Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
5:2 Veileder skal vurdere kompetanse hos LIS knyttet til alle læringsmål (både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål)
Gjennom å tilby kurs i medisinsk pedagogikk og veiledning til de som skal veilede LIS, vil veiledere få en innføring i vurderingsformer og ulike verktøy som kan brukes. Se kapittel 6 for mer informasjon om kurs i medisinsk pedagogikk og veiledning. Deltakelse i etterutdanning vil også bidra til at veileder vedlikeholder og utvikler denne kompetansen.
Det kan oppleves utfordrende å etablere en trygg relasjon til LIS når man som veileder både skal vurdere kompetanse og veilede. Det anbefales derfor at temaer som kompetansebasert medisinsk utdannelse, individuell utdanningsplan, vurderingsformer og ivaretakelse av transparens og åpenhet blir tatt opp allerede på første veiledningsmøte med LIS, se også råd 5 i kapittel 4. I forbindelse med planlegging av videre veiledningsmøter i spesialiseringsforløpet er tydeliggjøring av hvilke læringsmål og læringsaktiviteter som er relevante og som skal vurderes av veileder betydningsfullt.
Veileder har som oppgave, sammen med LIS, å følge med på og sørge for at LIS får en sluttvurdering av læringsmål (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Leder i helseforetakene, kommunene og eventuelt andre offentlige og private arbeidsgivere med ansatt LIS har imidlertid ansvar for arbeidet med sluttvurdering av læringsmål. Noen ganger vil dokumenterte læringsaktiviteter og gjennomført veiledning være tilstrekkelig som grunnlag for leder. Ved mer sammensatte læringsmål vil det være nødvendig å foreta en helhetsvurdering i en veiledningstime, innhente relevant informasjon fra supervisør(er), gruppeveiledere og andre relevante medarbeidere eller at leder avholder et vurderingskollegium. Se også råd 7 og råd 8 i kapittel 3.
Vurdering er en integrert del av veiledningsarbeidet (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Veileder vurderer alle relevante læringsmål underveis i læringsprosessen, men ansvaret for sluttvurdering og godkjenning av læringsmål er lagt til leder (Spesialistforskriften §26). Se ogsåråd 7 i kapittel 3.
I første rekke brukes selve veiledningstimene som grunnlag for vurdering av LIS, men det er også betydningsfullt at veileder har løpende dialog med supervisører, og eventuelt gruppeveileder og andre relevante medarbeidere for å danne seg et bilde av kompetanse og progresjon hos LIS (Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering). Se også råd 1 i kapittel 4.
Referanser
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019(Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Anbefalt litteratur
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Siste faglige endring: 30. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). 5:2 Veileder skal vurdere kompetanse hos LIS knyttet til alle læringsmål (både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. juni 2021, lest 11. oktober 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/innhold-i-veiledningen/5-2-veileder-skal-vurdere-kompetanse-hos-lis-knyttet-til-alle-laeringsmal-bade-fagspesifikke-laeringsmal-og-felles-kompetansemal