Kommunens plikt til å sørge for psykisk helse- og rustjenester er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar for personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 (lovdata.no).
Kommunen avgjør selv hvordan psykisk helse- og rustjenestene best kan organiseres. Forsvarlighetskravet innebærer både at kommunens deltjenester skal være forsvarlige og at kommunens tjenestetilbud som helhet må organiseres og gjennomføres forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a (lovdata.no). Kommunen må også innrette sin virksomhet slik at samarbeidet mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten om å yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte bruker er forsvarlig.
Kommunens plikter i helse- og omsorgstjenesteloven er utformet overordnet og profesjonsnøytralt med krav om at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, jf. forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d (lovdata.no). Det er innført særskilt krav til psykologkompetanse i kommunen, for å sikre nødvendig kompetanseheving om psykisk helse innen kommunens psykisk helse- og rustjenester og i øvrige deler av kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Psykisk helse inkludert rusmiddelproblemer har lenge hatt stort omfang {Mykletun, 2009 #43} og er en omfattende og voksende utfordring. For samfunnet, helse- og omsorgstjenester spesifikt og for enkeltindivider, inkludert pårørende og nettverk rundt den som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, er det derfor avgjørende å tilby effektive tjenester på riktig nivå.
Rundt halvparten av den voksne befolkningen vil ha hatt en psykisk lidelse i løpet av livet, og omtrent en tredjedel har en psykisk lidelse i løpet av et år (Mykletun et al., 2023). Forekomsten i Norge er på nivå med andre vestlige land, men er for mange grupper ifølge Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge (fhi.no) økende. Gode effektive tilbud for å lette eller behandle psykiske lidelser er viktig for den enkeltes livskvalitet og er i tillegg et samfunnsøkonomisk spørsmål. Studier viser også at psykiske lidelser utgjør tre av de ti mest kostnadskrevende sykdommene i Norge. Schizofreni, angst og depresjon bruker alene flere titalls milliarder i helsebudsjettet. Samlet koster psykisk lidelse rundt 70 milliarder kun i ren ytelse av alle typer helsetjenester og er den desidert mest kostnadskrevende sykdomsgruppen i befolkningen under 70 år (Kinge et al., 2023).
World Mental Health Report (who.int) fra Verdens helseorganisasjon legger påpeker at behovet på psykisk helsefeltet er stort og oppfordrer relevante aktører i alle land til å øke forpliktelsen for gode tjenester.
Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (Dokument 3:13 (2020–2021) (riksrevisjonen.no) pekte på mangler i helse- og omsorgstjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer i kommunene, og gav på enkelte områder alvorlig kritikk.
Brukererfaringsundersøkelse - Hvordan opplever personer med rusmiddelproblemer de kommunale tjenestene de mottar? (korus.no) tyder gjennom flere år på at det fortsatt er et forbedringspotensial både i tilgjengelighet, informasjon og nytte av kommunale rustjenester
Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel Dokument 3:4 (2022–2023) (riksrevisjonen.no) konkluderte med at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser ikke får fullgod tilgang til helse- og omsorgstjenester. Innsatte i fengsel kan også ha begrensinger som en del av sine soningsforhold som gjør de avhengig av ansatte i kriminalomsorgen for informasjon om- og kontakt med kommunale tjenester.
Struktur og fleksibilitet i oppfølging og koordinering – Sluttrapport i evaluering av pilot for strukturert tverrfagligoppfølgingsteam (sintef.no) viser at oppfølgingsteam som en generisk arbeidsform understøtter brukerrettigheter og kommunens plikt til å gi god og koordinert oppfølging til innbyggere med store og sammensatte behov
Det er kjent gjennom undersøkelser gjort av Norsk institutt for menneskerettigheter (nhri.no) at særlig brukere og pasienter med rusmiddelproblemer er utsatt for stigma og diskriminering.
Rapporten Befolkningens helsekompetanse, del I påpeker at "høy helsekompetanse er knyttet til god fysisk og psykisk helse, og lav helsekompetanse er en samfunns- og helsepolitisk utfordring". Og videre at mange med psykisk helseproblemer oppgir at det er en betydelig utfordring å finne informasjon om hvordan psykiske problemer kan håndteres. Det viser et behov for mer, bedre tilpasset og lettere tilgjengelig informasjon om psykiske utfordringer.
Kompetanse Norges rapport fra 2021 Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse (kompetansenorge.no) pekte på at 14 prosent av befolkningen har lav digital kompetanse og kan ha store utfordringer med digitale selvbetjeningsløsninger. Dermed er ulike måter å komme i kontakt med tjenestene på viktig. Ett samlet informasjons og ett kontaktpunkt gjør tjenestene mer tilgjengelig og tilrettelegger for raskt å kunne gi et koordinert tjenestetilbud. Ulike måter for å komme i kontakt med tjenestene sammen med oppsøkende virksomhet der det er behov for det øker tilgjengeligheten.
Statens undersøkelseskommisjon rapport Betalingsvansker - en pasientsikkerhetsrisiko (ukom.no) konkluderer med at egenandeler hindrer enkelte i få nødvendig helsehjelp. Ikke-møtt gebyrer antas å bidra til underbruk av nødvendige tjenester blant de som har størst utfordringer. Og at en slik variasjon utfordrer prinsippet om likebehandling.
Kommunen kan ikke ta egenandel fra pasienter eller brukere for ytelse av psykisk helse- og rustjenester. Egenandeler kan bare kreves når det foreligger hjemmel i lov eller forskrift, og slik hjemmel er ikke gitt for nevnte tjenester. Dette gjelder både individrettede tjenester og gruppebaserte tilbud.
Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (lovtdata.no) forplikter kommunen til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet, og bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker.