Folkehelseinstituttet

Innbyggertjenester skal gi innbyggere og deres representanter bedre oversikt og kontroll over egne helseopplysninger gjennom Helsenorge. Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata kan bidra til å styrke innbyggernes eierskap og kontroll over egen helse. Ved å gi enklere tilgang til relevant helseinformasjon legger tjenestene til rette for at innbyggerne kan ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen og håndteringen av egen og næres helse og mestring.

• Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Flere dokumenter blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Innbyggere får tilgang til sin PLL når helseaktørene i regionene tar i bruk PLL. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens prøvesvar gir tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt. Slik at innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Mange innbyggere har allerede tilgang på sine prøvesvar og flere blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på tjenesten. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Personverninnstillinger og hvem som får tilgang til data fra tjenesten er tilgjengelig for innbygger på Helsenorge. Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.

Tjenestene omtales også under mål 2, delmål 2.D (PLL) og delmål 2.E (samhandlingsløsninger)

Pasientens rekvisisjoner (ledes av Helse Vest RHF) er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten vil fjerne dagens manuelle prosesser med papir revisjoner og sikrer at informasjonen er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Tjenesten med brukerfunksjonalitet på Helsenorge er under utvikling. Les mer om tjenesten på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Kravene i Den Europeiske Helsedataforordningen (EHDS) vil gi innbyggere tilgang til mer informasjon om egen helse via Helsenorge. Tilgang til Pasientoppsummering kommer med de første obligatoriske kravene som implementeres innen mars 2029. Pasientoppsummeringen skal gi innbygger rask tilgang til essensiell informasjon og forståelige helseopplysninger om seg selv. Innen mars 2031 skal Pasientoppsummering suppleres med flere obligatoriske krav. Det stilles også krav i forordningen til at innbygger kan laste ned og laste opp helseopplysninger, og be om overføring helseopplysninger til en selvvalgt helsevirksomhet i Norge eller EU/EØS. Disse tjenesten må kunne samhandle med journalsystemene. Innbygger skal også varsles ved vesentlig funn av innbyggers helsedata brukt til sekundærbruk, det antas at denne varslingen vil gjøres via Helsenorge.

Mange innbygger ønsker tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerundersøkelsen 2025 viser at tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar er blant de mest etterspurte digitale helsetjenestene blant innbyggere som ønsker flere digitale helsetjenester (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025).

I dagens helse- og omsorgstjeneste har mange behov for å bli representert av pårørende eller andre i korte eller lengre perioder av livet pga. lav alder, dårlig helse, manglende samtykkekompetanse, manglende digital kompetanse, manglende tilgang på eID-løsninger eller av andre grunner. Innbygger har derfor behov for å kunne opptre på vegne av andre i digitale løsninger, noe som kan løses gjennom digital representasjon og fullmakts løsninger. På den måten vil flere kunne involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av næres helse. Innbygger har i dag mulig å gi andre fullmakt til å bruke tjenester på Helsenorge, og gi fullmakt til at andre som kan hente reseptvarer på utvalgte apotek eller hos bandasjist. Les mer på Helsenorge.no.

I forbindelse med EHDS-forordningen skal tjenester for fullmakt- og representasjon videreutvikles, i tilknytning til tilgangstjenester for innbygger. Det skal også etableres mulighet for at representanter fra andre EU/EØS-land kan representere norske innbyggere på Helsenorge.

EHDS-forordningen gir innbyggere bedre tilgang til og kontroll på egne helseopplysninger enn hva innbyggere har etter personvernforordningen i dag. Dette innebærer tilpasning og videreutvikling av tjenester for tilgangsbegrensning, slik at innbygger kan begrense helsepersonell eller helsevirksomheters tilgang til hele eller deles av egne helseopplysninger.

Formålet med smittevernberedskap er å verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Les mer om smittevernberedskap på FHI.no

Folkehelseinstituttets integrerte data- og analysetjenester (FIDA) for overvåking og statistikkproduksjon har utviklet og tatt i bruk infrastruktur som skal benyttes til helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon samt deling av statistikkprodukter. FIDA styrke den digitale helseberedskapen i Norge gjennom systemer, tjenester, ressurser, rutiner og prosesser som skal benyttes i normaltid og kunne skaleres opp raskt i krisetider. Målet er at man skal kunne lagre, behandle og analysere data fra de aktuelle kildene for å kunne produsere, publisere og dele kunnskap i form av statistikk til relevante konsumenter (som f.eks. kommuneleger) enklere, raskere, hyppigere og sikrere enn i dag. Dette skal bidra til at både FHI, myndigheter, helsesektoren og kommunene vil være bedre forberedt og i stand til å håndtere smitteutbrudd i normal- og krisetid.

De neste fire årene skal overvåkning av smittsomme sykdommer ved FHI forbedres i prosjektet NORSURV, som er delfinansiert av EUs helseprogram. Prosjektet skal styrke systemene for infeksjonsovervåkning slik at myndigheter og helsetjenesten kan ha et oppdatert og detaljert blide av smittesituasjonen til enhver tid.

Les mer om NORSURV på FHI sine hjemmesider

SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister) har primært vært knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, men behovet har endret seg de senere årene til også å dekke koronavaksinasjonsprogrammet, influensa-vaksinasjonsprogrammet og andre vaksineforebyggbare sykdommer som det er viktig å ha oversikt over, både for enkeltindivid og befolkningen. SYSVAK skal være en god datakilde for overvåking og beredskap, for publisering og håndtering data til helse- og omsorgssektoren, samt til innbyggerne via Helse Norge, media og andre publiseringskilder. Registeret er under kontinuerlig videreutvikling for å forbedre registeret og styrke datagrunnlaget, videreutvikling vil også inkludere voksent vaksinasjonsprogram og vaksinevarsling. Les mer om SYSVAK på FHI.no

Legemiddelregisteret (LMR) ble etablert i 2022 og er den fremste kilden til legemiddeldata i Norge for sekundærformål som forskning og helseanalyse. Det jobbes med å utvikle og etablere gode og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring av data til forskere, myndigheter, helsepersonell og andre aktører. Legemiddelregisteret skal videreutvikles til å kunne ta imot og behandle opplysninger om legemiddelbruk i institusjon på individnivå ved at data skal hentes fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger med avtalt frekvens. ​Det skal etableres en løsning for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til rapport om egen forskrivning av antibiotika sammenlignet med andre rekvirenter, med formål om forbedret antibiotika forskrivning og redusert antibiotika resistensutvikling.

Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.

Medisinsk fødselsregister (MFR) skal videreutvikles og i 2026 skal konseptutredning- og planleggingsfasen gjennomføres, overordnet mål for prosjektet er å oppnå data for en svangerskapsomsorg i verdensklasse, og effektiv registrering med lavest mulig rapporteringsbyrde.

Kvalitetsforbedringsrapport for Legemiddelrekvirenter (KRL-løsningen) skal etableres for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til relevant informasjon om rekvirering, i først omgang om antibiotika (RAK-rapporter).

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal utvides med data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten, tannhelsetjenesten samt oppdatert innhold og økt frekvens på innsending fra helse- og omsorgstjenestene. Knyttet til denne utvidelsen piloteres innsending av data på ny plattform tilpasset daglig innsending fra journalsystemer og som enkelt kan skaleres med nye tjenesteområder. KPR er også beriket med data fra KUHR, og via tjenesteportalen for helseaktører får leger tilgang på statistikk for allmennlegetjenester fra KPR og statistikkene brukes aktivt i allmennlegers kvalitetsarbeid.

Norsk pasientregister (NPR) inneholder opplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten (Les mer om NPR på FHI sine hjemmesider). NPR skal kunne levere daglig oppdaterte data, rette feil og videreutvikles. Dette krever at NPR flyttes over på samme plattform som KPR, og at innholdet i NPR struktureres slik at det er tilpasset endringsbasert datafangst.

I veikartet for nasjonal e-helsestrategi synliggjøres flere sentrale registre der det er pågående videreutvikling, disse er også fulgt opp som tiltak i Nasjonal e-helseportefølje.

I henhold til EHDS-forordningen er formålet med sekundærbruk av helsedata å muliggjøre gjenbruk av data som opprinnelig er samlet inn for helsehjelp (primærbruk), til sekundære formål som forskning, innovasjon, politikkutvikling og kvalitetsforbedring av helsetjenesten. EHDS-forordningen søker å harmonisere tilgjengeliggjøring av helsedata til sekundære formål, slik at landene kan dra nytte av fellesløsninger og standarder. Dette vil gi økt tilgang til data, som kan akselerere vitenskapelige og innovative fremskritt og støtte medisinsk utvikling.

Helsedataforordningen beskriver en stor bredde med kategorier helsedata som skal tilgjengeliggjøres for sekundære formål. Resultatet er at svært mange aktører vil få status som helsedatainnehaver. For mange vil det være nytt å måtte tilrettelegge data for gjenbruk, samt å måtte forholde seg til krav fra EU som synliggjøring, beskrivelse og deling av datasett. Andre aktører, inkludert de sentrale helseregistrene har lang tradisjon med tilrettelegging for gjenbruk. Det vil derfor være stor variasjon hos den enkelte helsedatainnehaver med hensyn til nødvendige tiltak, tilpasninger og påfølgende kostnader. Etablering av Health Data Access Bodies (HDAB, tilgangsforvalter) er avgjørende for at helsedata skal kunne tilgjengeliggjøres for norske og europeiske brukere. Folkehelseinstituttet anbefaler en delvis sentralisering av ansvar og oppgaver til et begrenset antall tilgangsforvaltere for å imøtekomme krav i 2027 - 2029.

Helsedataservice med helsedata.no skal være den naturlige og foretrukne inngangen for de som trenger tilgang til helsedata. Dette kan for eksempel være forskere, offentlige og private virksomheter, journalister, studenter på høyere nivå mm. Helsedataservice vil som nasjonalt kontaktpunkt gi en enklere og mer forutsigbar prosess samt at søkere slipper å forholde seg til mange ulike aktører.

Helsedata.no blir en sentral og viktig tjeneste, med veiledere, variabelliste og felles søknadskjema. Helsedataservice vil som sentralt mottak gi råd og fatte vedtak om tilgang til data, samt en mer effektiv og sikker utleveringsprosess i samarbeid med registerforvalterne og leverandører av sikre analyserom (SPE). Det pågår arbeid i EU for å definere krav til SPE og datatransport i tråd med forordningen om det Europeiske helsedataområdet (EHDS).

Tilgang til søknadsfrie data er en viktig tjeneste og samarbeid med microdata.no som eies av SSB og Sikt er en satsning som på sikt vil kunne mange synergier.

Tverrsektorielt samarbeidsprosjekt jobber med å etablere et felles veikart som viser prioriterte tiltak i utvikling av tjenester innenfor bruk av helsedata.

Les mer om kravene i artikkel 51 på følgende EHDS hjemmesider EHDS - Art. 51 | StreamLex

Det europeiske helsedataområdet (EHDS: European Health Data Space) er et sett av felles regler, standarder og infrastrukturer for deling av helsedata til primærbruk (til helsehjelp) og til sekundærbruk (til forskning og formål av offentlig interesse). HealthData@EU er en kommende desentralisert infrastruktur for helsedata til sekundærformål som skal gjøre det mulig å dele data på tvers av landegrenser i EU.

Arbeidet med infrastruktur på sekundærområdet bygger på tidligere erfaringer. I perioden 2022 - 2024 gjennomførte EU en pilot under navn EHDS2/HealthData@EU pilotprosjekt, hvor Norge deltok. Formålet med denne piloten var å kartlegge og teste modenhet og rammer for en europeisk infrastruktur for helsedata til sekundære formål, og knytter sammen et nettverk av nasjonale noder med europeisk institusjoner og forskningsinfrastruktur.

HealthData@EU er en sentral del av EHDS, vedtatt som EU-forordning i mars 2025. Norge jobber med forberedelser for etablering av en nasjonal digital infrastruktur som gjør det mulig å koble seg til og etterleve kravene i EHDS. Ansvaret for etablering av infrastruktur og datahåndtering på sekundærområdet ligger hos Folkehelseinstituttet, som skal sikre korrekt, sikker og lovmessig forvaltning av helsedata til sekundære formål i nasjonale løsninger og mot EU-infrastruktur.

Les mer om HealthData@EU pilot på Europa kommisjonens hjemmesider, og siste status på HealthData@EU som er rapportert til Nasjonal portefølje.

Helsedataforordningen stiller krav til etablering av en nasjonal forvaltningsstruktur. Norge må etablere funksjoner for digital helsemyndighet, markedstilsyn og tilgangsforvaltning. Det skal etableres styrings- og forvaltningsprosesser som sikrer nasjonal koordinering og deltakelse i helsedataforordningens styringsstruktur i EU (MyHealth@EU, og HealthData@EU), og det skal legges til rette for at EUs godkjenningsordning skal kunne tas i bruk og gjennomføres av leverandører i Norge.

Som følge av helsedataforordningen skal tre nasjonale myndighetsfunksjoner være operative fra 26. mars 2027. Helse- og omsorgsdepartementet har utpekt Helsedirektoratet som Digital helsemyndighet, Direktoratet for medisinske produkter som Markedstilsynsmyndighet, og Folkehelseinstituttet som koordinerende Tilgangsforvalter for sekundærbruk av helsedata.

• Digital helsemyndighet skal ivareta nasjonalt ansvar for gjennomføring av rettigheter og plikter knyttet til primærbruk av helseopplysninger, herunder sikre for at det etableres nødvendige digitale løsninger, regler og andre virkemidler.
• Markedstilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at pasientjournalsystemer og selvhjelpsapplikasjoner etterlever kravene i om selvdeklarering i helsedataforordningen. Dette inkluderer veiledning til leverandører samt håndtering av klager og alvorlige hendelser. Myndigheten kan pålegge produsentene korrigerende tiltak i pasientjournalsystemer ved manglende overholdelse av krav og eventuelt iverksette tiltak for å begrense eller forby pasientjournalsystemer på markedet.
• Folkehelseinstituttet er utpekt som koordinerende tilgangsforvalter for sekundærbruk av helsedata, med overordnet ansvar for behandling av søknader, sikker databehandling og koordinering nasjonalt og mot EU. Tilgang til helsedata skal organiseres gjennom ett eller flere tilgangsforvaltere.

I tillegg er nasjonale kontaktpunkter for MyHealth@EU og HealthData@EU sentrale for å koble Norge til de to europeiske infrastrukturene for henholdsvis primær- og sekundærbruk av helsedata.

Som følge av helsedataforordningen må Helsedirektoratet også videreutvikle styrings- og forvaltningsprosesser som sikrer nasjonal koordinering og deltakelse i relevante EU-fora for helsedataforordningen, som for eksempel EHDS Board og styringsgrupper for MyHealth@EU og HealthData@EU. Videre arbeid med europeiske strategier, løsninger og helsedataformater må også forankres i norske prosesser.