Det følger av akuttmedisinforskriften § 4 at kommunene skal sikre at legevaktens tjenester er samordnet med de andre tjenestene i den akuttmedisinske kjeden og de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Dette innebærer at legevakten bør ha rutiner for samarbeid med brann- og redningstjenesten.
Ved brann, ulykker og krisesituasjoner kan brannvesenets innsats være avgjørende for helsepersonellets mulighet til å gi god helsehjelp, for eksempel ved effektiv frigjøring av pasient, sikring, flytting eller transport av pasient og bistand som akutthjelpere.
Brannvesenet har ordensmyndighet inntil politiet ankommer stedet. Brann- og redningstjenesten er prinsipielt likt organisert i Norge, men har ulike typer vaktordninger tilpasset dekningsområde og folketall som skal dekkes. I større kommuner kan det være tilstedevakt hele døgnet, mens det i mindre kommuner oftest er deltidsansatte med beredskapsvakt og tilkallingspersonell. Flere steder er det etablert interkommunale brann og redningsvesen. Organiseringen påvirker responstidene.
Varsling av brannvesenet fra helsetjenesten skjer normalt sett via AMK-sentralen. Mange steder samarbeider legevakten tett med brannvesenet, basert på lokale avtaler.
Brannmannskap på vakt fungerer flere steder som sjåfør på legevaktbilen, samt har teknisk ansvar for denne og kommunikasjonsutstyr m.m. Legevaktpersonell bør ha jevnlige øvelser sammen med brann- og redningstjenesten flere ganger pr. år. Noen steder er brannmannskap også akutthjelpere.