8. Kompetanse og opplæring
For å gi forsvarlig helsehjelp bør legen ha gode språkkunnskaper.
Obligatoriske kurs i akuttmedisin og vold og overgrepshåndtering
Obligatorisk kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell består av en teoridel og en praktisk del. Teorikurset er et nettkurs som er tilgjengelig på Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) sin læringsportal Oppvakt.
På Helsedirektoratets nettside finnes en oversikt over godkjente kurstilbydere for de praktiske akuttmedisinkursene som går over to dager.
Nettkurs i volds- og overgrepshåndtering er tilgjengelig på Oppvakt.
Fram til 1.5.2021 er det etablert en spesiell tilskuddsordning for disse kursene som kommunene kan søke om for sine ansatte.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget en "vaktomat" som kan brukes til å finne ut om en gitt lege har selvstendig vaktkompetanse.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har også laget forslag til «Opplæringsplan for leger på legevakt». Se forslag her.
Det stilles krav i akuttmedisinforskriften § 7 at leger som har legevakt alene skal være spesialist i allmennmedisin, ha godkjenning som allmennlege eller ha gjennomført 30 måneders klinisk tjeneste etter fullført cand. med. grad etter mottatt norsk autorisasjon. Leger som ikke er spesialister i allmennmedisin, må i tillegg, eller som en del av tjenesten, ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale allmennlegetjenesten eller ha gjennomført 40 legevakter.
Fra 1.5.2021 må legen også ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.
Alt vaktpersonell i legevakt skal ha gjennomført opplæring i bruk av nødnett jf. § 18 i akuttmedisinforskriften.
Det anbefales at legevakten har strukturert opplæring av nye leger. Det vises til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Bakvaktlegen må fylle kravene til lege som skal ha selvstendig vakt.
Det er flere måter å organisere bakvakt på. På legevakter med flere leger på vakt, må leder sørge for at minst en lege på hvert vaktskift har selvstendig vaktkompetanse og har avsatt tid til å veilede de andre. På legevakter med en lege på vakt, kan det organiseres felles bakvakt for flere legevaktdistrikter dersom dette vurderes hensiktsmessig og faglig forsvarlig.
Akuttmedisinforskriften § 7 stiller krav til kompetanse for lege i bakvakt.
Leger I spesialisering del 1 (LIS1) eller leger uten godkjent LIS1-tjeneste eller tilsvarende tjeneste skal alltid arbeide under veiledning og tilsyn.
Alle andre leger som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften må også ha bakvakt. Bakvakten regnes som en del av den akuttmedisinske beredskap og omfattes da av akuttmedisinforskriften § 17 med krav om tilgjengelighet i nødnett.
For å gi forsvarlig helsehjelp bør helsepersonellet ha gode språkkunnskaper.
Obligatorisk kurs
Obligatorisk kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell består av et teorikurs og et praktisk kurs. Teorikurset er et nettkurs som er tilgjengelig på Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) sin læringsportal Oppvakt.
Helsedirektoratet har en nettside med en oversikt over godkjente kurstilbydere for praktiske akuttmedisinkurs.
Kurs i volds- og overgrepshåndtering er et nettkurs som er tilgjengelig på Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin sin læringsportal Oppvakt.
Det er ut over dette ikke utviklet nasjonale kompetansekrav for arbeid i legevakt, med unntak for kompetansekrav til helsepersonell på legevaktsentral, se nærmere omtale i kapittel om "Legevaktsentralen".
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget forslag til «Opplæringsplan for annet helsepersonell enn lege på legevakt» og «Utsjekk og bruk av sjekklister på legevakt». Se forslag.
Akuttmedisinforskriften § 8 stiller krav om at alt helsepersonell, som arbeider sammen med lege i vakt skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering innen 1.5.2021.
Dette gjelder også helsepersonell som jobber sammen med fastlege der fastlegekontoret er en del av kommunens legevakt på dagtid.
Ved legevakter bør helsepersonell ha kompetanse til å undersøke og gjøre medisinske vurderinger, prioritere, ta raske og riktige avgjørelser, iverksette tiltak, gi råd og veiledning og håndtere teknologiske, diagnostiske og terapeutiske verktøy. Ved legevakter der en eller få personer skal ivareta alle støttefunksjoner, er det viktig at denne har en utdannings- og erfaringsbakgrunn som gjør at vedkommende kan utføre arbeidet sitt forsvarlig og selvstendig. Legevaktens størrelse, egenart, aktivitet og risikoforhold vil være avgjørende for hvilke minstekrav til utdanning og erfaring man bør stille lokalt ved ansettelse.
Se også emnet "Bemanning" for vurderinger rundt ansettelse av annet helsepersonell.
Operatører i legevaktsentral må kunne foreta medisinskfaglige vurderinger, prioritere og iverksette tiltak, og å gi råd og veiledning til innringer. Medisinsk kunnskap, kommunikasjonsferdigheter, kjennskap til legevaktdistriktet, etisk kompetanse, datakyndighet og evne til samarbeid og samhandling er andre viktige ferdigheter for operatørene.
De fleste legevaktsentraler bruker utelukkende sykepleiere som operatører. Paramedisinere og legestudenter med studentlisens er andre grupper som fyller kravene om relevant utdanning på bachelornivå. Det anbefales at nødvendig klinisk praksis bør være 2 års erfaring fra relevant tjeneste, og at man bør ha 3 måneders praksis i legevakt før man jobber som operatør i legevaktsentral. Operatør må ha gode ferdigheter i norsk og engelsk, og bør kunne snakke samisk i områder hvor deler av befolkningen primært bruker dette. Se også kapittel «Tolketjenester».
Legevaktledelsen må vurdere konkret hva som utgjør tilstrekkelig klinisk praksis. Med tilleggsopplæring forstås lokalt opplæringsprogram. Krav om kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering trer i kraft 1.5.2021.
Henvendelser til legevaktsentralen kan være komplekse og utfordrende. Kvalifikasjoner og egnethet er vanskelig å vurdere og ofte må den ansatte gjennomgå opplæring og prøveperiode før man ser om vedkommende passer til rollen. Det vises til kapittel "Annet helsepersonell" legevakt i legevakt om generelle kompetansekrav som også gjelder for legevaktsentraloperatør.
Forslag til opplæringsplaner for leger og annet helsepersonell finnes på Oppvakt.
Legestudenter som operatør i legevaktsentral
Legestudent med studentlisens kan defineres som helsearbeider med utdanning på bachelornivå. Slike studenter kan jobbe som operatører i legevaktsentral, men må ha tett oppfølging. Basale kompetansekrav (punkt 1-4 i hovedteksten) er også gjeldende for dem.
Studentlisens (stud.med.) kan oppnås for legestudenter som har fullført minst 4 1/2 år av studiet med normal progresjon. Studenten søker om dette via Altinn og ved innvilgelse blir studenten oppført i Helsepersonellregisteret.
Rammer rundt studentlisens:
- Legevirksomhet kan bare utføres ved sykehus eller annen helseinstitusjon og/eller som assistent hos praktiserende lege, under faglig veiledning og tilsyn av overordnet lege.
- Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter eller være bakvakt.
- Lisensen gir rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i sammenheng med arbeid som angitt i disse vilkår, på ansvarlig/overordnet leges eller sykehusets reseptblanketter, underlagt tilsyn og oppfølging, jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-1 og § 4-1.
- Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg lege. Kun stud. med. kan benyttes som tittel.
- Lisensen står ytterligere beskrevet på Helsedirektoratets side.
Akuttmedisinforskriften §§ 8 og 13 f stiller følgende kompetansekrav til operatør i legevaktsentral:
- Helsefaglig utdanning på bachelornivå
- Tilstrekkelig klinisk praksis (2 år relevant erfaring)
- Gjennomført tilleggsopplæring
- Gjennomført kurs i akuttmedisin og i volds- og overgrepshåndtering.
Alle legevakter bør ha en egen skriftlig opplæringsplan for leger og annet helsepersonell tilpasset lokale forhold. Kompetanseutvikling kan oppnås på flere måter.
Det finnes også andre tiltak som kan iverksettes ved selve legevakten.
Eksempler kan være:
- Fag- og temadager
- Gjennomgang av e-læringskurs
- Tilrettelagt tid til egenlæring eller -oppdatering med jevnlige studiedager integrert i arbeidstiden til hver enkelt arbeidstaker.
- Trening på akuttmedisinske prosedyrer i team ved legevakten og sammen med andre samarbeidsaktører som AMK, ambulansetjenesten, politi og brannvesen.
- Møter med samarbeidende parter hvor man gjennomgår prosedyrer, håndtering av spesifikke scenarier, reelle eller teoretiske case og lignende.
- Kurs og fagdager som formidler tilbakemeldinger og erfaringer fra brukere, pårørende og etterlatte kan gi viktig læring i videre kvalitetsarbeid.
- Gjennomgang av lydlogger for legevaktsentraloperatører og evaluering av samtaler.
Andre aktiviteter det kan tilrettelegges for er:
- Kurs innen forskjellige emner
- Formelle utdanningsløp, som for eksempel videreutdanning
- Eksterne seminarer og konferanser
- Hospitering ved andre legevakter og andre samarbeidspartnere.
- Alt helsepersonell må få nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver. De skal også ha regelmessig trening i samhandling og samarbeid med alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
- Det kan være en eller flere ansatte med en fast stillingsbrøk avsatt til fagutviklingsarbeid. Eksempler på arbeidsoppgaver kan være opplæring av nyansatte, å identifisere områder der det trengs mer kompetanse, å organisere fagdager, samt å oppdatere prosedyrer og faglige rutiner.
Ledelsen på legevakten skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2. Det følger også av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 at ledelsen skal ha oversikt over de ansattes kompetanse.
Utvikling og vedlikehold av kompetanse og fagkunnskap er både et lederansvar og et ansvar for den enkelte medarbeider. Faglig- og administrativ ledelse ved legevakten bør ha oversikt over den enkeltes kompetanse og på hvilke områder det er behov for oppdatering og økt kompetanse. Program, tema og en årlig plan for aktiviteter bør lages sammen med de tillitsvalgte. De obligatoriske kursene i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering bør repeteres med for eksempel fem års mellomrom, selv om det ikke er krav om repetisjon i forskriften.
Trening i akuttmedisin kan bidra til en forbedring av generell pasientsikkerhet, kvalitet og trygghet blant ansatte. Det er forskriftsfestet krav om samtrening med de andre aktørene i den akuttmedisinske kjeden. Det kan være småskalaøvelser sammen med nære samarbeidspartnere. Øvelser på håndtering av akutt alvorlig sykdom eller skade med bare én pasient kan ha stor verdi for samarbeid og teamfølelse på tvers i den akuttmedisinske kjeden.
Det er også viktig å arrangere større beredskapsøvelser sammen med AMK, akutthjelpere, politi, brann, ambulanse og andre deler av den akuttmedisinske kjeden i tillegg til aktuelle kommunale tjenester og frivillige organisasjoner. Også beredskapsledelsen i kommuner og helseforetak bør være delaktig i større øvelser. Evaluering og læring må vektlegges og ev. medføre nødvendige justeringer av etablerte rutiner og prosedyrer.
For å få et best mulig utbytte bør treningen inkludere refleksjoner over praksis, herunder kommunikasjon og rollefordeling og debrief.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget forslag til eksempler på hvordan samtrening kan organiseres. Se forslag her.
I henhold til akuttmedisinforskriften § 4 skal kommunene og de regionale helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter.
Utsjekk kan utformes som en sjekkliste med bakgrunn i opplærings- og kompetanseplaner. Sjekklisten kan med fordel deles inn i feltene kan, usikker og kan ikke. En oversikt over behovet for kompetanseheving blant medarbeiderne kan være et godt utgangspunkt for hvilke tema man skal velge på fagdager eller ved trening. Det kan være en fordel at oversikten er elektronisk.
Det bør legges til rette for trening i arbeidstiden. Det bør legges til rette for trening i samhandling.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har laget forslag til «Utsjekk og bruk av sjekklister». Se forslag.
Ansatte skal ha nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver alene og i samarbeid med andre. Ledelsen skal ha oversikt over hvilken kompetanse hver enkelt medarbeider har, og tilrettelegge for at medarbeiderne skal kunne utføre de oppgavene det stilles krav om, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6. Å bruke strukturerte sjekklister og utsjekker gir god oversikt og kan samtidig gjøre det enklere for individuelt helsepersonell å vite hva de forventes å kunne.
Etisk kompetanse handler om å støtte opp under pasienters, pårørendes og helsepersonellets integritet og likeverd gjennom kommunikasjon og samhandling. Personell ved legevakter må kunne forstå når etiske hensyn står på spill. Lederne har ansvar for å tilrettelegge for en kontinuerlig utvikling av medarbeidernes etiske kompetanse. Dette forutsetter en samarbeidskultur der man jobber bevisst og systematisk med etiske problemstillinger. Etikk kan være et tilbakevendende tema på interne seminarer og i internundervisningen.
Eksempler på etiske problemstillinger i legevakt finnes i NKLMs studiehefte «Etikk i legevaktarbeid».
Etisk kompetanse er en sentral del av helsepersonells plikt til å utføre sitt arbeid i tråd med kravene til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4. Ledelsen i legevakten skal, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, sørge for at de ansatte kan oppfylle sine lovpålagte plikter, og bør sørge for at de ansatte har tilstrekkelig etisk kompetanse.
Sist faglig oppdatert: 28. februar 2020