Avtale om samhandling og samarbeid mellom kommunene og helseforetakene er forankret i akuttmedisinforskriften § 4, helse- og omsorgstjenestelovens §§ 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e. Avtalen er like forpliktende for begge parter.
Kommunene og de regionale helseforetakene skal etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 11 (tjenesteavtale 11) utarbeide hensiktsmessige og omforente beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjeden. Partene skal sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene.
Kommuner og helseforetak skal samarbeide om felles akuttmedisinsk trening, jf. veileder om samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten knyttet til håndtering av øyeblikkelig hjelp-innleggelser krever omforente rutiner.
Lokalisering og dimensjonering av legevakten og ambulansetjenesten må til sammen sørge for at befolkningen gis et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Samarbeidsavtalene må derfor konkretiseres slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy for beredskap med utgangspunkt i gjennomført ROS-analyse. De bør også inneholde samarbeidsrutiner med luftambulanse, akuttmottak og andre akuttavdelinger i sykehus som tar imot pasienter direkte. Legevakt har omfattende samarbeid med alle deler av spesialisthelsetjenesten med hyppig kontakt for gjensidig veiledning.
Kommuner og helseforetak må sammen revidere ROS-analyser Slik at det akuttmedisinske tilbudet blir dimensjonert ut fra reelle behov. Fordi de sammen har felles ansvar for den totale beredskapen, kan ingen av partene omorganisere, flytte eller legge ned sin akuttmedisinske beredskap uten at det skjer i samarbeid og dialog med de andre samarbeidspartnerne.
Det skal etableres samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak knyttet til beredskap og planer for den akuttmedisinske kjede gjeldene for bl.a. legevakt og legevaktsentral, AMK og ambulansetjenester. Eksempelvis kan avtaler omhandle hvordan utrykning er organisert i legevakten, bruk av akutthjelperfunksjon, se veileder om akutthjelperordningen.
Det bør etableres samarbeidsfora med regelmessig møteaktivitet for å ivareta samhandling og forbedre samarbeidet om felles ansvarsområder. Likedan bør aktørene medvirke og forplikte seg gjensidig til lokal tverrfaglig akuttmedisinsk trening. Det bør gjøres tydelige avklaringer for rollene til det enkelte helsepersonell i den akuttmedisinske kjede og hvem som er medisinsk ansvarlig for pasienten til enhver tid.
Ansvar for pasienter i de akuttmedisinske tjenestene
Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus omfatter bl.a. kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste (bil, båt og luftambulansetjeneste), medisinsk nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentraler). Begge tjenestenivåene vil ofte være involvert når pasienter trenger akuttmedisinsk helsehjelp. Samarbeid mellom helseforetak og kommuner om planlegging av tjenestene, inkludert fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, er derfor nødvendig og lovpålagt. I situasjoner hvor for eksempel både ambulansepersonell og legevaktlege er involvert, vil det kunne oppstå situasjoner hvor ansvarsforholdene oppleves som uklare.
Der ulike helsepersonellgrupper samarbeider, for eksempel der både ambulansepersonell og legevaktlege er involvert, er det legen som skal ta beslutninger i medisinske spørsmål, jf. helsepersonelloven §4.
Når flere helsepersonell er involvert i å yte helsehjelp til en pasient, vil den enkelte alltid ha ansvar for egne vurderinger og valg. Hvem som har ansvaret i situasjoner der pasientskader oppstår som følge av svikt i tjenesten, vil alltid være en konkret vurdering, blant annet ut fra lokale forhold og den konkrete situasjonen.
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes. Å innhente råd fra annet kvalifisert helsepersonell kan være nødvendig for å oppfylle det individuelle ansvaret for å yte forsvarlig helsehjelp. Når flere helsepersonell er involvert i å yte helsehjelp til en pasient, vil den enkelte, både lege og ambulansepersonell, alltid ha ansvar for egne vurderinger og valg. Helsepersonellet som er hos pasienten, har ansvar for at pasienten får forsvarlig helsehjelp, selv om de innhenter råd eller følger opp beslutninger som er tatt av andre som ikke er hos pasienten. Hvem som har ansvaret i situasjoner der pasientskader oppstår som følge av svikt i tjenesten, vil alltid være en konkret vurdering, blant annet ut fra lokale forhold og den konkrete situasjonen Se nærmere om dette i Helsedirektoratets brev av 27. mai 2019.
Kommunene og helseforetakene har ulike fora på forskjellige nivå for koordinering av tjenestetilbudet samlet sett. Det er viktig at også beredskap og akuttmedisinsk virksomhet er en del av den overordnede koordinering sammen med f.eks. ØHD-senger, rushåndtering og pasientflyt.
Trening i akuttmedisin kan bidra til en forbedring av generell pasientsikkerhet, kvalitet og trygghet blant ansatte. Det er forskriftsfestet krav om samtrening med de andre aktørene i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4 annet ledd. Det kan være småskalaøvelser sammen med nære samarbeidspartnere. Øvelser på håndtering av akutt alvorlig sykdom eller skade med bare én pasient kan ha stor verdi for samarbeid og teamfølelse på tvers i den akuttmedisinske kjeden.
Det er også viktig å arrangere større beredskapsøvelser sammen med AMK, akutthjelpere, politi, brann, ambulanse og andre deler av den akuttmedisinske kjeden i tillegg til aktuelle kommunale tjenester og frivillige organisasjoner. Også beredskapsledelsen i kommuner og helseforetak bør være delaktig i større øvelser. Evaluering og læring bør vektlegges og ev. medføre nødvendige justeringer av etablerte rutiner og prosedyrer.
For å få et best mulig utbytte bør treningen inkludere refleksjoner over praksis, herunder kommunikasjon, rollefordeling og ledelse.