Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer
Barn bør få være regelmessig og tilstrekkelig aktive, og de bør unngå lengre perioder med passiv stillesitting.
Fastspent
- Barna bør ikke være fastspent i mer enn én time sammenhengende i våken tilstand (for eksempel i barnevogn, barnestol eller bilstol) eller sitte i lengre perioder av gangen.
- De bør i så liten grad som mulig være fastspent, bortsett fra der det er behov av sikkerhetshensyn i bil eller i høy stol ved matbordet.
Tid i ro og skjermbruk
- Skjermtid (som for eksempel tv, dataspill, nettbrett eller mobil) frarådes for 1–åringer.
- Bruk av skjerm og andre stillesittende aktiviteter bør begrenses og balanseres med fysisk lek og aktiviteter for barn eldre enn 2 år. Fra barnet er 2 år bør skjermtid begrenses til én time daglig, og jo mindre, jo bedre.
Disse rådene bør ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile, eller der skjerm brukes bevisst i læringsøyemed. Det er forskjell på hva som gjøres hver dag eller vanligvis, og det som gjøres av og til eller en sjelden gang.
Tilpasning for barn med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse
Barn med nedsatt funksjonsevne og redusert helse anbefales også å følge rådet så langt det lar seg gjøre.
Råd til fagpersoner
Rådene retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene og/eller jobber med relevante problemstillinger.
Råd til befolkningen
På helsenorge.no finnes individrettede råd til befolkningen.
Veiledning på individnivå
Omsorgspersoner er ofte veldig gode på å stimulere barnet med aktivitet, men det er også viktig at barnet får tid til å utfolde seg selv på gulvet, utforske leker og prøve og feile.
Det viktige er variasjon i hverdagen – å variere mellom aktivitet og hvile, mellom å få bruke egen kropp og å bli fraktet rundt på ulike måter. Noen eksempler:
- Små barn sover ofte i vogn, noe som medfører at barnet kan bli liggende/sittende mer enn en time i strekk. Barna kan fortsette å sove sammenhengende over lenger tid i vogn.
- Barnet vil tåle en lengre biltur iblant, men unngå å la småbarn sitte fastspent i bil over lengre tid hver dag. Om barnet sover er det ikke hensiktsmessig å vekke barnet for å unngå å være fastspent over anbefalt tid.
- Å være fastspent i en time er lang tid for et barn som ønsker å kunne bevege seg fritt. Som variasjon kan de litt større barna gå litt innimellom på en trilletur.
Det er viktig å legge til rette for at barn kan utforske omgivelsene og lære med kroppen. De må få utvikle og utfordre de fin- og grovmotoriske ferdighetene, og bruke de ulike sansene: føle, smake, lukte, høre og se. Varier perioder i ro med fysisk aktivitet. Inspirer til aktiv og sosial lek.
Om skjermtid
Det er komplekse forhold mellom barns helse, sosiale relasjoner og bruk av teknologier. Mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet. Begrens bruken av skjerm og sørg for at kvaliteten på innholdet er tilpasset barnet. Faste rammer for skjermtid er enklere å forholde seg til for både voksne og barn.
Foreldre, barnehage og andre som barna er i kontakt med bidrar til at skjermaktiviteter er en naturlig del av de mindre barnas hverdag. Foreldrene er rollemodeller, og signalene de sender til barna er viktige. Lag enkle regler og innarbeid gode vaner for bruk av telefon og sosiale medier ved omgang med barn.
Ulike skjermaktiviteter kan også ha en positiv sosial eller kognitiv funksjon for mange, for eksempel kontakt med besteforeldre eller venner via skjerm, bruke spill som stimulerer kognitiv utvikling, lesing og regning. Videre finnes det flere dataspill, apper og nettsider som er aktiviserende og fysisk utfordrende. Enkelte spill på skjerm kan bidra til samspill, utvikle kognitive funksjoner og finmotoriske ferdigheter.
Arbeid på samfunnsnivå
Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene for å være fysisk aktiv i hverdagen. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende. Dette gjelder både for å stimulere til økt fysisk aktivitet og begrense tid i ro.
Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som jobber med utforming av bygninger og nærmiljøer, og folk som jobber med folkehelse.
Kommunens rolle
Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging og oppfølging av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser, barnehager og helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter har et ansvar for å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for mottakere av helse- og omsorgstjenester.
Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.
Barnehage
Digitale verktøy introduseres i barnehagen. De brukes der med omhu, og barnehagen skal i henhold til rammeplanen utøve digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet 2017). Barnehagen er en viktig arena for å utvikle gode vaner knyttet til bruk av skjerm og digitale verktøy. Barnehagepersonellets holdninger og kompetanse på området er vesentlig for å utvikle gode vaner for alle barn.
Helsestasjon
Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd (Helsedirektoratet 2009) Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for tid i ro for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging til omsorgspersoner.
Helsestasjonen er en viktig samfunnsaktør for barn i alderen 0–5 år. Gjennom regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen får foreldre informasjon og veiledes om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er fysisk aktivt. Helsestasjonen vil kunne iverksette innsatser dersom avvik oppdages.
Mer Informasjon
Rådet har sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting som Verdens Helseorganisasjon har for målgruppen 0 til 4 år og 5–17 år. (Verdens Helseorganisasjon 2019, Verdens Helseorganisasjon 2020). Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om tid i ro og fysisk aktivitet for barn 0-4 år var veldig lav (Verdens Helseorganisasjon 2019). Dette skyldes i hovedsak at det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på disse områdene for så små barn. Helsedirektoratet vurderer at rådene om fysisk aktivitet bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens Helseorganisasjon (2019).
Med bakgrunn i dette er det utformet et overordnet råd for hele aldersgruppen 1–5 år i sin helhet med utfyllende råd for de ulike aldersgruppene. Dette for å følge aldersinndelingen i barnehage og skole.
Tid i ro og helse
Der er sammenheng mellom stillesitting og overvekt, dårligere motorisk utvikling og psykososial helse. Redusert skjermtid er assosiert med mindre overvekt og bedre motorisk og kognitiv utvikling og positiv effekt på psykososial helse. Dokumentasjonsgrunnlaget er her moderat eller veldig svakt. (Verdens Helseorganisasjon 2019). Mye tid stillesittende kan føre til en økt helserisiko blant de yngste barna (Verdens helseorganisasjon 2019, Poitras et al 2017).
Å ikke oppfylle de gjeldende rådene for fysisk aktivitet er identifisert som en av de største risikofaktorene for global dødelighet, og en bidragsyter til økningen i overvekt og fedme. Tidlig barndom er en periode med rask fysisk og kognitiv utvikling og en tid hvor barnets vaner dannes og familiens livsstilsvaner er åpne for endringer og tilpasninger (Verdens helseorganisasjon 2019).
Kvaliteten av stillesittende tid har betydning, og samhandlingsaktiviteter som lesing, sang og oppgaver som ikke er skjermbaserte, er viktig for sosial og kognitiv utvikling, rekreasjon og avslapning (Verdens Helseorganisasjon 2019).
Det viser seg at mye skjermbruk blant småbarn kan ha negative konsekvenser for øyehelsen. Småbarn som bruker mye skjerm utvikler i større grad nærsynthet enn småbarn med mindre skjermtid. Aktivitet utendørs ser ut å forebygge nærsynthet og er godt for øyehelsen (Németh og medarbeidere 2021).Det trengs mer kunnskap for å kunne si noe om sammenhengen mellom mengde skjerm og grad av nærsynthet.
Referanser
Verdens helseorganisasjon (2019). Guidelines on physical activity, sedentary behaviour and sleep for children under 5 years of age.
Poitras VJ, Gray CE, Janssen X, Aubert S, Carson V, Faulkner G, et al Systematic review of the relationships between sedentary behaviour and health indicators in the early years (0-4 years). BMC Public Health. 2017 Nov 20;17(Suppl 5):868.
Fjørtoft I, Kjønniksen L og Støa EM (2018) Barn – unge og fysisk aktivitet Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitetet i Sørøst-Norge.
Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (PDF) IS-1740. Nettdokument.
Németh J, Tapasztó B, Aclimandos WA, Kestelyn P, Jonas JB, De Faber JHN, og medarbeidere: Update and guidance on management of myopia. European Society of Ophthalmology in cooperation with International Myopia Institute .Eur J Ophthalmol. 2021 May;31(3):853-883. doi: 10.1177/1120672121998960. Epub 2021 Mar 5.
Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagen (PDF, regjeringen.no), Gjelder fra 01.08.2017, nettdokument.
Sist faglig oppdatert: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. mai 2022, lest 20. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-1-5-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid