Veikart for delmål 1A
Innbygger skal ha mulighet for å administrere behandlingsforløp, digital dialog og innsynstjenester gjennom Helsenorge
Helsenorge er hovedinngangen til helse- og omsorgstjenester på nett, dette forutsetter at tjenester fra hver enkelt aktør i helse- og omsorgstjenesten er tilgjengelig via den nasjonale portalen. Prinsipper for innbyggertjenester beskriver hvordan Helsenorge bør spille sammen med andre e-helseløsninger. Se mer om innbyggerprinsippene på helsedirektoratet.no
Les mer om delmål 1A
Delmålet ivaretar innbyggers behov for helhet og oversikt, og støtter regjeringens mål om å gjøre det enklere for pasienter og pårørende å delta i beslutninger om egen helse og behandling, samt øke helsekompetansen i befolkningen.
Tilbudet på Helsenorge er fremdeles fragmentert, og det er geografiske ulikheter og manglende sammenheng i tilbudet. Det er et viktig å sikre at vår felles helse- og omsorgstjeneste åpner for at innbyggere finner tjenester på Helsenorge, som inngår i et økosystem med andre digitale dialogtjenester.
Realisering av delmålet innebærer at:
Innbyggere i Norge har i økende grad fått tilgang til tjenester via Helsenorge, noe som er i tråd med innbyggers rettigheter i den Europeiske helsedataforordningen (EHDS). EHDS forordningen gir innbygger bedre kontroll over egne helseopplysninger.
Helsevalg tas hver dag hele livet, både når man er frisk og mens man er syk. Gode helsevalg er en forutsetning for at innbygger holder seg så frisk som mulig og dermed reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester..For at innbyggerne skal kunne ta gode helsevalg er helsekompetanse og digital helsekompetanse en forutsetning.Helsekompetanse er evnen en person har til å finne frem, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne gjøre kunnskapsbaserte valg relatert til egen helse. Dette gjelder valg knyttet til både livsstil, tiltak for forebygging av sykdom, mestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.Det er derfor en viktig oppgave for helse- og omsorgstjenestene å støtte pasienter og brukere i å forstå, navigere i og benytte tjenestene på en hensiktsmessig måte for å opprettholde et bærekraftig helsetilbud.
Helsenorge har et stort potensial for å styrke helsekompetansen. Gjennom å tilby kvalitetssikret og tilgjengelig informasjon om helse, sykdom, behandling og rettigheter, kan Helsenorge bidra til at innbyggere får bedre forutsetninger for å ivareta egen helseMeld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027). Plattformen bør brukes mer aktivt som et folkehelseverktøy, og inngå som en strategisk komponent i arbeidet med å fremme helsekompetanse på tvers av befolkningen.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Innsynstjenester gjennom Helsenorge
Innbyggertjenester skal gi innbyggere og deres representanter bedre oversikt og kontroll over egne helseopplysninger gjennom Helsenorge. Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata kan bidra til å styrke innbyggernes eierskap og kontroll over egen helse. Ved å gi enklere tilgang til relevant helseinformasjon legger tjenestene til rette for at innbyggerne kan ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen og håndteringen av egen og næres helse og mestring.
- Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Flere dokumenter blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
- Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Innbyggere får tilgang til sin PLL når helseaktørene i regionene tar i bruk PLL. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
- Pasientens prøvesvar gir tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt. Slik at innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Mange innbyggere har allerede tilgang på sine prøvesvar og flere blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på tjenesten. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
- Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Personverninnstillinger og hvem som får tilgang til data fra tjenesten er tilgjengelig for innbygger på Helsenorge. Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.
Tjenestene omtales også under mål 2, delmål 2.E (PLL) og delmål 2.F (samhandlingsløsninger)
Pasientens rekvisisjoner (ledes av Helse Vest RHF) er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten vil fjerne dagens manuelle prosesser med papir revisjoner og sikrer at informasjonen er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Tjenesten med brukerfunksjonalitet på Helsenorge er under utvikling. Les mer om tjenesten på Norsk helsenett sine hjemmesider.
Kravene i Den Europeiske Helsedataforordningen (EHDS) vil føre til at innbyggere tilgang til mer informasjon om egen helse via Helsenorge. Tilgang til Pasientoppsummering kommer med de første obligatoriske kravene som implementeres innen mars 2029. Pasientoppsummeringen skal gi innbygger rask tilgang til essensiell informasjon og forståelige helseopplysninger om seg selv. Til mars 2031 skal Pasientoppsummering suppleres med flere obligatoriske krav. Innbygger får styrket personvern og kan for eksempel sperre tilgang til data. Det stilles også krav i forordningen til at innbygger kan laste ned og laste opp helseopplysninger, og be om overføring helseopplysninger til en selvvalgt helsevirksomhet i Norge eller EU/EØS. Disse tjenesten må kunne samhandle med journalsystemene. Innbygger skal også varsles ved vesentlig funn av innbyggers helsedata brukt til sekundærbruk, det antas at denne varslingen vil gjøres via Helsenorge.
Mange innbygger ønsker tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerundersøkelsen 2025 viser at tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar er blant de mest etterspurte digitale helsetjenestene blant innbyggere som ønsker flere digitale helsetjenester (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025).
-
Tjenester for samhandling med helsetjenesten gjennom Helsenorge
Digihelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog digitalt med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.
Les mer om Digihelse på Norsk Helsenett sine hjemmesider
DigiHelsestasjon gjør det mulig for småbarnsforeldre til ungdom å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Via en trygg digital plattform med høy sikkerhet kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon via.
For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.
Les mer DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider
Felles innføringsløp er en modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for nasjonale tjenester.
Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.
Innbyggere kan se og bli varslet om timer hos enkelte fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid.
I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger har flere kommuner valgt å gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler på dette er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.
Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. De digitale tjenestene bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at innbygger gis anledning til å administrere timebestillinger og reseptfornyelser via Helsenorge. Tjenestene bidrar til spart tid og reisevei, bedre informasjonsflyt og økt tilgjengelighet.
Om lag 90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL-tjenester. Etter forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger skal fastlegene tilby tjenestene e-kontakt, digital reseptfornyelse og timeadministrasjon gjennom Helsenorge. Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene med krav om at alle fastleger i tillegg skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, les mer på Regjeringens hjemmesider.
Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, eksempelvis EPJ-løftet
Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.
1. januar 2023 kom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge. Helseregionene har som mål å samarbeide om å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette foregår i det enkelte regionale helseforetak.
Digital dialog (Helse Nord RHF) gjør det enklere for innbygger å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell å henvende seg til pasienten når det passer best.
Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.
Spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjør timeavtaler til innbygger på Helsenorge, og videreutvikler tjenestene slik at innbygger får mer informasjon, lettere kontakt med behandler og mulighet for å godkjenne og endre sine timer.
- Timeavtaler gir innbyggere oversikt over timer fra spesialisthelsetjenesten på Helsenorge, tjenesten er tilgjengelig i flere helseregioner.
- Mine Timeavtaler fra Helse Sør-Øst RHF vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbyggerslik at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.
- Mitt timevalg i Helse Vest vil gi innbygger mulighet til å endre og velge timer selv.
-
Fullmakt, representasjon og tilgangsbegrensning gjennom Helsenorge
I dagens helse- og omsorgstjeneste har mange behov for å bli representert av pårørende eller andre i korte eller lengre perioder av livet pga. lav alder, dårlig helse, manglende samtykkekompetanse, manglende digital kompetanse, manglende tilgang på eID-løsninger eller av andre grunner. Innbygger har derfor behov for å kunne opptre på vegne av andre i digitale løsninger, noe som kan løses gjennom digital representasjon og fullmakts løsninger. På den måten vil flere kunne involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av næres helse. Innbygger har i dag mulig å gi andre fullmakt til å bruke tjenester på Helsenorge, og gi fullmakt til at andre som kan hente reseptvarer på utvalgte apotek eller hos bandasjist. Les mer på Helsenorge.no.
I forbindelse med EHDS-forordningen skal tjenester for fullmakt- og representasjon videreutvikles, i tilknytning til tilgangstjenester for innbygger. Det skal også etableres mulighet for at representanter fra andre EU/EØS-land kan representere norske innbyggere på Helsenorge.
EHDS-forordningen gir innbyggere bedre tilgang til og kontroll på egne helseopplysninger enn hva innbyggere har etter personvernforordningen i dag. Dette innebærer tilpasning og videreutvikling av tjenester for tilgangsbegrensning, slik at innbygger kan begrense helsepersonell eller helsevirksomheters tilgang til hele eller deles av egne helseopplysninger.
-
Innbyggers mulighet til å supplere og anmode retting av informasjon i pasientjournalsystemer
EHDS forordningen stiller krav om innbyggeres rett til å skrive inn supplerende opplysninger i egen pasientjournal, eventuelt i en personlig journal som helsepersonell har tilgang til. Informasjon fra innbygger skal tydelig skilles fra det helsepersonell dokumenterer, og innbygger har ikke rett til å endre på helsepersonells dokumentasjon. I dag skriver innbygger inn i egen journal ved e-konsultasjon med fastlege gjennom Helsenorge.
Helsepersonelloven sier at pasienten eller brukeren på visse vilkår har krav på å få rettet eller slettet journalnotater, og krav om sletting eller retting må rettes til virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen. Les mer på Helsedirektoratets hjemmesider. For retting av helseopplysninger er Helsenorges rolle begrenset til å gi beskjed om hva som er feil og motta respons når retting er gjort (eller avslått). Retting gjøres i kilde, oppdateres til nasjonal tjeneste og blir deretter tilgjengelig for innbyggers innsyn. For å rette eventuelle feil i journalnotater fra spesialisthelsetjenesten gjøres dette ved å be om retningsanmodning i elektronisk skjema. Med EHDS forordningen kommer det krav om at innbygger digitalt skal kunne be om retningsanmodning i journalnotat.