Minst en lege bør være tilgjengelig for legevakt hele døgnet.
Fastlegen plikter å delta i legevaktordning.
Kommune skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningen behov for øyeblikkelig hjelp, jf. akuttmedisinforskriften § 6. Kommunens skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3.
Hjelpen omfatter legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap, medisinsk nødmeldetjeneste og psykososial beredskap og oppfølging. Legevaktens helse- og omsorgstjenestene omfatter hjelp til skade, somatisk eller psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Legevaktordningen skal bestå av ett fast legevaktnummer, legevaktsentral og lege i vaktberedskap. Disse funksjonene skal ivaretas gjennom hele døgnet og være knyttet opp mot det faste legevaktnummeret.
Kommunal legevakt er en integrert del av allmennlegetjenesten og utgjør sammen med medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten den akuttmedisinske beredskap av helse- og omsorgstjenester utenfor sykehus.
Fastlegens deltakelse i legevakt
Legevaktens tjenester kan ikke sees isolert fra fastlegeordningen og andre tjenester.
- Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid.
- Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten.
Fastlegen har en plikt, men ingen rett til å delta i legevakt utenfor ordinær åpningstid. Det vil være opp til kommunen å vurdere om fastlegen skal delta, jf. også § 13 tredje og fjerde ledd, samt SFS 2305 § 7 punkt 7.2.
Leger i spesialisering har rett til vakt under del 1 av spesialiseringen og under spesialisering i allmennmedisin.
Der flere kommuner samarbeider om legevaktordning, bør legevakten ha avtale om ett felles elektronisk pasientjournalsystem.
Det bør gjennomføres en ROS-analyse i forhold til faglig forsvarlighet av en slik ordning.
Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen sørge for at nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Legevakten skal yte tjenester som er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
Helsetilsynsloven § 3 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 4 innebærer at legevakten skal ha et styringssystem.
Dette innebærer å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6, 7, 8 og 9. Styringssystemet, jf. pliktene i § 6 – § 9, skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.
Det er øverste leder for legevaktvirksomheten som har ansvaret for styringssystemet.
Kommunen skal dekke alle utgifter til nødvendige helse- og omsorgstjenester for personer som oppholder seg i kommunen, så langt noe annet ikke følger av lov eller forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 og § 11-2.
Kommunen skal sørge for nødvendige bevilgninger slik at den kan oppfylle sitt ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester på et forsvarlig nivå.
Legevakten skal drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Kommunen skal tilrettelegge slik at legevakten og personell som utfører tjenesten blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og sikre tilstrekkelig fagkompetanse. Akuttmedisinforskriften og særavtalen mellom KS og Den norske legeforening, SFS-2305, legger føringer i forhold til hvordan en legevakt skal bemannes.
Forsvarlig bemanning bør beregnes ut fra befolkningsgrunnlaget i kommunen, registrert aktivitetsnivå, vaktbelastning og lokale geografiske forhold. Det er kommunens ansvar å sikre at det til enhver tid er tilstrekkelig bemanning både på legevaktstasjonen og i legevaktsentralen.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller krav om kartlegging av risikoforhold og behov for forbedring, jf. §§ 5 og 6. Helseberedskapslovens forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid krever at risiko- og sårbarhetsanalyse skal ligge til grunn for virksomhetens beredskapsplan, og at avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak, jf. § 3.
I kravet nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten ligger det en plikt til å ha rutiner for systematiske gjennomganger av virksomhetens tjenester og resultater. Gjennomgangen skal identifisere de aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Risikovurderingen bør skje som en kontinuerlig prosess, og det anbefales at den følger en kjent standard. Kravene i helseberedskapslovens planforskrift omfatter også at tjenesten skal dimensjoneres for å kunne håndtere ekstraordinære belastninger på tjenesten, for eksempel store ulykker, pandemier eller bortfall av innsatsfaktorer som strøm, vann og IKT-systemer.
Alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, uavhengig av oppholdets varighet eller lovlighet.
Dette gjelder også pasienter som mangler fødselsnummer eller D-nummer.
Personer som ikke har fast opphold i Norge, har rett til helsehjelp som ikke kan vente.
Etter §§ 3 og 5 i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, har personer, som ikke har fast opphold i Norge, i tillegg til øyeblikkelig hjelp, rett til følgende helsehjelp:
- Helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern.
- Nødvendig helsehjelp før og etter fødsel.
- Svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven
- Smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1.
Det vises for øvrig til omtale av forskriften i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1.
Det er som hovedregel ikke adgang til å bruke barn som tolk. Andre familiemedlemmer skal som hovedregel heller ikke brukes som tolk.
Kommunen skal dekke alle utgifter til tolk på legevakten.
Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient– og brukerrettighetsloven § 3-2, jf. helse og omsorgstjenesteloven § 4-2 a. Det helsepersonell som yter helsehjelpen har plikt til å gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient– og brukerrettighetsloven, jf. helsepersonelloven § 10 første ledd. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Dette medfører at legevakten må benytte tolk, for eksempel til minoritetsspråklige, døve, hørselshemmede og døvblinde.
Det fremgår av forvaltningsloven § 11 e at forvaltningsorganer ikke skal bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon mellom forvaltningen og personer som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å kommunisere direkte med forvaltningen. Unntak kan gjøres når det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller det er nødvendig i andre nødsituasjoner. Unntak kan også gjøres i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses som forsvarlig.
Ved språkbarrierer har helse- og omsorgspersonell plikt til å vurdere behovet for, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Legevakten bør ha rutiner og prosedyrer for bruk av kvalifisert tolk.
Kommunen skal dekke alle utgifter til tolk på legevakten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1.
Barn skal ikke brukes i stedet for kvalifisert tolk. Andre familiemedlemmer (enn barn) skal som hovedregel ikke brukes som tolk.
Legevakten må etablere rutiner for vurdering av pasientens samtykkekompetanse.
Det bør være standardskriv ved tvang/henvisning til tvang.
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1.
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3.
Legevakten bør ha skriftlige rutiner for håndtering av henvendelser fra media.
Henvendelser fra media bør ofte avklares med legevaktens ledelse eller til pressekontakt i kommunen der dette er avtalt. Kommunalt ansatte har rett til å ytre seg om tjenestene de er en del av, men taushetsplikten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 og helsepersonelloven kapittel 5, gjelder også overfor media. Brudd på taushetsplikten i medias nærvær kan få spesielt store konsekvenser fordi fortrolige opplysninger kan bli distribuert til et stort antall personer.
Taushetsplikten skal hindre at personlige forhold blir kjent for uvedkommende. Man må ved ulykker være oppmerksom på at det tilflyter ulik type informasjon fra ulike nødetater og andre instanser. Dette kan medvirke til at ulik informasjon kan settes sammen og danner et samlet bilde som kan identifisere personer.