Melk og melkeprodukter

Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) har minsket, og forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) har økt siden 1970-årene.

Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Siden lettmelk kom på markedet i 1984 har den tatt en stor markedsandel. Forbruket av helmelk er minsket til en femtedel av forbruket i slutten av 1970-årene. Forbruket av lettmelk og mager melk har minsket i de senere år. Forbruksundersøkelsene viser samme trender i forbruket av konsummelk som engrosstatistikken.

Mer ost

Siden 1979 har osteforbruket økt fra 12 til 18 kg årlig per person per år. Det er forbruket av hvit ost som har økt, forbruket av brun ost har minsket. I løpet av 1990-årene har det vært en vridning mot fetere ostetyper.
 

Mer fløte og smør

Forbruket av fløte var lenge forholdsvis stabilt, men økte i 2003–2006. Deretter minsket det noe før det igjen har økt de siste årene. Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i margarin, minsket jevnlig i flere tiår fram til slutten av 1990-årne. Forbruket av smør har økt de siste fem årene og var i 2012 noe høyere enn det var i 1999.
 
Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er derfor ønskelig at forbruket av mager melk øker og at forbruket av fet ost, fløte og smør ikke øker ytterligere. Helsedirektoratet vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid.
 Figur8.jpg

  Figur9.jpg
 Figur10.jpgFigur 10 Smør og margarin, kilo per person per år.