Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om vurdering og håndtering av voldsrisiko for brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
Kommunen skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om en tverrfaglig voldsrisikoutredning ved antagelse om at en bruker eller pasient har forhøyet voldrisiko. Legg til rette for at kartlegging og utredning kan utføres der brukeren eller pasienten oppholder seg til daglig, eller ved at informasjon innhentes.
Kommunen bør sørge for at ledere og ansatte i tjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer har nødvendig kunnskap og kompetanse i forebyggende og konfliktdempende metoder.
Kommunen bør sørge for at ledere og ansatte i tjenester for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/ eller rusmiddellidelse kjenner til relevante nasjonalt normerende produkter om voldsrisiko.
brukeren eller pasienten, pårørende eller andre, er bekymret for voldsrisiko
det observeres kjente forvarsler på vold
oppstår særlige livsbelastninger og rusmiddelproblemer, personens samspill med andre
det brukes trusler
brukeren eller pasienten løslates fra fengsel der vold var straffegrunnlaget og hen har alvorlige psykiske eller rusmiddellidelser
brukeren eller pasienten overføres fra tvungent psykisk helsevern på bakgrunn av farekriteriet
brukeren eller pasienten har kjent voldshistorikk – særlig ved omfattende rusmiddelproblemer i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse
Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for voldsrisikoutredning (det vil si: voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering). Løpende vurdering og håndtering av brukere og pasienter som bor i kommunen med forhøyet risiko for å utøve vold, gjøres likevel også gjerne av kommunens personell. Det er da viktig at disse har riktig kunnskap og kompetanse, og at det foreligger gode lokalt tilpassede rutiner.
Relasjonsbygging og opparbeidelse av en allianse med brukeren eller pasienten er god forebygging og gir forutsetninger for å fange opp tidlige signaler på mulig økt voldsrisiko.
I den løpende vurderingen av pasienter med kjent forhøyet risiko for å utøve vold kan kommunens tjenester benytte seg av flere verktøy og ressurser:
informasjon og andre materielle forutsetninger som gjør tiltakene gjennomførbare
erfarings-, kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom kommunen, politi- og justismyndighet, spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten og NAV
TryggEst (bufdir.no) brukes for å sikre voldsrisikoutsatte innbyggere og til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep, samt organisere arbeidet med å redusere risikoen for å bli utsatt for vold.
Utform voldsrisikohåndteringsplan sammen med spesialisthelsetjenesten, brukeren eller pasienten selv og eventuelt pårørende:
med konkrete tiltak for å redusere risikoen for voldsutøvelse
med konkrete tiltak for begrensning av konsekvenser dersom det utøves vold
tiltakenes omfang vurderes ut fra sannsynligheten for voldsutøvelse sett opp mot skadepotensialet ved eventuell voldsutøvelse
dess større skadepotensial desto lavere toleranse for usikkerhet for mulig voldsutøvelse
For de brukerne eller pasientene det gjelder vil voldsrisikohåndteringsplan gjerne være en del av krise- og mestringsplan eller behandlingsplan.
Aktuelle tiltak for håndtering av voldsrisiko:
relasjonsbygging og trygghetsskapende intervensjoner
Retten til helse- og omsorgstjenester opphører ikke selv om vedkommende har et mulig forhøyet potensiale for voldsutøvelse. Tvert om kan det øke behovet for helse- og omsorgstjenester. Umiddelbar voldsrisiko kan likevel ha følger for hvilket tilbud det er mulig å tilby i kommunen.
KS fikk i 2023 utarbeidet en rapport – I grenseland. Samfunnsvern og sikkerhetspsykiatri i et kommunalt perspektiv (fafo.no) – som i et kommunalt perspektiv vurderer utfordringene knyttet til ivaretakelse av behovene til personer med alvorlig psykisk lidelse eventuelt med samtidige rusmiddelproblemer, som har en vurdert forhøyet risiko for voldsutøvelse.
Psykisk helsevernforskriften § 22 (lovdata.no) åpner for at den praktiske gjennomføringen av tvangsbehandling med legemidler etter avtale kan overlates til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Forutsatt at det foreligger en avtale mellom psykisk helsevern og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videre er det en forutsetning at pasienten ønsker dette, at kommunen har tilstrekkelige og riktige ressurser for å ivareta de avtalte tjenestene og at psykisk helsevern kan utøve tilsyn og veiledning. Ansvaret for behandlingen og samfunnsvernet ligger, uavhengig av avtale, uansett til psykisk helsevern ved faglig ansvarlig.
Helsehjelp, utredning og behandling skal gjennomføres innenfor trygge rammer. Det innebærer at verken tjenestemottageren, andre tjenestemottagere eller tjenesteytere blir utsatt for vold.
Alvorlige psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer kan særlig i kombinasjon bidra til økt voldsrisiko (Guy et al., 2015)?
Personer med alvorlige rusmiddelproblemer kan ha oppholdt seg i miljøer der voldsbruk er vanligere enn ellers, der det kan være aksept for å benytte vold og trusler i konflikthåndtering. Dermed har noen pasienter tidligere utført voldshandlinger, og mange har ikke minst selv vært utsatt for vold. Psykiske helseproblemer sammen med enkelte rusmiddelklasser kan også bidra til økt mistenksomhet, dårligere oppmerksomhet og svekket impulskontroll. I sum bidrar det til en ikke uvesentlig økt risiko (Watt et al., 2018).
Guy, L. S.,
Douglas, K. S.,
& Hart, S. D.
(2015).Risk assessment and communication.,
Watt, K. A.,
Storey, J. E.,
& Hart, S. D.
(2018).Violence risk identification, assessment, and management practices in inpatient psychiatry.Journal of Threat Assessment and Management,5(3), 155.
Helsedirektoratet (2025). Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om vurdering og håndtering av voldsrisiko for brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. februar 2025, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne/kartlegging-og-helhetlige-forlop/kommunen-og-spesialisthelsetjenesten-skal-samarbeide-om-vurdering-og-handtering-av-voldsrisiko-for-brukere-eller-pasienter-med-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer