KAPITTEL 14. 1
Kunnskapsgrunnlag

Helsekonsekvenser av tobakksbruk er et samfunnsproblem som det er mulig å gjøre noe med. Konsekvensene av røyking bæres i stor grad av kommunen og av kommunens befolkning. Forebygging av røykestart og arbeid med røykeslutt kan gi en gevinst for både kommunen og innbyggerne gjennom å forebygge sykdom og sykefravær, få flere gode leveår og en friskere gruppe hjemmeboende eldre.

En røykfri befolkning er en friskere befolkning

Røyking øker risikoen for helseskader (helsenorge.no) som hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer (kols), samt lungekreft og andre krefttyper. Folkehelseinstituttet har beregnet at omkring 6 300 personer i Norge hvert år dør av sykdommer forårsaket av røyking (fhi.no, PDF). Risikoen for sykdom reduseres umiddelbart etter røykeslutt og fortsetter å synke for hvert år man er røykfri.

Røyking og snusbruk i graviditeten (helsenorge.no) øker risikoen for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.

Helsedirektoratet anslår at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til røyking i Norge utgjør åtte eller 80 milliarder kroner per år, avhengig av om man bare legger til grunn kostnader for helsevesenet eller også kostnader for samfunnet som helhet.

​Store sosiale helseforskjeller som skyldes røyking

Røyking er kanskje den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet. Personer med kort utdanning begynner tidligere å røyke, er utsatt for mer passiv røyking og slutter i mindre grad enn de med lengre utdanning. Det er om lag fire ganger så mange som røyker daglig blant dem med ungdomsskoleutdanning i forhold til dem med høy utdanning.

Har kommunen store forskjeller i levealder mellom utdanningsgruppene, kan man prøve å redusere andelen som røyker, spesielt i gruppene med lav utdanning. Kommunene kan finne forskjellen i forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper i kommunens folkehelseprofil (fhi.no).

​Forebygging rettet mot individer/grupper eller systemet

Forebyggende tiltak kan rettes mot grupper med særlig høy risiko eller mot befolkningen som helhet. Ofte vil tiltak som rettes mot hele befolkningen gi større gevinst totalt sett enn tiltak for grupper med særlig høy risiko, rett og slett fordi de treffer flere. Men det ene trenger ikke å utelukke det andre, tvert imot kan brede og smale tiltak utfylle hverandre. Eksempelvis kan et samfunnstiltak som røykeforbud føre til at mange ønsker å slutte, men trenger kanskje hjelp i helsetjenesten eller lokalsamfunnet.

Hvor mange røyker i fylket, og hvor mange dør av det?

Det er 12 prosent av den voksne befolkningen som røyker daglig (2018). Det er flest blant dem mellom 45 og 64 år og færrest blant de yngste. Det er omtrent ingen forskjell på menn og kvinner.

Mange slutter å røyke når de blir gravide, men det er fortsatt for mange som fortsetter. Dette er en gruppe som nås best gjennom de kommunale tjenestene.Tall for røyking blant gravide finnes i kommunens folkehelseprofil (fhi.no).

Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking, men det har vært en betydelig nedgang de siste 10–15 årene i alle fylkene. Lag egne, tilpassede fylkesoversikter over røyking i statistikkbanken på ssb.no.

Fylke ​Andel som røyker daglig % Antall som røyker daglig (15+ år)​ Estimert antall dødsfall årlig pga. røyking​ [1]
​Østfold ​18 43 150 ​474
​Akershus ​10 47 763 ​524
​Oslo ​11 60 119 660
​Hedmark ​16 26 328 ​289
Oppland​ ​12 19 039 ​209
​Buskerud ​15 34 271 ​376
​Vestfold ​15 30 419 ​334
​Telemark ​17 24 475 ​269
​Aust-Agder ​13 12 304 ​135
​Vest-Agder ​13 19 223 211
​Rogaland ​15 56 380 ​619
​Hordaland 13 54 727 ​601
​Sogn og Fjordane ​13 11 654 ​128
​Møre og Romsdal ​12 26 148 287
​Sør-Trøndelag ​11 28 411 312
​Nord-Trøndelag ​14 15 658 172
​Nordland 14 28 188 ​309
​Troms ​15 20 448 ​224
​Finnmark ​19 11 969 ​131

Tabell: Fylkesvis fordeling av andel og antall som røyker daglig (2012–2016) og antall dødsfall som skyldes røyking (2015).

[1] Estimert antall dødsfall fra Sykdomsbyrde i Norge 2015 (fhi.no, PDF) og fordelt etter estimert antall røykere. Tallene er ikke nøyaktige, men kan gi pekepinn på omtrentlig størrelsesforhold.

Snus vanligere blant unge enn røyking

Andelen som bruker snus har steget betydelig de senere årene, og aller mest blant unge. Totalt i befolkningen er det 12 prosent som bruker snus daglig, og det er stor forskjell på menn og kvinner. Blant menn er det 17 prosent, og blant kvinner 6 prosent (2017). Det er også noen forskjeller mellom fylkene, mens utdanning ikke ser ut til å bety noe særlig for hvem som snuser og ikke.

Fylke ​Andel som snuser daglig % Antall som snuser daglig (15+ år)​
​Østfold 10 24 404
​Akershus 8 38 115
​Oslo 12 63 016
​Hedmark ​10 15 797
Oppland​ 11 17 087
​Buskerud 9 19 832
​Vestfold 9 18 941
​Telemark 6 8 840
​Aust-Agder 8 ​7 524
​Vest-Agder 7 10 765
​Rogaland 29 355
​Hordaland 11 45 845
​Sogn og Fjordane 7 6 508
​Møre og Romsdal 8 16 538
​Sør-Trøndelag 12 31 898
​Nord-Trøndelag 15 16 732
​Nordland 12 23 758
​Troms 10 13 264
​Finnmark 13 7 957

Tabell: Fylkesvis fordeling av andel og antall som bruker snus daglig (2012–2016).

​Hva kan kommunene oppnå? 

Kommunens innsats mot røyking kan redusere forekomsten av flere sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kols og kreft. Risikoen for sykdom reduseres umiddelbart etter røykeslutt og fortsetter å synke for hvert år man er røykfri.

En gevinst for både kommunen og innbyggerne er muligheten for redusert sykefravær. På lengre sikt kan man forebygge sykdom, få flere gode leveår og en friskere gruppe hjemmeboende eldre.

NYTTIGE STATISTIKKILDER

  • Folkehelseprofiler med relevante tall blant annet under røyking, hjerte- og karsykdom, kols og astma, lungekreft og kols
  • Kreftregisteret kan bistå med kreftdata for kommuner, men det kan kreve økonomiske og praktiske tiltak.​
  • Lag egne, tilpassede fylkesoversikter over røyking i statistikkbanken på ssb.no​​

Først publisert: 23. november 2018 Sist faglig oppdatert: 23. november 2018