En av hovedmålsettingene er å forebygge spredning eller økning av faktorer som kan påvirke helsen vår i negativ retning. På bakgrunn av følge-med-ansvaret skal direktoratet utarbeide regelverksendringer og drive rådgivning for best mulig å kunne påvirke utviklingen innenfor feltet i en positiv retning.
Omgivelseshygiene
Dette er den tradisjonelle delen av miljørettet helsevern. Det dreier seg om tilsyn og kontroll med alle typer faktorer i omgivelsene som direkte eller indirekte kan virke inn på folks helse. Det dreier seg om slike ting som luftforurensning, støy, inneklima, røykfrie innemiljøer, skadedyr, virkninger av husdyrhold, utslipp av farlige stoffer til luft, jord og vann, badevann, bassengbad, legionella og miljøfaktorer i barnehager og skoler samt flere andre ting. Mange kommuner har ikke et tilfredsstillende nivå på denne tjenesten. En undersøkelse som Helsedirektoratet har gjennomført, viser at særlig små kommuner vil ha nytte av å delta i interkommunalt samarbeid om dette saksfeltet.
Ulykkesforebygging
Ulykkesforebyggende arbeid er også en del av miljørettet helsevern. Det er viktig med fokus på alle typer ulykker. Ikke minst blir det viktig å forebygge ulykker i hjem, skole og fritid. Ulykkesforebyggende arbeid forutsetter deltagelse og engasjement fra en lang rekke instanser i samfunnet, for eksempel gjennom partnerskap for folkehelse.
Sosiale miljøfaktorer
Sosiale miljøfaktorer henger sammen med sosiale forhold. Vi vet at helse igjen er nært knyttet til sosiale forhold. Forskjeller i sosiale forhold, blant annet levekår, inntekt, utdanning og yrke viser seg i helseforskjeller mellom folk (sosial ulikhet i helse). Det er en oppgave for helsetjenesten og kommunen som sådan å medvirke til at disse helseforskjellene blir mindre. Ut over det å ha en helsetjeneste som fanger opp behandlingsbehovene hos alle lag av befolkningen, består helsetjenestens eget bidrag i å skaffe til veie statistikk og medvirke overfor andre aktører i samfunnet.