4. Legevaktlokale
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Hvis legevakten er tillagt andre oppgaver enn de som er forskriftsfestet, som f.eks. responssenter og ansvar for trygghetsalarmer, må det tas med i vurderingen.
For å vurdere lokalisering av legevakten kan følgende momenter inngå i analysen:
- Geografisk fordeling av befolkningen
- Gjennomsnittlig avstand til sykehus for innbyggerne i legevaktdistriktet
- Avstand mellom legevaktlokale og sykehus
- Ambulansedekning
- Avstand til brannstasjon og politi
- Fastlegedekning
- Spesielle geografiske forhold: Ferger, bompenger, fare for kø, fare for stengte fjelloverganger, rasfare, nærhet til storby, hovedveier/gjennomfartsårer
- Tilgjengelighet av relevante kommunale etater og andre tjenester:
- Hjemmetjeneste
- Psykiatritjeneste
- Jordmor
- Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD)
- Akutthjelpere
- Apotek
- Kommunegrenser og potensielle fremtidige endringer i lokal kommunestruktur
- Tilgang til offentlig transport, bussterminal
- Parkeringsmuligheter
Geografisk avstand er en viktig forklaringsfaktor både for underforbruk av akuttmedisinske tjenester blant befolkningen som bor langt unna legevakten og for overforbruk i nærområdet. Forskning har vist at bruk av legevakt faller med økende avstand til legevaktlokalet, noe som også gjelder tilstander av hastekarakter.
Kompenserende tiltak kan være aktuelle i distrikter hvor en stor andel av befolkningen får en reisetid som er lengre enn anbefalt. Slike kompenserende tiltak kan være bakvaktordninger, opprettelse av akutthjelpere og et nærmere samarbeid med ambulansestasjon. Prosjektet pilot legevakt med opprettelse av legevaktsatellitter er også et eksempel på et slikt tiltak.
Legevakten skal yte tjenester som er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. At tjenestene skal være forsvarlige innebærer blant annet at tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet, og gis i tilstrekkelig omfang og til rett tid.
Verken lov eller forskrifter fastsetter nasjonale krav til plassering av legevakten eller maksimale avstander eller responstider når det gjelder utrykning eller reisetid for pasientene. Men kommunene og de regionale helseforetakene er pålagt å samarbeide om å sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Det anbefales å bruke den offisielle logoen med det nasjonale legevaktnummeret. Skilt med rødt kors på hvit bakgrunn skal ikke benyttes.
Legevakt er ikke en beskyttet tittel og kan også brukes av private. Det er bare kommunale legevakter som kan bruke den offisielle logo med nasjonalt telefonnummer.
Kommunale legevakter har ikke hjemmel til å bruke det røde korset på hvit bakgrunn ut fra bestemmelser i Genèvekonvensjonen. Statens vegvesen bruker rødt kors på hvit bakgrunn ved skilting til legevakt og sykehus basert på FN-konvensjonen om veitrafikk av 1968.
Legevaktstasjonen bør ha skilting fra hovedvei til lokalet, skilting av inngang og merking av eventuelt dørklokke dersom inngangsdøren er låst i deler av døgnet.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Venterommet må utformes slik at taushetsplikt, nødvendig skjerming, observasjon, sikkerhet og oversikt ivaretas.
Venterommet bør være utformet slik at resepsjonen har god oversikt over alle som venter. Det bør være tilstrekkelig kapasitet med sitteplasser til forventet variasjon i besøkstall og ventetid, også i travle perioder. Det bør finnes egne pasienttoaletter og stellerom. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas og det bør derfor være god plass til rullestoler og minst ett toalett tilrettelagt for funksjonshemmede. Barn bør ha egen lekekrok.
Pasientmottak eller resepsjon tilrettelegges slik at pasienter kan kommunisere uten fare for at uvedkommende får tilgang på taushetsbelagt informasjon. Pasientmottaket bør være adskilt fra selve venteområdet med glassluke eller vindu med lukefunksjon, og det bør være lydtett sluse mellom denne og venteområdet. Dersom førstevurdering er gjort over telefon bør pasientmottaket eller resepsjonen være tilrettelagt slik at pasienten kan vurderes på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. På den måten kan det fanges opp om pasientens tilstand har endret seg på en måte som får betydning for videre tiltak.
Det bør være alternativ inngang og tilgang på pårørenderom eller annet rom for pasienter som bør skjermes for egen del eller som de andre ventende bør skjermes fra på grunn av smitterisiko eller utagerende atferd.
Sikkerhet for pasienter i venterommet må også håndteres tilsvarende som sikkerhet for personalet.
Legevakten skal drives forsvarlig, og en del av å yte forsvarlige tjenester er å sikre at de ansatte kan overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at legevaktens lokaler, herunder venterommet, må utformes slik at taushetsplikten kan overholdes, og slik at andre krav til eksempelvis smittevern og sikkerhet kan overholdes.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Det bør være minst to undersøkelsesrom ved større legevakter som plasseres slik at det sikres best mulig pasientflyt. Et av rommene bør utstyres som et akuttrom og minimum være 18-20 m2 da det vil være behov for akuttutstyr som krever plass og flere medarbeidere som arbeider sammen. Ved mindre legevakter som kun har et undersøkelsesrom, bør dette ha en størrelse beskrevet for akuttrom. Man må være oppmerksom på taushetsplikten ved plassering av møbler og skjermer for å hindre innsyn i elektronisk journalsystem.
I henhold til krav i arbeidsmiljøloven skal det være god belysning, tilgang til dagslys og hensiktsmessig luft- og temperaturregulering i rommet. Det bør være en funksjonell plassering av pasientstol, undersøkelsesbenk og tilgang til nødvendig utstyr innenfor arbeidsområdet. Sikkerheten bør ivaretas med hensiktsmessig møblering, alarm og egnet rømningsvei.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Som en del av planleggingen av legevaktordningen, må kommunen gjøre en kartlegging og beskrive lokale forhold i legevaktdistriktet, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6.
Følgende forhold kan være av betydning for hva legevakten bør ha av nødvendig utstyr:
- Avstand og reisetid for ambulansetjenesten med dertil tilgjengelig transport og utstyr
- Avstand og reisetid til sykehus med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap
- Avstand og reisetid til nærmeste sykehus/poliklinikk med røntgen for diagnose og behandling av bruddskader
- Avstand til traumesenter
- Avstand til nærmeste apotek og åpningstidene til apoteket
- Spesielle forhold ved legevaktdistriktet, som sesongvariasjon i antall besøkende, turisme med spesielt særpreg som skiturisme med mange bruddskader, andre behov for akuttmedisinsk beredskap hele døgnet.
Laboratorieutstyr og medikamenter er omtalt under emnene «Laboratorieutstyr» og «Legemidler»
Det finnes ingen rundskriv eller merknader til akuttmedisinforskriften med en detaljert liste over nødvendig utstyr for legevakten. Legevakten må derfor selv være ansvarlig for utvalget.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har laget forslagslister «Utstyr på behandlingsrom på legevakt» og «Utstyr på legekontor på legevakt». Se forslagene.
Akuttmedisinforskriften § 9 setter krav til at kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Dette omfatter også utstyr som sikrer at helsepersonell vakt kan rykke ut umiddelbart. Det vises også til tilsvarende krav til virksomheten gitt i helsepersonelloven § 16.
Med utstyr menes her alle typer diagnostisk utstyr for legeundersøkelse, overvåkning av vitale funksjoner, laboratorieutstyr og elektromedisinsk utstyr.
Tilgjengelig medisinsk utstyr må inneholde det man trenger for å oppfylle grunnleggende krav til forsvarlig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
Legevakten skal sikre at lokalbefolkningen får nødvendig legehjelp utenom fastlegens vanlige åpningstid. Med nødvendig legehjelp menes hjelp ved akutte livstruende sykdommer/skader eller mistanker om det, sykdommer/skader der det kan medføre fare for varig helseskader eller vesentlig forverring/forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege og ved sykdommer som medfører vesentlige smerter og/eller andre plager. Et basisrepertoar av utstyr er derfor nødvendig for diagnostisering, overvåking og behandling.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
På legevakten er den akutte diagnostikken i sentrum.
Legevakt bør tilby analyser som relativt enkelt kan etableres og som understøtte den kliniske beslutningen i en legevaktkonsultasjon.
Hvilke tester som bør være tilgjengelige, må vurderes ut fra:
- Lokale forhold
- Ved hvilke indikasjoner er det tenkt at analysen skal brukes?
- Hva er forventet volum av analysen på legevakten?
- Hva er antatt nytteverdi og diagnostisk avkastning av analysen?
- Er analysekvaliteten god nok, og kan den dokumenteres?
Noklus har, i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, utarbeidet en anbefaling for hvilket laboratorietilbud som bør være tilgjengelig i legevakt.
Realistisk utprøving av instrumenter og testsett gjøres av Skandinavisk senter for utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten (SKUP), som er tilknyttet Noklus. Senteret
kommer jevnlig med grundige rapporter om brukervennlighet og analysekvalitet, og gir råd om valg av utstyr. Rapportene kan danne grunnlag for de vurderingene man gjør lokalt i den enkelte legevakten når det gjelder nyanskaffelser.
Nasjonale anbefalinger for bruk av antibiotika anbefaler tilgang til noen enkle diagnostiske tester for å unngå unødig bruk av antibiotika:
Nasjonale anbefalinger for diagnostikk av diabetes:
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har laget forslagslisten «Laboratorieanalyser på legevakt». Se forslag her.
Akuttmedisinforskriften § 9 setter krav til at kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Det vises også til tilsvarende krav til virksomheten gitt i helsepersonelloven § 16.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Legevakten kan ha et legemiddellager for behandling av utvalgte symptomer, tilstander og sykdommer.
Legevakten kan videreselge minstepakning av legemidler.
Leder må sørge for at legemiddelhåndteringen i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
Det bør sørges for at medikamentutvalg og legemiddelformer på legevakt også bør være tilpasset bruk til barn (f. eks. miksturer, dråper, oppløselige tabletter).
Utover de akuttmedisinske tilstandene, som krever et basis-sortiment, vil utvalget av legemidler bestemmes av faktorer som avstand til apotek, åpningstider på apotek, nærhet til ambulansetjenesten og transporttid til sykehus.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har laget forslagslisten «Legemidler og vaksiner på legevakt». Se listen her.
For å yte forsvarlig helsehjelp, må legevakten ha nødvendige legemidler tilgjengelig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Helsepersonell i legevakt bør også ha egnet arbeidstøy ved utrykning og sykebesøk. Arbeidsgiver skal utlevere hensiktsmessig arbeidstøy og annet personlig verneutstyr, dersom arbeidstakerne kan bli utsatt for biologiske faktorer som f.eks. bakterier, virus og sopp. Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere hvilke arbeidstakere dette gjelder, både helsepersonell og andre personellgrupper som f.eks. renholdere kan pålegges å bruke arbeidstøy. På legevakten vil det være hygiene og smittevernhensyn som tilsier at arbeidsgiver må sørge for hensiktsmessig arbeidstøy.
Hensiktsmessig personlig verneutstyr som arbeidsgiver skal stille til rådighet på legevakten kan være hansker, beskyttelsesfrakk, vernebriller/øyevern og ansiktsvern. P3 maske hører også med til personlig verneutstyr på en legevakt (munnbind beskytter ikke arbeidstaker mot eksponering for biologiske faktorer men vil kunne brukes på pasienter der det mistenkes luftbåren smitte).
Bruk av uniform forplikter, skaper trygghet og identifisering og bidrar til nødvendig autoritet. Uniform kan også lette samarbeidet med andre aktører og bidra til at legevakten oppfattes som en profesjonell aktør i den akuttmedisinske kjede.
Uniform bør tydelig merkes med yrkestittel som «lege» eller «sykepleier». Legevakten i Norge bør benytte ytterbekledning (jakker) med EN 471-godkjenning for verneklasse 2. Bukser klassifiseres som arbeidstøy, og det må benyttes vernevest (verneklasse 2) i tillegg for å oppnå tilstrekkelig refleksmerking jf. EN 471.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har mer informasjon om uniformering på sine nettsider. Se informasjonen her.
HMS – og arbeidsklær
Ut over personlig verneutstyr er det viktig for helsepersonell ute i tjenesten at de til enhver tid vurderer behovet for refleksvest m.m. – med tanke på synlighet i trafikkbildet.
Arbeidsmiljøet skal etter arbeidsmiljøloven § 4-1 være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, skal arbeidsgiver sørge for at hensiktsmessig personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet, at arbeidstaker gis opplæring i bruken av utstyret og at det tas i bruk, jf. arbeidsmiljøloven § 3-2. Det vises forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 40 og definisjonen av personlig verneutstyr.
Det følger av arbeidsmiljøloven § 3-2 andre ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-1, jf. § 15-2, at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere bruker personlig verneutstyr, blant annet når arbeidstakeren er i risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal videre sørge for at personlig verneutstyr stilles til rådighet for de ansatte, og det skal gis opplæring i bruken av verneutstyret, jf. § 15-8.
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i forskrift om utførelse av arbeid blir fulgt og foreta en risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer, jf. §§ 6-1 til 6-2.
Arbeidsgiver må sørge for at personlig verneutstyr som brukes på arbeidsplassen gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å påse at personlig verneutstyr:
- Ikke medfører økt risiko ved bruk.
- Passer eller kan tilpasses arbeidstaker.
- Er tilpasset de aktuelle arbeidsforhold.
- Ikke lett antennes eller smelter der det foreligger slik risiko.
Man skiller vanligvis mellom arbeidstøy og personlig verneutstyr. På legevakt vil arbeidstøy høre inn under personlig verneutstyr.
Sist faglig oppdatert: 28. februar 2020