Forbered tilsynet med en oversikt over salgsstedene
Ved feil og mangler, ta kontakt med Helsedirektoratet som forvalter registeret.
Kommunen fører også tilsyn med midlertidige salgssteder. Med midlertid salg menes salg opptil 30 dager i løpet av året, enten sammenhengende eller spredt utover året, se registrerings- og bevillingsforskriften § 10 nr. 7.
Midlertidige salgssteder og salgssteder som kun selger tobakksvarer eller tobakkssurrogater deler av året må også registrere seg. Dette kan være salg på festivaler, messer, handelsdager eller lignende.
Uregistrerte salgssteder
Kommunen har ikke hjemmel til å føre tilsyn med og ilegge sanksjoner overfor salgssteder som ikke er registrert i Tobakkssalgsregisteret.
Uregistrerte salgssteder bør likevel få veiledning og en oppfordring om å registrere virksomheten dersom kommunen blir oppmerksom på at et salgssted selger tobakksvarer eller tobakkssurrogater uten å være registrert. Kommunen har likevel ingen plikt til å spore opp uregistrerte virksomheter.
Salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater til forbruker uten registrering er forbudt etter registrerings- og bevillingsforskriften § 4, og bør derfor anmeldes til politiet. Politiet vil kunne ilegge bøter etter tobakksskadeloven § 44.
Tilsynsmetoder og frekvens
Kommunen kan velge å sette ut gjennomføringen av det stedlige tilsynet til vaktselskaper og andre.
Etter registrerings- og bevillingsforskriften § 26 er kommunen selv ansvarlig for at kontrollørene får den nødvendige opplæringen for å kunne ivareta sine oppgaver, det vil si opplæring i
- tobakksskadelovens bestemmelser
- kontrollmetoder
- rapportskriving
Tilsynet kan gjøres åpent eller anonymt, se registrerings- og bevillingsforskriften § 28. Dette innebærer at tilsynet kan være varslet eller at kommunen informerer om tilsynet når det avsluttes på salgsstedet. Den som utfører tilsynet skal alltid presentere seg for den som er ansvarlig på salgsstedet når tilsynet avsluttes. Videre skal kontrolløren redegjøre for sitt inntrykk av stedet og vesentlige funn.
Det kan være hensiktsmessig med en blanding av åpent og anonymt tilsyn. Anonymt tilsyn vil for eksempel ikke gi salgsstedet mulighet til å forberede seg og det vil derfor gi et mer realistisk bilde av virksomheten. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig med åpent tilsyn, for å treffe den som er ansvarlig for internkontrollen og dermed kunne gjennomgå internkontrollsystemet i detalj.
Basert på funn under det første tilsynet, kan kommunen prioritere og planlegge de resterende tilsynene. Når man kontrollstyrer bør man legge vekt på å besøke de stedene der barn og unge ferdes, for eksempel salgssteder i nærheten av skoler, parker, idrettsanlegg, festivaler, konserter og sommerkiosker.
Finansiering av tilsynet (tilsynsavgift)
Kommunen kan fastsette en lavere tilsynsavgift enn beløpet oppgitt i forskriften. Det viktigste er at kommunens arbeid finansieres gjennom avgiften.
Hensynet til en enkel innkreving og forutberegnelighet tilsier at kommunene bør ilegge flat avgift og ikke differensiere mellom ulike salgssteder ut ifra størrelse. Det vil medføre mindre saksbehandling for kommunen. Tilsyn krever i utgangspunktet lik ressursbruk uavhengig av størrelse på salgsstedet.
Ved tvil om tilsynsansvar
Helsedirektoratet skal føre tilsyn med salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater på følgende salgssteder:
- avgiftsfritt salg på flyplasser (tax-free)
- tog og skip som er kollektive transportmidler
- cruiseskip på turer av flere dagers varighet
Tilsynsansvaret følger av registrerings- og bevillingsforskriften § 25 tredje og fjerde ledd.
Helsedirektoratet og kommunene har et delt ansvar for tilsyn med mange av bestemmelsene i tobakksskadeloven, se tobakksskadeloven § 35. Dersom kommunen er i tvil, kan kommunen kontakte direktoratet.
Helsedirektoratet har ansvaret for tilsyn med registrerte grossister av tobakksvarer og tobakkssurrogater, og med bevillingshavere, se registrerings- og bevillingsforskriften § 25 siste ledd. Direktoratet vil kunne følge opp saker overfor produsenter og importører av tobakksvarene.
Gjennomføre tilsyn i spesialforretninger for tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr
En spesialforretning er et utsalgssted som hovedsakelig selger tobakksvarer, tobakkssurrogater eller tobakksutstyr, se tobakksskadeloven § 2 fjortende ledd. Kriteriet om at utsalgsstedet «hovedsakelig» må selge slike varer, skal tolkes strengt. Hvorvidt et utsalgssted er en spesialforretning, må avgjøres ved en konkret helhetsvurdering av utsalgsstedets karakter. Sentralt i vurderingen er
- utsalgsstedets vareutvalg
- hvilken kundemasse utsalgsstedet med rimelighet kan forventes å tiltrekke
- andel av omsetningen som er relatert til salg av tobakksvarer og tobakksutstyr
- hvilke kunder som faktisk oppsøker utsalgsstedet
Hvis utsalgsstedet har varer som gjør at mange kunder kommer for andre varer enn tobakk eller tobakksutstyr, er det ikke en spesialforretning i lovens forstand.
Spesialforretninger har unntak fra oppstillingsforbudet og selvbetjening inne i lokalet, se tobakksskadeloven §§ 18 og 24. Produktene behøver dermed ikke å være skjult for kunden. Begrunnelsen er at salg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr er kjerneområdet for denne typen forretninger, og kundene oppsøker dem nettopp for å kjøpe tobakksvarer eller for å få informasjon om slike varer.
Vindusutstillinger av tobakksvarer, tobakkssurrogater eller tobakksutstyr, som kan ses fra butikkens utside, er ikke tillatt fordi det vil være reklame. Utsalgsstedene står fritt til å bestemme hvordan de vil skjule tobakksvarene, for eksempel ved frostet glass på vinduene, forheng, rullegardiner eller lignende.
Oppfølging av tilsynet gjennom en tilsynsrapport
De som gjennomfører tilsynet, må skrive en tilsynsrapport, se registrerings- og bevillingsforskriften § 29. Rapporten beskriver observasjoner og funn. Kommunen skal sende rapporten til salgsstedet etter at tilsynet er gjennomført. Rapporten skal sendes så raskt som mulig og senest innen én uke. Salgsstedet skal gis mulighet til å uttale seg med en frist på to uker.
Helsedirektoratet mottar mange henvendelser om hvordan en virksomhet skal avregistrere seg i Tobakkssalgsregisteret. Kommunen kan derfor gjerne i rapporten informere om hvordan dette gjøres og at det er salgsstedet selv som skal gjøre selve avregistreringen, se registrerings- og bevillingsforskriften § 13 andre ledd.
Sanksjoner ved regelbrudd: Retting, tvangsmulkt og salgsforbud
Hvis tilsynet avdekker brudd på regelverket, må kommunen vurdere hvilke sanksjoner som skal ilegges. Det er opp til kommunens skjønn å vurdere når man skal benytte seg av de ulike reaksjonsformene. Pålegg gitt etter tilsyn er enkeltvedtak som skal forberedes og begrunnes i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel tre og fire. Vedtaket kan påklages på vanlig måte etter forvaltningsloven kapittel seks.
Retting innebærer at kommunen pålegger virksomheten å rette forholdet, se tobakksskadeloven § 36. Det kan være en egnet sanksjon for mange overtredelser, for eksempel ved manglende oppdatering av registrerte opplysninger eller ved mindre brudd på reklameforbudet.
Tvangsmulkt benyttes dersom salgsstedet ikke retter opp et avdekket forhold innen et gitt tidspunkt, se tobakksskadeloven § 36 fjerde ledd. Dersom virksomheten ikke retter opp forholdet innen fristen, må virksomheten betale en sum penger. Både engangs- og løpende mulkt kan brukes. Mulkten gir et sterkt insentiv for å stanse den ulovlige handlingen, uten å være like inngripende som et salgsforbud. Tvangsmulktens størrelse kan settes til et nivå som sannsynliggjør at virksomheten retter seg.
Kommunen er nærmest til å vurdere i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å gi pålegg om retting og tvangsmulkt. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Momenter i vurderingene vil være
- overtredelsens art
- den ansvarliges forhold
- adressatens økonomiske forhold
- hensynet til å opprettholde respekten for regelverket
Tvangsmulkten skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet ved å sette pengene på kontonummeret 7694.05.09889.
Salgsforbud betyr at salgsstedet ikke kan selge tobakksvarer eller surrogater til forbrukere, se tobakksskadeloven § 36 b. Dette bør brukes i saker med alvorlige regelbrudd, særlig der det ikke er hensiktsmessig å gi pålegg om retting eller tvangsmulkt fordi forholdet må stanses umiddelbart. Et salgsforbud gir samtidig virksomheten mulighet til å rette opp forholdene før salget kan gjenopptas.
Når kommunen skal vurdere om salgsforbud skal ilegges, og hvor lenge det skal vare, kan kommunen etter registrerings- og bevillingsforskriften § 32 blant annet legge vekt på
- type overtredelse
- hvor grovt regelbruddet er
- i hvilken grad virksomheten kan klandres
- hvilke tiltak som er gjort for å rette opp bruddet
Eksempler på situasjoner der salgsforbud bør vurderes er
- salg til mindreårige
- manglende internkontroll
- synlig oppstilling av tobakksvarer
- salg av produkter uten helseadvarsel
Som utgangspunkt kan ett enkelt tilfelle av salg til mindreårige gi grunnlag for minst to ukers salgsforbud, slik at virksomheten får nødvendig tid til å etablere eller gjenopprette rutiner for betryggende alderskontroll.
Salgsforbud kan også brukes når overtredelsen er gjentakende og nærmest systematisk, for eksempel når tobakksskap alltid står åpne eller at reklameforbudet stadig brytes.
Kommunen må selv fatte vedtak om salgsforbud, fastsette eventuelle gebyrer og sørge for inndrivelse, for eksempel gjennom lokale namsmyndigheter.
Klagesaksbehandling
Salgsstedet kan klage på kommunens vedtak. Klagen sendes til kommunen som skal vurdere den i førsteinstans. Kommunen kan oppheve eller endre vedtaket under klagebehandlingen. Dersom kommunen ikke gir medhold i klagen, skal kommunen oversende saken til Statsforvalteren for videre klagebehandling, se tobakksskadeloven § 37 andre ledd.
Vedlegg