Råd og anbefalinger om tobakksforebyggende tiltak. Kommunens virkemidler med utgangspunkt i ansvaret de har for skoler og barnehage, som planmyndighet, arbeidsgiver og tjenesteyter.
6. Tobakk – lokalt folkehelsearbeid
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når skolene overholder røykeloven beskytter de barn og unge mot tobakk og press. Hver skole bør ha sin egen policy for gjennomføring av lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid.
Ansatte i barnehager og skoler kan ikke bruke tobakk når de er på jobb. Kommunen bør derfor legge til rette for at ansattes eventuelle tobakksbruk ikke påvirker barna. Hjelp til snus-/røykeslutt er et viktig tiltak både for ansatte og elever. Tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere i tillegg til øvrig sluttetilbud.
Kommunen kan:
- følge opp barnehager og skoler for å forsikre om at røykeloven overholdes
- tilby ansatte i skoler og barnehager hjelp til å slutte med røyk eller snus (helsenorge.no)
- oppfordre ungdomsskolene til å delta i skoleprogrammet FRI (fristedet.no)
- undervise om rus og tobakk. Det er utarbeidet støttemateriell kalt Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen med forslag til læringsaktiviteter (korus.no).
Et godt fungerende skolemiljø kan påvirke en rekke beskyttende faktorer på individ- og gruppenivå. Det kan være læring av sosial kompetanse, evne til å motstå gruppepress, god selvtillit og kunnskaper om risiko og skadevirkninger.
Skoleprogrammet FRI
Skoleprogrammet FRI er det best evaluerte programmet mot tobakk på ungdomsskolen (fristedet.no), og anbefales av skole- og helsemyndigheter. Programmet gir best effekt om en involverer hele skolen og foresatte.
FRI handler om mestring, selvstendighet og trening i det å ta egne valg. Egenrefleksjon og erfaringsbasert læring er noe av styrken til FRI. Tema i programmet er tobakk, men en kan bruke metodene til å sette grenser i når det gjelder andre livsstilsområder. Snus har de senere årene fått en stadig større plass i programmet, i takt med at snus etter hvert har blitt det vanligste tobakksproduktet blant unge.
Regler og forpliktelser
I regjeringens tobakksstrategi er det overordna målet å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon. Strategien er en del av Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn.
Tobakksbruk er forbudt i skoler og barnehager jf Tobakksskadelovens kapittel 5 (røykeloven) (lovdata.no).
Bakgrunn
Ungdata har lokale og regionale tall om tobakksbruk blant ungdomsskoleelever.
Siste faglige endring:
23. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Bruk av tobakksvarer er allerede regulert i de fleste sammenhenger, men det finnes fortsatt noen arenaer hvor kommunen kan ta egne initiativ. Særlig viktig er dette på arenaer for barn og unge.
Tobakksbruk på kultur-, idretts-, og fritidsarenaer kan blant annet reguleres gjennom styringsretten.
Kommunen kan
- forby røyking (eventuelt også snusbruk) på arenaer hvor barn ferdes
- fremme og følge Idrettsforbundets retningslinjer om røyk og snus
Det kan være forskjellige eiere av ulike kultur-, idretts-, og fritidsarenaer. Kommunen eller eieren kan gjennom sin styringsrett innføre forbud mot tobakksbruk på sin arena. Typiske arenaer hvor barn ferdes, gjerne i følge med foreldre/voksne, bør innføre røykfrihet.
For eksempel er dyrehagen i Kristiansand og fornøyelsesparken Tusenfryd røykfrie. Musikkfestivalen i Oslo for barn, Miniøya, er snus- og røykfri. Det bør som prinsipp være tobakksfritt på sidelinja i idrettsarrangementer for ungdom, slik som for eksempel Norway Cup i fotball.
Det er spesielt viktig at idretten og idrettsarrangementer går foran med gode eksempler. Norges Idrettsforbund har laget retningslinjer for røyk og snus (idrettsforbundet.no). Her er det informasjon om røyk- og snusfritt idrettsmiljø og de skadevirkninger røyk og snus har på prestasjonsevne og helse.
Relevant regelverk
Vernet mot passiv røyking er regulert i den såkalte «røykeloven» som omtales i egen artikkel. Røykeforbudet omfatter også damping eller bruk av e-sigaretter. Se også Tobakksskadeloven kapittel 5 (røykeloven) (lovdata.no).
Siste faglige endring:
23. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Røyking og damping av e-sigaretter innendørs er allerede forbudt gjennom tobakksskadeloven.
Innføring av tobakksfri kommune kan gjøres av rådmann og trenger ikke politisk vedtak. Men en bred beslutningsprosess med involvering av tillitsvalgte eller ansatte og politisk behandling gjør at flere blir hørt og gir bedre eierskap til prosessen. Det øker muligheten for at vedtaket blir tatt godt imot.
Vanlige begrunnelser for slik regulering av bruk av tobakk er:
- hensynet til medarbeidernes helse
- hensynet til kommunens tjenestemottakere
- kommuneansattes funksjon som rollemodeller
- ønsket om å være en helsefremmende virksomhet
- redusert sykefravær
- økt produktivitet
Kommunen bør vurdere om forbudet skal gjelde både røyking og snusbruk, og om forbudet skal gjelde i hele arbeidstiden eller bare på kommunens eiendom.
Forbud mot tobakk på arbeidsplassen kan gjøre det lettere for arbeidstakerne å lykkes med egen snus- eller røykeslutt. Kommunen bør vurdere å tilby de ansatte snus- eller røykesluttkurs, for eksempel gjennom samarbeid med frisklivssentralen.
Kommunen kan:
- forby røyking (eventuelt også snusbruk) i sine virksomheter og/eller i arbeidstiden
- tilby kommunens ansatte hjelp til å slutte med røyk eller snus
En rekke kommuner har de senere årene erklært seg som røykfrie kommuner. Her er det noen eksempler på kommuner som har gjennomført dette.
- Nordre Land kommune i Innlandet innførte røykfri arbeidstid for ansatte i kommunen første mars 2017.
- Overhalla kommune i Trøndelag er både røyk- og snusfri av hensyn til medarbeidernes helse og kommunens tjenestemottakere.
- Ringebu kommune i Innlandet innførte røykfri arbeidstid 31. mai 2011 og laget en plan for gjennomføringen (PDF).
Det kan også være nyttig å se til nettverket Sunne kommuner (sunnekommuner.no).
Kommunal styringsrett
Forbud mot røyking (eventuelt også snusbruk) i arbeidstiden er et eksempel på hva som hører inn under den kommunale styringsretten.
Det finnes muligheter og rettigheter innenfor lovverket til å ha røykfri arbeidsplass/kommune. KS Advokatene gjorde i mars 2010 en utredning av arbeidsgivers styringsrett og forbud mot røyking i arbeidstiden, etter en henvendelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. KS Advokatene konkluderte som følger:
«Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Kommuner og fylkeskommuner må kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne stilles et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, pasienter og elever. Arbeidsgivers styringsrett gir etter gjeldene rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for fylkeskommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden – uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg.»
I etterkant av utredningen har KS Advokatene gjennomført en vurdering rundt arbeidsgivers styringsrett og bruk av snus blant ansatte. Ifølge KS Advokatene vil arbeidsgivers styringsrett sannsynligvis ha en mindre inngripende effekt på snusing sammenlignet med røyking. Bruk av snus er generelt forbundet med færre skadevirkninger og mindre effekt på det allmenne miljø. Det eksisterer heller ikke de samme lovmessige restriksjonene på bruk av snus. På den annen side, så mener KS Advokatene at rollemodellargumentet også er relevant i forhold til snus.
Relevant regelverk, tilsynsansvar
Vernet mot passiv røyking er regulert i den såkalte «røykeloven» som omtales i egen artikkel. Røykeforbudet omfatter også damping eller bruk av e-sigaretter. Se også Tobakksskadeloven kapittel 5 (røykeloven) (lovdata.no).
Det er hovedsakelig kommunen som skal føre tilsyn med at reglene (§§ 25, 26 og 27) overholdes. Det gjelder røykeforbudet i lokaler, transportmidler, serveringslokaler, samt tobakksforbud i skoler og barnehager. Dreier det seg om arbeidslokaler føres tilsynet, med noen unntak, av Arbeidstilsynet.
Ut over tilsyn med røykeloven, har kommunen også en rekke stedlige tilsynsoppgaver knyttet til salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater.
Siste faglige endring:
23. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsekonsekvenser av tobakksbruk er et samfunnsproblem som det er mulig å gjøre noe med. Konsekvensene av røyking bæres i stor grad av kommunen og av kommunens befolkning.
Tilbud om røykeslutt kan gi en gevinst for både kommunen og innbyggerne gjennom å forebygge sykdom og sykefravær, få flere gode leveår og en friskere gruppe hjemmeboende eldre.
Kommunen har en rekke tjenester som egner seg for røykeslutt, som fastleger, frisklivssentral, helsestasjon og skolehelsetjeneste.
Kommunen kan:
- gjennomføre tobakksavvenningstiltak i helsestasjonen og frisklivssentralen
- inkludere skolehelsetjenesten i skolens helseundervisning
- bidra til at fastlegene bruker retningslinjer for røykeavvenning
Helsestasjoner kommer i kontakt med gravide og småbarnsforeldre, og kan gi hjelp til snus- og røykeslutt. Tobakksavvenningsarbeidet ved helsestasjonen bør omfatte:
- Informasjonstiltak ved hjemmebesøk etter fødsel og ved oppfølging av barnet på helsestasjonen (helsesøster, lege, fysioterapeut)
- Informasjon om appen Slutta og de øvrige hjelpesidene snus- og røykeslutt (helsenorge.no).
- Tilbud om veiledning/kurs i snus- og røykeslutt til gravide, kommende foreldre og småbarnsforeldre.
- Minimal intervensjon:
1. Røyker/snuser du?
2. Hva tenker du om det?
3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg.
Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste for personer som trenger hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentraler tilbyr individuell og/eller gruppebasert veiledning i snus- eller røykeslutt.
Kommuner som ikke kan etablere egen frisklivssentral, bør se på muligheten for å inngå interkommunale samarbeid. Det er mål om at det skal finnes kommunale eller interkommunale frisklivstilbud til hele befolkningen.
Skolehelsetjenesten skal bidra til å styrke barn og ungdoms evne og mulighet til å ta gode valg for egen helse. Det innebærer at skolehelsetjenesten har en pådriverrolle og bør bidra i skolens helseundervisning.
Fastlegen er en viktig aktør i det forebyggende arbeidet. Som en del av innsatsen rettet mot snus- og røykeslutt, bør fastlegen utføre minimal intervensjon og følge retningslinjer for røykeavvenning. Kommunen bør etterspørre og oppfordre fastlegene og annet helsepersonell til å gjennomføre minimal intervensjon.
Røykeslutt kan redusere forekomsten av flere sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kols og kreft. Folkehelseinstituttet har beregnet at omkring 6 300 personer i Norge hvert år dør av sykdommer forårsaket av røyking (fhi.no).
Risikoen for sykdom reduseres umiddelbart etter røykeslutt og fortsetter å synke for hvert år man er røykfri (roykesluttgevinster.no).
Røyking og snusbruk i graviditeten (helsenorge.no) øker risikoen for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.
Siste faglige endring:
23. juni 2020
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 23. juni 2020