6. Veilederutvikling
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
Grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning som har som målsetting å gi deltakerne ferdigheter i og kunnskap om bruk av læringsfremmende kommunikasjon, individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon og kompetansevurdering.
Det er en fordel om kurset går over to hele dager (15 timer), enten sammenhengende eller med mulighet for egentrening og refleksjon mellom kursdagene. Læringsfremmende kommunikasjon fremmer refleksjon og utvikling. Således er det betydningsfullt at kurset inneholder minst 50% aktiviserende undervisning og konkret trening på kommunikasjonsferdigheter. Det er viktig at kursdeltakerne blir vurdert i henhold til læringsmål for veiledning og kommunikasjon og at de får tilbakemeldinger på hvordan de veileder i klinisk praksis. Det kan være fornuftig om kurskomiteen består av minst èn lege, og et veilederkurs anbefales ikke å ha mer enn 25 deltakere. Det er gunstig dersom trening på praktiske ferdigheter kan foregå i mindre grupper på maks 8 deltakere med minimum èn kurslærer. Det er mulig å etablere et samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å få på plass et godt kurstilbud som imøtekommer etterspørselen.
Der det er aktuelt anbefales det at utdanningsvirksomheter og kurskomiteer etablerer kontakt med de som har ansvar for veiledning for medisinstudenter ved Det medisinske fakultet eller lignende. Samordning av veilederutdanning for veiledning av medisinstudenter og veiledning av LIS kan bidra til mer helhetlige utdanningsløp og ha positive effekter for både veiledere og de som skal veiledes (medisinstudenter og LIS).
Anbefalt læringsutbytte av grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning
Kunnskaper
- På generelt grunnlag kunne drøfte det teoretiske grunnlaget for veiledning
- Forstå prinsipper og forutsetning for veiledning, herunder trygghet, makt og respekt
- Grunnleggende kunnskap om forskjellen mellom veiledning og supervisjon
- Kunne drøfte betydningen av relasjon og kommunikasjon i et veiledningsperspektiv
- Kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter
- Kunnskap om forskjellen mellom formativ og summativ vurdering
- Kunnskap om nytten av å bruke sjekklister og observasjonsverktøy i veiledningsmøter
Ferdigheter
- Kunne planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper
- Kunne tilrettelegge veiledning i samsvar med aktuelle læringsaktiviteter og læringsmål, og tilpasset LIS-ens læreforutsetninger
- Kunne strukturere veiledning
- Kunne gi læringsfremmende tilbakemeldinger og sluttvurdering
- Kunne forstå rollen og bidra i et vurderingskollegium
- Kunne reflektere systematisk, kritisk og etisk over egen veilederpraksis
Etterutdanningstilbud
Etterutdanningstilbud kan eksempelvis være simulering, veiledning på veiledning og veiledernettverk. Veiledning på veiledning bidrar til bevisstgjøring på funksjon, rolle og kommunikasjonsferdigheter. Det kan foregå som individuell veiledning eller som gruppeveiledning. Hensikten med veiledernettverk er blant annet å lære av hverandres erfaringer i forhold til veilederrollen og veilederoppgavene samt at bidra til økt kunnskap om endringer i LIS-utdannelsen.
Den nye LIS-utdanningen er en kompetansebasert medisinsk utdannelse og veilederen har fått en fremtredende rolle. Veileder skal fremme refleksjon, gi råd, følge med på kompetanseutviklingen og forberede godkjenning av læringsmål, både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Veilederrollen har blitt mer krevende enn før og behov for veilederkompetanse har økt. Som en del av den forskriftsfestede felles kompetansemodulen Kommunikasjon inngår læringsmål FKM-LM-20 som innebærer at LIS 3 skal ha oppnådd gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. Helsedirektoratet anbefaler veiledningskurs som læringsaktivitet (Helsedirektoratet, 2019). Se også kapittel 4 som omhandler veileders rolle og oppgaver i veiledningen.
I henhold til spesialistforskriften skal de regionale helseforetakene sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister blir dekket (Spesialistforskriften § 4). Det innebærer blant annet at det er opprettet fire regionale utdanningskontor (RegUt) som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter. RegUt-ene har en viktig rolle i å utvikle og tilby grunn- og etterutdanning for veiledere i godkjente utdanningsvirksomheter, og for at LIS 3 skal få tilbud om kurs slik at FKM-LM-20 kan oppnås (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer).
Fylkesmannen får årlig oppdrag om å tilby grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning for leger i kommunehelsetjenesten som skal veilede LIS 1. Det er de registrerte utdanningsvirksomhetene, eksempelvis kommune, direktorat eller bedriftshelsetjeneste, sitt ansvar å sørge for at de som skal veilede LIS 3 i ASA-spesialitetene får tilbud om kurs for å oppnå nødvendig veilederkompetanse (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Videre har de registrerte utdanningsvirksomhetene ansvar for å tilby LIS 3 kurs eller tilsvarende slik at FKM-LM-20 kan oppnås (Helsedirektoratet, 2019). ALIS-kontorene skal bistå kommunene med å få etablert kurstilbud slik at veilederkompetanse oppnås.
Referanser
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet. (13 11 2019) Autorisasjon og spesialistutdanning/ Spesialistutdanning for leger/Læringsmål og læringsaktiviteter.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Bakgrunnsdokumenter
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2016). Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold IS-2079-3. Oslo: Trykksaksekspedisjonen.
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Mandat for regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) (17 10 2018). Versjon 4.0. Fra Koordinerende RegUt HV/Ansgar Berg.
Anbefalt Litteratur
Dornan T, Mann KV, Scherpbier AJ, et al. (2011) Medical education: theory and practice. Toronto: Elsevier Health Sciences.
Farkas AH, Allenbaugh J, Bonifacino E, et al. Mentorship of US Medical Students: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine 2019;34(11):2602-09. doi: 10.1007/s11606-019-05256-4.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Rø, K. I., Djerv, L., Boye, T. B., & Ekeberg, Ø. (2018). Gruppeveiledning–et udekket behov hos leger i spesialisering. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Swanwick T. (2014) Understanding medical education: evidence, theory and practice. (2nd ed.). UK: John Wiley & Sons, Ltd.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
Det er en fordel om omfanget på utdanningen er minimum 2 + 2 dager (15 timer +15 timer) med mulighet for egentrening og refleksjon mellom samlingene. Et godt utdanningstilbud krever at fagpersoner som leder utdanningen har god kompetanse i veiledning, supervisjon, vurdering, undervisning, kommunikasjon og pedagogisk metode. Det anbefales at utdanningen er praksisnær og at leger er med i ledelsen. Det er gunstig om deltakerne får trening i ulike undervisningsformer. Det er fornuftig å bruke tid på å trene struktur, nøyaktighet i observasjon og prinsipper for læringsfremmende tilbakemelding. Deltakerne kan få praktiske verktøy, for eksempel lysbilder og forslag til kursprogram, som vil være til hjelp når de skal bygge opp Grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning lokalt. Et eksempel på et allerede eksisterende utdanningstilbud er Train the Trainer (TTT) programmet som arrangeres i regi av RegUt Helse Sør-Øst (Gulbrandsen et al., 2020).
Det anbefales at utdanning for leger som er kursledere for Grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning gir læringsutbytte i form av:
Kunnskaper
- Kunnskap om det teoretiske grunnlaget for veiledning
- Forstå prinsipper, forutsetning og betydningen av rammeverk for veiledning, herunder trygghet, makt og respekt
- Grunnleggende kunnskap om forskjellen mellom veiledning og supervisjon
- God kunnskap om betydningen av relasjon og kommunikasjon i et veiledningsperspektiv
- Kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter
- Inngående kunnskap om forskjellen mellom formativ og summativ vurdering
- God kunnskap om nytten av å bruke sjekklister og observasjonsverktøy i veiledningsmøter
- Kunnskap om læringsformer og undervisningsformer
Ferdigheter
- Kunne planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper
- Kunne tilrettelegge veiledning i samsvar med aktuelle læringsaktiviteter og læringsmål, og tilpasset LIS-ens læreforutsetninger
- Kunne strukturere veiledning
- Kunne gi læringsfremmende tilbakemeldinger og sluttvurdering
- Kunne forstå rollen og bidra i et vurderingskollegium
- Kunne reflektere systematisk, kritisk og etisk over egen veilederpraksis
- Kunne ta i bruk ulike undervisningsformer og kunne veksle mellom disse
For at spesialistforskriftens krav til opplæring i klinisk kommunikasjon, veiledning og supervisjon skal oppfylles kreves det at fagpersoner, som skal undervise kursholdere i utdanningsvirksomheter, har nødvendig kompetanse som gjør dem trygge i rollen og til gode undervisere. Målsettingen med utdanningen er at deltakerne skal kunne undervise kollegaer i individuell veiledning, gruppeveiledning, supervisjon, kompetansevurdering og læringsfremmende kommunikasjon. Utdanningen er et viktig bidrag for å sikre en samordnet og harmonisert spesialistutdanning i hele landet.
Referanser
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Gulbrandsen, P., Hyldmo, I., Fossum, I. S., Seip, B., Øyen, L. A., & Owen, T. (2020). En effektiv og trygg vei til bedre spesialistutdanning i sykehus?. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Bakgrunnsdokumenter
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2019). Nasjonal veileder. Kompetansevurdering av leger i spesialisering.
Anbefalt Litteratur
Farkas AH, Allenbaugh J, Bonifacino E, et al. Mentorship of US Medical Students: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine 2019;34(11):2602-09. doi: 10.1007/s11606-019-05256-4.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Swanwick T. (2014) Understanding medical education: evidence, theory and practice. (2nd ed.). UK: John Wiley & Sons, Ltd.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
Veilederen bør senest i løpet av sitt første år som veileder delta på grunnkurs i medisinsk pedagogikk og veiledning, med mindre dette allerede har vært en del av deres spesialistutdannelse/ tidligere veilederkurs. Det anbefales likevel at alle individuelle veiledere gjennomfører kurs etter ny LIS-modell ettersom det er få som har tilstrekkelig vurderingskompetanse.
Vedlikehold og utvikling av kunnskap bør ivaretas ved at det legges til rette for at veilederen kan delta i etterutdanning.
Dersom registrert utdanningsvirksomhet har avtale med ekstern veileder bør dette reguleres i kontrakt.
Veiledning i ny spesialistordning krever kompetanse som få besitter, og behovet for veiledere er langt større enn i gammel ordning (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer). Nasjonal evaluering av spesialistutdanningen for leger i 2016 ble gjennomført av legeforskningsinstituttet (LEFO) ved Cecilie Normann Birkeli. Samtlige helseforetak og sykehusspesialiteter var representert i undersøkelsen. I evalueringen ble det rapportert at snaut halvparten av respondentene kom i gang med veiledning i løpet av en måned etter nåværende tilsetting. Når det gjaldt hyppighet svarte kun 35% at de hadde veiledning ukentlig eller månedlig. Et av spørsmålene for å måle kvalitet i veiledningen var om respondenten opplevde å få relevant tilbakemelding fra veileder. Det var bare litt over halvparten som svarte ofte eller svært ofte. Respondentene innen kirurgiske og indremedisinske fag var minst positive til kvalitet i veiledningen. I allmennmedisin var det ikke krav til individuell veiledning under spesialiseringsløpet på dette tidspunktet.
Referanser
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Birkeli CN. (2017). Nasjonal evaluering for spesialistutdanningen for leger 2016. Oslo: Legeforskningsinstituttet.
Bakgrunnsdokumenter
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet (04 06 2018). Brev fra Helsedirektoratet til landets kommuner. Ny spesialistutdanning for leger. Ansvar og oppgaver for kommunene. Ref. 18/12592-1.
Helsedirektoratet. (2017) Organisering og gjennom føring av spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. IS-2646.
Anbefalt litteratur
Eika, B., Wichmann-Hansen, G., Hofgaard Lycke, K. & Handal G. (2015). Vejledning af læger under utdannelse. Munksgaard: Latvia.
Kashiwagi, D.T., Varkey P., Cook D.A. Mentoring programs for physicians in academic medicine: A systematic review. Academic Medicine. 2013;88(7):1029-37. doi: 10.1097/ACM.0b013e318294f368.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Sambunjak D, Straus SE, Marusic A. A systematic review of qualitative research on the meaning and characteristics of mentoring in academic medicine. Journal of general internal medicine 2010;25(1):72-78.
Sandars, J. (2009). The use of reflection in medical education: AMEE Guide No. 44. Medical Teacher 31, 685-695.
Swanwick T. (2014) Understanding medical education: evidence, theory and practice. (2nd ed.). UK: John Wiley & Sons, Ltd.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Veileder formidler nødvendig informasjon om kompetanse og erfaring innen veiledning samt behov for kurs eller lignende til leder i utdanningsvirksomheten. Se også kapittel 4 som omhandler veileders rolle og oppgaver i veiledningen.
Bakgrunnsdokumenter
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helsedirektoratet (2016). Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og -innhold IS-2079-3. Oslo: Trykksaksekspedisjonen.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019(Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 2020).
Sist faglig oppdatert: 30. juni 2021