Avfall kan føre til ansamling av skadedyr, noe som kan føre til smittespredning, særlig gjennom vannkilder.
Miljøgifter
Miljøgifter er stoffer som er særdeles giftige selv i små konsentrasjoner. De brytes sakte ned og akkumuleres i næringskjeden.
Eksempler på miljøgifter er tungmetaller som bly og kvikksølv og organiske forbindelser som PCB og plantevernmiddelrester. Av uorganiske forbindelser er asbest, kvikksølv og arsen blant de med størst konsekvenser for helsen.
Helseeffekter av avfall/kjemikalier
Fordi avfall/kjemikalier kan være så mangt, er også helseeffektene av disse varierende. Konsekvenser for mennesker inkluderer mage- og tarminfeksjoner, hudsykdommer, hormonelle forstyrrelser, kreft samt skader på nyre, lever og nerver.
Folkehelseinstituttets forskningsbaserte kunnskapsbase «miljø og helse» gir en detaljert oversikt over tillatte normer/grenseverdier av organiske, uorganiske og mikrobiologiske stoffer, hvor de finnes, samt helseeffekter av eksponering for disse. Folkehelseinstituttet har også over smitte og smittespredning gjennom meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).
Forurensing av vann og grunn
Når det gjelder forurensning til vann og grunn er det særlig utslipp av kloakkvann og kjemikalier som utgjør en helsetrussel. De vanligste smittekildene er bade- og drikkevann samt ledningsnett. Det må bli tatt hensyn til avrenning til vann og grunn i plan-, anleggs- og driftsfasen av industri, landbruk, avfallsdeponi, transportanlegg og ved arealbruksendringer.
Helsedirektoratet jobber med avfall og kjemikalier, samt forurensning til vann og grunn gjennom miljørettet helsevern og helsekonsekvensutredninger. Aktuelle kunnskapskilder er først og fremst Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning.