regionen (ca 10,5 min) (brightcove.com)
Støtte til kommunene
Gjennom regionale nettverkssamlinger som organiseres av statsforvaltere og kompetansesentre kan kommunen få hjelp til å komme i gang, dele erfaringer og finne løsninger som fungerer lokalt. Helsedirektoratet har ansvar for å følge opp arbeidet nasjonalt, i samarbeid med en egen gruppe som bidrar til felles retning og lik støtte til kommunene.
Kommunene kan også søke tilskudd til å utvikle og tilpasse lavterskeltilbud, slik at flere barn og unge får rask og riktig hjelp (frist 1.april). Linke til tilskuddsordningen: Utvikling, etablering og tilpasning av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet.
Webinarer i sin helhet
Målgruppe for webinarene er ledere på administrativt og politisk nivå samt aktuelle fagpersoner. Webinarene gir en gjennomgang av sentrale deler av nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge, og setter kommunale eksempler i sammenheng med veilederens anbefalinger. Disse webinarene er de samme som det lenkes til i punktene over.
Andre aktuelle veiledere og føringer
Kommunens psykiske helsetjeneste for barn og unge er sentral for å oppfylle kommunens ansvar beskrevet i flere aktuelle veileder og føringer.
- Nasjonalt forløp for barnevern
- Pasientforløp psykiske lidelser – barn og unge
- Nasjonal veileder Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
- Psykisk helse- og rusarbeid for voksne
- Rundskriv I-4/2017 – krav til dokumentasjon og diagnostisering ved lavterskeltilbud (regjeringen.no).
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, ta kontakt med:
-
Kontaktperson
Turid Moseid
Prosjektleder, Avdeling for barne- og ungdomshelse
-
Kontaktperson
Inngunn Lande Larsen
Seniorrådgiver, Avdeling for barne- og ungdomshelse
