Alternativ behandling

​Alternativ behandling består av et stort antall fagretninger med ulikt teoretisk og erfaringsbasert grunnlag, for eksempel akupunktur,homøopati, refleksologi, healing, sonefeltterapi mv. Mer informasjon finnes på Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (nifab.no).

Ifølge forarbeidet til Lov om alternativ behandling av sykdom mv, bygger alternativ behandling på et annet teoretisk grunnlag enn den offentlige helsetjenesten i Norge for øvrig gjør. Alternative behandlere har i hovedsak en holistisk (helhetlig) tilnærming, til forskjell fra medisinens naturvitenskapelige tilnærming og biomedisinske kunnskapsgrunnlag.

I mange tilfeller benyttes alternativ behandling som et supplement til den ordinære offentlige eller private helsetjeneste. I den sammenheng omtales alternativ behandling ofte som komplementær behandling.

Alternativ behandling utøves av alternative utøvere, men også av helsepersonell med autorisasjon etter helsepersonelloven. For eksempel bruker enkelte fysioterapeuter, leger og sykepleiere akupunktur som en del av behandlingen

Alternativ behandling har til hensikt å lindre eller behandle sykdom eller skade. Men behandlingen er normalt sett ikke en del av den helsehjelp som gis av helsepersonell innenfor den ordinære offentlige eller private helsetjeneste.

​Når helsepersonell utøver alternativ medisin gjelder både lov om alternativ medisin og helsepersonelloven, jf lovens § 2 femte ledd.

Forbudene i lov om alternativ medisin §§ 5-7 gjelder ikke for helsepersonell, Helsepersonell må imidlertid alltid opptre faglig forsvarlig, også når de utøver alternativ medisin, jf helsepersonellovens § 4.

​Nei, du kan ikke få offentlig støtte til behandling hos personer som utøver alternativ medisin. Helse- og omsorgsdepartementet vurderte dette spørsmålet da loven ble laget, men kom til at det ville innebære så mange avgrensningsproblemer å innføre en offentlig støtteordning for alternativ medisin at de valgte å ikke innføre en slik ordning.

​Formålet med den registerordningen for utøvere av alternativ behandling er ifølge Odelstingsproposisjon nummer 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. å styrke pasientsikkerheten og forbrukerrettighetene. Ordningen skal også bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling.

Registerordningen reguleres av Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling (registerforskriften). Registerforskriften er hjemlet i Lov om alternativ behandling § 3.

​Utøvere av alternativ behandling som er medlem av det frivillige utøverregisteret i Brønnøysund får momsfritak fra og med 1. januar 2009.
Dette er en overgangsordning på to år for de behandlingsformene som hittil har vært unntatt moms. Alle alternative behandlingstjenester er unntatt moms hvis de utøves av helsepersonell med autorisasjon.

Mer informasjon om momsordningen kan fås ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (nifab.no) og Finansdepartementet.no.

​For de organisasjoner som er blitt godkjent for frivillig registrering i Brønnøysundregistrene er det et vilkår for registrering at organisasjonen har etablert en klageordning for medlemmer som registrer seg, jf forskriftens § 6 jf § 3.

​Nei, det har du ikke. Brukere av alternativ behandling er verken omfattet av lov om erstatning ved pasientskader fra 2001 eller lov om pasientrettigheter fra 1999. Dette innebærer mindre beskyttelse for brukere av alternativ behandling sammenlignet med brukere av den ordinære helsetjenesten. Men dersom man har fått alternativ behandling hos en registrert utøver av alternativ behandling kan man forvente at utøveren har gyldig ansvarsforsikring.

​Tilbydere av alternativ behandling er som hovedregel ikke underlagt statlig tilsyn, bortsett fra i tilfeller der den som tilbyr den alternative behandlingen også er autorisert helsepersonell (da den ordinære helsetjenesten er underlagt tilsyn fra Statens helsetilsyn og Fylkesmannen).

Helsetilsynet kan imidlertid på generelt grunnlag begjære at det reises tiltale mot utøvere av alternativ behandling, nærmere bestemt når behandlingen kan være i strid med bestemmelser i lov om alternativ behandling (§ 5, 6, 7 og 9).

​Forbrukerne av alternativ behandling har klagerettigheter i medhold av forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling (§ 3 punkt 6). Brukerne kan klage over utøvernes yrkesfaglige atferd til utøverorganisasjonen. Klagen skal behandles i et yrkesetisk råd eller særskilt klageorgan.

Denne muligheten foreligger ikke dersom utøveren av alternativ behandling ikke er med i den frivillige registerordningen.
Helsetilsynet kan imidlertid på generelt grunnlag begjære at det reises tiltale mot utøvere av alternativ behandling, nærmere bestemt når behandlingen kan være i strid med bestemmelser i lov om alternativ behandling (§ 5, 6, 7 og 9).

Man har forbrukerrettigheter og kan klage til Forbrukerrådet på villedende markedsføring av alternativ behandling.

​Ifølge Lov om alternativ behandling av sykdom mv kan bare autorisert helsepersonell utføre medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko (§ 5), behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer (§ 6) og behandling av alvorlige sykdommer og lidelser (§ 7).
Andre enn autorisert helsepersonell kan utøve behandling når hensikten er å lindre eller dempe symptomer forårsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling.

Andre enn autorisert helsepersonell kan også utøve behandling når hensikten er å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse
Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser kan skje i samarbeid med, og i forståelse med, pasientens lege når pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven (§ 4-3 første og andre ledd).

​Ifølge loven har utøvere av alternativ behandling taushetsplikt (§ 4). Alternative behandlere har like strenge krav for å behandle alle opplysninger på like linje som helsepersonell. Man kan for eksempel ikke ta med seg identifiserbare opplysninger hjem.