Strategi for å begrense saltinntaket i befolkningen

​Reduksjon i befolkningens saltinntak vil kunne gi betydelige helsegevinster.

​Derfor har Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet en nasjonal strategi for reduksjon i saltinntak i befolkningen. Helsedirektoratet mener strategien er god og viktig og har oversendt den til  Helse- og omsorgsdepartementet for videre behandling og forankring der.
 
Det er en sammenheng mellom inntak av salt, blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i befolkningen. En reduksjon i befolkningens saltinntak vil derfor kunne gi betydelige helsegevinster.
 

Dobbelt så høyt som anbefalt

Saltinntaket i den norske befolkningen er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn og noe lavere hos kvinner. Dette er omtrent dobbelt så høyt som anbefalt inntak, som er maksimalt 5 gram salt per dag. Mesteparten av saltet i gjennomsnittskosten, omkring tre fjerdedeler, kommer fra industribearbeidede matvarer og mat spist på serveringssteder. Derfor vil en reduksjon i tilsetning av salt i produksjon av matvarer og retter kunne ha meget stor betydning for befolkningens saltinntak.
 
Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU har utarbeidet saltstrategier, og flere industrialiserte land har iverksatt nasjonale tiltak for å redusere saltinntaket i sine befolkninger i løpet av de senere år. Forslaget til saltstrategien fra Nasjonalt råd for ernæring bygger videre på viktige erfaringer fra arbeidet med å senke saltinntak i Norge og i andre land.
 

Forhandlinger med matvarebransjen

Mål for strategien er en gradvis reduksjon av saltinntaket i befolkningen til 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn i et kortere tidsperspektiv og til 5 gram per dag på lang sikt. Sentrale elementer i saltstrategien vil være forhandlinger med matvarebransjen og serveringsnæringen om reduksjon av saltinnholdet i deres produkter, kombinert med informasjon til forbrukere.