Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksneKartlegging og helhetlige forløp

Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om vurdering og håndtering av voldsrisiko for brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer

Kommunen skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om en tverrfaglig voldsrisikoutredning ved antagelse om at en bruker eller pasient har forhøyet voldrisiko. Legg til rette for at kartlegging og utredning kan utføres der brukeren eller pasienten oppholder seg til daglig, eller ved at informasjon innhentes.

Ved antatt forhøyet voldrisiko skal kommunen samarbeide med spesialisthelsetjenesten om utarbeidelsen av en voldsrisikohåndteringsplan, med konkrete tiltak for å redusere voldsrisiko. Det gjelder også mennesker som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Ansvaret for behandlingen av den alvorlige sinnslidelsen, herunder eventuelt samfunnsvernet, ligger til spesialisthelsetjenesten ved faglig ansvarlig der. Se også Helsedirektoratets informasjonsside om oppfølging av personer dømt til tvungent psykisk helsevern.

Kommunen bør sørge for at ledere og ansatte i tjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer har nødvendig kunnskap og kompetanse i forebyggende og konfliktdempende metoder.

Kommunen bør sørge for at ledere og ansatte i tjenester for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/ eller rusmiddellidelse kjenner til relevante nasjonalt normerende produkter om voldsrisiko.

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kontakt regionalt ressurssenter om vold,  traumatisk stress og selvmordsforebygging (rvts.no)for veiledning ved tegn på forhøyet voldsrisiko eller i situasjoner en vet har ekstrabelastninger som kan utløse et underliggende voldspotensial.

For eksempel dersom

  • brukeren eller pasienten, pårørende eller andre, er bekymret for voldsrisiko
  • det observeres kjente forvarsler på vold
  • oppstår særlige livsbelastninger og rusmiddelproblemer, personens samspill med andre
  • det brukes trusler
  • brukeren eller pasienten løslates fra fengsel der vold var straffegrunnlaget og hen har alvorlige psykiske eller rusmiddellidelser
  • brukeren eller pasienten overføres fra tvungent psykisk helsevern på bakgrunn av farekriteriet
  • brukeren eller pasienten har kjent voldshistorikk – særlig ved omfattende rusmiddelproblemer i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse

Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for voldsrisikoutredning (det vil si: voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering). Løpende vurdering og håndtering av brukere og pasienter som bor i kommunen med forhøyet risiko for å utøve vold, gjøres likevel også gjerne av kommunens personell. Det er da viktig at disse har riktig kunnskap og kompetanse, og at det foreligger gode lokalt tilpassede rutiner.

Relasjonsbygging og opparbeidelse av en allianse med brukeren eller pasienten er god forebygging og gir forutsetninger for å fange opp tidlige signaler på mulig økt voldsrisiko.

I den løpende vurderingen av pasienter med kjent forhøyet risiko for å utøve vold kan kommunens tjenester benytte seg av flere verktøy og ressurser:

  • voldsrisikotriagering for å vurdere situasjonsbetinget voldsrisiko (kurs.helse-midt.no)
  • Felles regional rapport: topp 5 risiko – vold og trusler mot medarbeidere (sifer.no) har overføringsverdi kommunale tjenester
  • KORUS og RVTS har opplæringsmoduler for kunnskaps - og kompetanseutvikling om rus- og voldsproblematikk for kommuner og spesialisthelsetjenesten rus- og voldsproblematikk behandles samtidig og integrert (rusogvold.no)
  • informasjon og andre materielle forutsetninger som gjør tiltakene gjennomførbare
  • erfarings-, kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom kommunen, politi- og justismyndighet, spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten og NAV

TryggEst (bufdir.no) brukes for å sikre voldsrisikoutsatte innbyggere og til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep, samt organisere arbeidet med å redusere risikoen for å bli utsatt for vold.

Utform voldsrisikohåndteringsplan sammen med spesialisthelsetjenesten, brukeren eller pasienten selv og eventuelt pårørende:

  • med konkrete tiltak for å redusere risikoen for voldsutøvelse
  • med konkrete tiltak for begrensning av konsekvenser dersom det utøves vold
  • tiltakenes omfang vurderes ut fra sannsynligheten for voldsutøvelse sett opp mot skadepotensialet ved eventuell voldsutøvelse
  • dess større skadepotensial desto lavere toleranse for usikkerhet for mulig voldsutøvelse

For de brukerne eller pasientene det gjelder vil voldsrisikohåndteringsplan gjerne være en del av krise- og mestringsplan eller behandlingsplan.

Aktuelle tiltak for håndtering av voldsrisiko:

  • relasjonsbygging og trygghetsskapende intervensjoner
  • hjemmebesøk
  • sikre tettere oppfølgning med flere ansatte
  • metoder for forebygging og håndtering av vold og trusler er god beskrevet i eHåndbok for Oslo universitetssykehus (ehandboken. ous-hf.no) og kan omsettes til en kommunal kontekst
  • fysisk tilrettelegging av lokaler (arbeidstilsynet.no) slik at skadepotensialet minskes
  • utsette utskriving fra spesialisthelsetjenesten
  • ikke gi permisjon dersom vurderinger tyder på forhøyet risiko

Nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov gir ytterligere anbefalinger rettet både mot kommune og spesialisthelsetjenesten.

Ledelse og relevante ansatte, både helsepersonell og andre faggrupper, i psykisk helse- og rustjenestene gjøres kjent med:

  • Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykiske lidelser
  • Nasjonale faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne
  • Nasjonale faglige råd for voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse
  • Oppfølging av personer dømt til tvungent psykisk helsevern
  • Rundskriv om helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse - oppgaver og samarbeid

Retten til helse- og omsorgstjenester opphører ikke selv om vedkommende har et mulig forhøyet potensiale for voldsutøvelse. Tvert om kan det øke behovet for helse- og omsorgstjenester. Umiddelbar voldsrisiko kan likevel ha følger for hvilket tilbud det er mulig å tilby i kommunen.

KS fikk i 2023 utarbeidet en rapport – I grenseland. Samfunnsvern og sikkerhetspsykiatri i et kommunalt perspektiv (fafo.no) – som i et kommunalt perspektiv vurderer utfordringene knyttet til ivaretakelse av behovene til personer med alvorlig psykisk lidelse eventuelt med samtidige rusmiddelproblemer, som har en vurdert forhøyet risiko for voldsutøvelse.

Psykisk helsevernforskriften § 22 (lovdata.no) åpner for at den praktiske gjennomføringen av tvangsbehandling med legemidler etter avtale kan overlates til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Forutsatt at det foreligger en avtale mellom psykisk helsevern og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videre er det en forutsetning at pasienten ønsker dette, at kommunen har tilstrekkelige og riktige ressurser for å ivareta de avtalte tjenestene og at psykisk helsevern kan utøve tilsyn og veiledning. Ansvaret for behandlingen og samfunnsvernet ligger, uavhengig av avtale, uansett til psykisk helsevern ved faglig ansvarlig.

Helsehjelp, utredning og behandling skal gjennomføres innenfor trygge rammer. Det innebærer at verken tjenestemottageren, andre tjenestemottagere eller tjenesteytere blir utsatt for vold.

Alvorlige psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer kan særlig i kombinasjon bidra til økt voldsrisiko (Guy et al., 2015)?

Personer med alvorlige rusmiddelproblemer kan ha oppholdt seg i miljøer der voldsbruk er vanligere enn ellers, der det kan være aksept for å benytte vold og trusler i konflikthåndtering. Dermed har noen pasienter tidligere utført voldshandlinger, og mange har ikke minst selv vært utsatt for vold. Psykiske helseproblemer sammen med enkelte rusmiddelklasser kan også bidra til økt mistenksomhet, dårligere oppmerksomhet og svekket impulskontroll. I sum bidrar det til en ikke uvesentlig økt risiko (Watt et al., 2018).

I følge blant annet UKOMs rapport om Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og  voldsrisiko (ukom.no), kan manglende rutiner for informasjonsdeling medvirke til at personer med høy risiko for voldsutøvelse ikke fanges opp og får den hjelpen de trenger i tide. I henhold til Nasjonal  strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller overgrep, mål 2, skal «Personer som utøver vold eller overgrep, eller står i fare for dette skal kunne oppsøke behandling uten henvisning»

Guy, L. S., Douglas, K. S., & Hart, S. D. (2015). Risk assessment and communication. ,

Watt, K. A., Storey, J. E., & Hart, S. D. (2018). Violence risk identification, assessment, and management practices in inpatient psychiatry. Journal of Threat Assessment and Management, 5(3), 155.


Siste faglige endring: 26. februar 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om vurdering og håndtering av voldsrisiko for brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. februar 2025, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne/kartlegging-og-helhetlige-forlop/kommunen-og-spesialisthelsetjenesten-skal-samarbeide-om-vurdering-og-handtering-av-voldsrisiko-for-brukere-eller-pasienter-med-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: