1. Organisering av legevaktordningen

Minst en lege skal være tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Fastlegen plikter å delta i legevaktordning med mindre fastlegen er fritatt fra denne plikten.

Kommunen kan drifte legevaktsentralen (LVS) alene eller inngå samarbeid med andre kommuner.

Legevaktsentralen skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp via det nasjonale legevaktnummeret 116 117 og et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen, jf. akuttmedisinforskriften §12 a.-b.

Telefonvurdering er krevende. Det bør tilrettelegges for avskjerming, arbeidsro og god arbeidsflyt for hver operatør. Legevaktsentralen bør derfor plasseres i et egnet rom, skjermet fra resten av legevakten og best mulig beskyttet mot støy. Ved etablering i nye lokaler, bør det tas høyde for at legevaktsentralen kan utvides med flere operatørplasser i fremtiden.

Utforming av operatørplasser

Hver arbeidsstasjon trenger plass til både IKT-utstyr og annet elektronisk verktøy, flere dataskjermer og ulike oppslagsverk. Det bør være god avstand mellom arbeidsstasjonene, slik at man demper støy.

Antall operatørplasser bør beregnes ut fra befolkningsgrunnlaget i legevaktdistriktet, samt ta høyde for sesongvariasjoner og andre travle perioder. Dersom sentralen har tilleggsfunksjoner ut over å besvare 116 117 og annet legevaktnummer, som f.eks. responssenter og oppgaver innenfor velferdsteknologi, må dette tas hensyn til. Alternativt kan LV-sentraler samarbeide om telefonhåndtering. Dette krever planlegging og en god samhandlingsløsning og tilgang til felles journalsystem. Tilgang til nødstrøm må sikres.

Lege i vakt og legevaktsentral skal ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen (Nødnett), jf. akuttmedisinforskriften § 12 f.

Leger som deltar i legevaktordningen (merk: gjelder også fastleger som utfører legevakt på

dagtid/kontortid, daglegevakt) og operatører i legevaktsentralen skal kunne kommunisere i nødnett, internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser, samt med andre nødetater, jf. akuttmedisinforskriften § 18.

Etter fastlegeforskriften § 13 første ledd, bokstav b., plikter fastlegen å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Denne plikten innebærer også å være tilgjengelig i helseradionettet eller nødnett.

Kommunens ansvar for nødmeldetjenesten innebærer at legevaktsentralen alltid skal være tilgjengelig og ha muligheter for konferansekobling med AMK-sentralen og andre legevaktsentraler, jf. akuttmedisinforskriften § 13 b. Det anbefales å benytte forhåndsdefinerte nummer som skal være kjent og lagret i kontrollromutstyret for nødnett. Samtaler som er rutet til feil legevaktsentral, settes i kontakt med riktig legevaktsentral eller konferansekobles til AMK-sentral. Rutinene for dette skal bygge på nasjonal standard for betjening av 116 117, jf. felles sambandsreglement.

Legevakten skal ha system for sporing og posisjonering av samtaler i legevaktsentralen, jf. akuttmedisinforskriften § 12 bokstav e. Dette innebærer som et minimum navn og telefonnummer.  

Alle brukere av nødnett skal ha nødvendig kompetanse før utstyr tas i bruk. Dette innebærer gjennomgått godkjent opplæring i henhold til Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten (norceresearch.no).

Her finner du lenke til e-læringskurs i bruk av nødnett hos Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, NAKOS.

Lydopptaket skal som hovedregel oppbevares i tre år.

Veiledning

Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav e at legevaktsentralene skal ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten.

Lydloggen skal inkludere både telefoni- og samtaler i Nødnettet. Lydopptak er å anse som en del av pasientens journal, og de generelle reglene for pasientjournal gjelder, inkludert reglene for taushetsplikt og pasienters rett til innsyn, jf. helsepersonelloven kapittel 5 og 8, samt pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5. Dokumentasjonen skal blant annet ivareta hensynet til etterprøvbarhet.

Innsyn i lydloggen

En generell henvendelse om innsyn i egen pasientjournal kan ivaretas ved at det gis innsyn i den skriftlige delen av journalen og informasjon til pasienten om at nødvendig informasjon fra lydopptaket er nedtegnet der. Dersom pasienten ber om det, har han eller hun også rett til avspilling av lydopptaket.

Lydlogg (også kalt medielogg) kan etter avtale leveres av Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO), eller LVS kan ha lokal lydlogg integrert i kontrollromsystemet (C-ICCS/LifeX).

Lydlogg for kvalitetssikring og opplæring

Lydlogg er et nyttig hjelpemiddel i opplæring, evaluering og kvalitetsforbedring av tjenesten. Gjennomgang av spesifikke lydlogger er et godt utgangspunkt for å diskutere og reflektere over kommunikasjon, medisinsk kunnskap og holdninger. Bruk av helseopplysninger til opplæringsformål krever samtykke fra pasienten hvis ikke annet unntak fra taushetsplikten foreligger. Tilsvarende gjelder for evaluering som ikke er del av kvalitetssikring av tjenesten. Slik bruk av helseopplysninger må derfor skje i samsvar med reglene om taushetsplikt. Helsepersonelloven § 26 åpner for at helseopplysninger på visse vilkår kan brukes til internt bruk for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.

Eksempler på hvordan lydloggevaluering kan gjennomføres finnes på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom).

Lydopptaket skal likevel ikke slettes etter tre år der opptaket er brukt som del av beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller når opptaket av andre årsaker har verdi som dokumentasjon, jf. akuttmedisinforskriften § 20. Legevakten bør ha rutiner for regelmessig sletting. Datatilsynet har utarbeidet en egen veileder for lydopptak av samtaler

Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav c at legevaktsentralen skal veilede og gi råd samt prioritere og registrere henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp. Det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy for triagering og vurdering, både via telefon og ved oppmøte på legevakten. Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er utviklet spesielt for telefonvurdering, mens andre er utviklet for å brukes når pasienten er fysisk til stede.

Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.

Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks. NIMN brukes til å fastsette hastegrad og beslutte tiltak ved de mest tidskritiske henvendelsene og er i bruk ved alle AMK-sentralene i Norge.

Legevaktindeks har hastegradsvurderinger og kriterier som er synkronisert med NIMN.

Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasientene ved å strukturere samtalen via forslag til viktige spørsmål, råd om når pasienten bør tilses av lege, når det kan henvises til fastlege, og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn. Legevaktindeks er tilgjengelig her.

Et annet triagesystem er Manchester Triage System (MTS). MTS finnes både for oppmøte- og telefontriage (Telephone Triage and Advice, TTA ), som kan gi en fordel ved at sammen system brukes både i legevaktsentralen og ved oppmøte i legevaktlokalet.

Pasienter som får avtale om å møte på legevakten, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er.  Dersom første vurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter. Legevakten bør ha rutiner for å øke bemanningene ved stor pasientpågang slik at ansatte kan gjennomføre og følge opp trigeringen.

Legevaktlokale bør ha skilting fra hovedvei til lokalet, skilting av inngang og merking av eventuelt dørklokke dersom inngangsdøren er låst i deler av døgnet. Det anbefales å bruke den offisielle logoen med det nasjonale legevaktnummeret. Skilt med rødt kors på hvit bakgrunn skal ikke benyttes på legevaktlokalet.

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) regulerer kommunal legevaktordning. Legevakt er foreslått som en beskyttet tittel, men kan foreløpig også brukes av private. Men det er bare kommunale legevakter som kan bruke den offisielle logo med nasjonalt telefonnummer. Kommunale legevakter har ikke hjemmel til å bruke det røde korset på hvit bakgrunn ut fra bestemmelser i Genèvekonvensjonen. Statens vegvesen bruker rødt kors på hvit bakgrunn ved skilting til legevakt og sykehus basert på FN-konvensjonen om veitrafikk av 1968.

En del av kravet til forsvarlige tjenester er å sikre at de ansatte kan overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og helsepersonelloven §16. Dette innebærer blant annet at legevaktens lokaler, herunder venterommet, må utformes slik at taushetsplikten kan overholdes og slik at andre krav, til eksempelvis smittevern og sikkerhet, kan overholdes. Legevakten skal være tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, i henhold til likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Det bør være tilstrekkelig undersøkelsesrom i legevaktlokalet slik at legevakten effektivt kan undersøke, vurdere og behandle pasienter.

Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere hvilke arbeidstakere dette gjelder, både helsepersonell og andre personellgrupper som f.eks. renholdere, kan pålegges å bruke arbeidstøy. På legevakten vil det være hygiene og smittevernhensyn som tilsier at arbeidsgiver må sørge for hensiktsmessig arbeidstøy.

Nødvendig verneutstyr kan være hansker, beskyttelsesfrakk, vernebriller/øyevern og ansiktsvern. P3-maske hører også med til personlig verneutstyr på en legevakt (munnbind beskytter ikke arbeidstaker mot eksponering for biologiske faktorer, men vil kunne brukes på pasienter der det mistenkes luftbåren smitte). Nasjonal faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser.

Bruk av uniform forplikter, kan skape trygghet og identifisering og bidra til nødvendig autoritet. Uniform kan også lette samarbeidet med andre aktører og bidra til at legevakten oppfattes som en profesjonell aktør i den akuttmedisinske kjede. Uniform bør tydelig merkes med yrkestittel/rolle som «lege» eller «sykepleier». Legevakten i Norge bør benytte ytterbekledning (jakker) med EN 471-godkjenning for verneklasse 2. Bukser klassifiseres som arbeidstøy, og det må benyttes vernevest (verneklasse 2) i tillegg for å oppnå tilstrekkelig refleksmerking jf. EN 471. Ved skadestedsarbeid må legevaktlegen ha vest eller lignende som tydelig angir rolle på skadested og er synlig i trafikkbildet.

Arbeidsgiver bør sørge for at helsepersonell i legevakt har egnet arbeidstøy, inkludert ytter- og skotøy, ved utrykning og sykebesøk. Arbeidsgiver skal utlevere nødvendig arbeidstøy og annet personlig verneutstyr, dersom arbeidstakerne kan bli utsatt for biologiske faktorer som f.eks. bakterier, virus og sopp.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har mer informasjon om uniformering.

Kommunen bør tilrettelegge for at lege og eventuelt annet helsepersonell kan yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig, jf. akuttmedisinforskriften § 6c.

Legevakten har ansvar for at innbyggerne skal få nødvendig hjelp, også ved utrykning og sykebesøk, herunder transport av legevaktlege og annet helsepersonell. I dag er flere legevakter utstyrt med legevaktbil, og legevaktbilen bør være merket i samsvar med anbefalinger i Helsedirektoratets rundskriv om krav til godkjenning og bruk av ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer i de akuttmedisinske tjenestene, IS 12/2015.

Skal legevaktbilen brukes som utrykningskjøretøy, skal den godkjennes som utrykningskjøretøy av Statens vegvesen, jf. forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy § 2 nr. 3.

Søknad sendes til politimesteren om anbefaling, som inneholder en begrunnelse for behovet, opplysninger om hvor kjøretøyet skal benyttes, grunnleggende opplysninger om kjøretøyet, eier og lignende. Det anbefales å kontakte helseforetaket man tilhører for veiledning når søknaden skal skrives.

Når anbefaling fra politimester foreligger, kan man søke om utrykningsstatus hos det regionale helseforetaket. Eventuelt avslag kan påklages til Vegdirektoratet, jf. forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy § 6. Legevakten kan utstyre legevaktbilen med blålys og sirene når den er godkjent som utrykningskjøretøy.

Enhver som skal kjøre et utrykningskjøretøy, skal ha kompetansebevis for utrykning, kode 160 på førerkortet. Et slikt kompetansebevis er gyldig i 5 år.

Akuttmedisinforskriften § 9 stiller krav til at kommunen skal sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Dette omfatter også utstyr som sikrer at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.

Tilgjengelig medisinsk utstyr må inneholde det man trenger for å oppfylle grunnleggende krav til forsvarlig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det vises også til akuttmedisinforskriftens krav og forskriftens formål om å bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Med utstyr menes her diagnostisk utstyr for medisinsk undersøkelse, overvåkning av vitale funksjoner, laboratorieutstyr og elektromedisinsk utstyr.

Følgende forhold kan være av betydning for vurdering av hva legevakten bør ha av nødvendig utstyr:

• Avstand og reisetid til sykehus med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap
• Avstand og reisetid til nærmeste sykehus/poliklinikk med røntgen for diagnose og behandling av bruddskader
• Avstand til traumesenter eller akuttsykehus med traumefunksjon
• Avstand til nærmeste apotek og åpningstidene til apoteket
• Spesielle forhold ved legevaktdistriktet, som sesongvariasjon i antall besøkende, turisme med spesielt særpreg som skiturisme med mange bruddskader, andre behov for akuttmedisinsk beredskap hele døgnet.

Regelverket gir ingen detaljert liste  over hva som er nødvendig utstyr for legevakten. Legevakten må derfor selv vurdere hva som er nødvendig utstyr og vil være ansvarlig for utvalget. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har laget forslagslister «Utstyr på behandlingsrom på legevakt» og «Utstyr på legekontor på legevakt».

På legevakt er den akutte diagnostikken i sentrum. Legevakt bør tilby analyser som relativt enkelt kan etableres og som understøtter den kliniske beslutningen i en legevaktkonsultasjon.

Hvilke tester som bør være tilgjengelige, må vurderes ut fra:

• Lokale forhold
• Ved hvilke indikasjoner er det tenkt at analysen skal brukes?
• Hva er forventet volum av analysen på legevakten?
• Hva er antatt nytteverdi og diagnostisk avkastning av analysen?
• Er analysekvaliteten god nok, og kan den dokumenteres?

Noklus har, i samarbeid med NKLM, utarbeidet en anbefaling for hvilket laboratorietilbud som bør være tilgjengelig i legevakt. Realistisk utprøving av instrumenter og testsett gjøres av Skandinavisk senter for utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten (SKUP), som er tilknyttet Noklus. Senteret kommer jevnlig med rapporter om brukervennlighet og analysekvalitet, og gir råd om valg av utstyr. Rapportene kan danne grunnlag for de vurderingene man gjør lokalt i den enkelte legevakt når det for eksempel gjelder nyanskaffelser.

Nasjonale anbefalinger for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten anbefaler tilgang til noen enkle diagnostiske tester for å unngå unødig bruk av antibiotika. NKLM har laget forslagslisten for laboratorieutstyr for legevakt.

Legevakten kan ha et legemiddellager for behandling av utvalgte symptomer, tilstander og sykdommer. Legevakten kan videreselge minstepakning av legemidler.

Når det er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten og for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har helse- og omsorgstjenesten plikt til å bruke kvalifisert tolk. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om det kan kommuniseres forsvarlig uten tolk og sakens alvorlighet og karakter, jf. tolkeloven § 6 første ledd (lovdata). Ved tvil om kommunikasjonen blir forsvarlig uten tolk, bør det bestilles tolk. Bruk av tolk kan være avgjørende for pasient- og brukersikkerheten.

Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig.

Ved språkbarrierer har helse- og omsorgspersonell plikt til å vurdere behovet for tolk, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Legevakten bør ha retningslinjer for bestilling og bruk av kvalifisert tolk, jf. tolkeforskriften § 2.

Helsepersonell på legevakten skal informere pasienten/brukeren om mulighet for bruk av tolk og forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk, se brosjyre som er tilgjengelig på flere språk: "Tolk for deg som er pasient i helsetjenesten – Rett til informasjon på ditt språk".

Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet for og å bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner, samt ansvar for å:

• informere pasienter og brukere om muligheten og plikten til å bruke tolk for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
• forklare hvorfor tolk er nødvendig til pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
• informere pasient/bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende.

Legevakten har ansvar for:

• å ha en avtale om tolketjeneste basert på telefon- eller skjermtolking for å sikre rask tilgang til tolk og ikke bare mulighet for å gjennomføre bestilling av tolk til alle døgnets tider.
• å sikre at nødvendig utstyr er tilgjengelig for gjennomføring av tolkeoppdrag.
• opplæring av ansatte i tolkebruk; fra vurdering av tolkebehov til bestilling av kvalifiserte tolker og gjennomføring av en tolket samtale.

Her finnes hjelp til å utarbeide lokale rutiner og prosedyrer:

• Når må man bruke tolk? (imdi.no) 
• Ulike måter å tolke på (imdi.no) 
• Veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter (imdi.no) 
• Nasjonalt tolkeregister

Kommunen skal dekke alle utgifter til tolk på legevakten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1.

Tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på legevakt er en nasjonal kvalitetsindikator for legevakt.

Helsepersonell bør være spesielt bevisste på sin lovpålagte taushetsplikt i kontakt med media. Legevakten bør ha skriftlige rutiner som sikrer at helsepersonellet ikke bryter taushetsplikten ved henvendelser fra media. Taushetsplikten gjelder alle typer media. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom innlegg på sosiale medier, blogg, nettsider, diskusjonsforum, leserinnlegg eller intervju i avis eller andre media. Oppmøte av media på legevakt avklares med ledelsen på forhånd og det må sikres at taushetsplikten overholdes.

Det vises til Helsedirektoratets rundskriv om bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten.

Virksomhet som yter helsehjelp har en plikt til å ha et pasientjournalsystem der helsepersonell kan dokumentere helsehjelpen, jf. pasientjournalloven § 8. Journalsystemet skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.

Legevakten kan inngå samarbeid om et felles journalsystem med andre virksomheter, som for eksempel samlokaliserte legekontor, sykehjem eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). Det må fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar legevakten har ved inngåelse av en felles journal med annen virksomhet. Systemet skal oppfylle de alminnelige kravene til blant annet taushetsplikt, tilgangskontroll og logg, jf. pasientjournalloven § 7.

Legevaktslege skal dokumentere helsehjelpen i legevaktens pasientjournalsystem, og leder ved legevakten skal organisere virksomheten slik at legene har tilgang til legevaktens pasientjournalsystem når de er på vakt. Legevaktslege skal ikke dokumentere helsehjelpen i EPJ-systemet i egen fastlegevirksomhet, men i legevaktens pasiententjournalsystem.

Dersom legevaktslegen henviser en pasient fra legevakten til sykehus, skal epikrisen sendes fra sykehuset til legevakten som henvisende instans. Dette gjelder også når fastlege fungerer som legevaktslege. Elektroniske meldinger skal sendes fra virksomheten "legevakt" og mottas av virksomheten "legevakt" og adresseres ikke til spesifikke leger i vakt (tjenestebasert adressering).

Helsepersonell som yter helsehjelp, skal journalføre relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. Journalføringen inkluderer legevaktlegen, annet legevaktpersonell og legevaktoperatørs dokumentasjon av helsehjelp og medisinske råd og notater etter alle typer pasientkontakt. Vurderinger, undersøkelser og behandlinger gjort av annet helsepersonell enn lege og resultater av prøver og triagering, skal også journalføres. Når legevakten yter helsehjelp eller bistår ambulansepersonell i helsehjelpen, vil det også være relevant å nedtegne dette i journalen. 

Virksomheten skal sørge for at helsepersonell kan utføre sin plikt til å dokumentere, jf. helsepersonelloven § 16. Det bør foreligge klare rutiner for hva legevaktsentralen skal dokumentere fra telefonsamtalene.

Generelt om journalføring

Det skal som hovedregel føres en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Dette gjelder også når legevaktsentralen er fysisk adskilt fra selve legevaktlokalet.

Journalføring ved utrykning og sykebesøk

Etter utrykning eller sykebesøk skal journalføring i legevaktens journalsystem skje så raskt som mulig. Tilgang til elektronisk pasientjournal i legevaktbil anbefales. Under forutsetning av at personalia er kjent og journalføring derfor er mulig.

Bakvakt og journalføring

Ved bruk av bakvakt skal behandlende helsepersonell (forvakt) journalføre kontakter og rådgiving mottatt i forbindelse med helsehjelpen, herunder kontakt med bakvakt. Den som har bakvakt kan ha tilgang til elektronisk pasientjournal for tilgang til helseopplysninger, støtte i beslutninger og økt pasientsikkerhet.

Skadedokumentasjon ved volds- og overgrepssaker

Ved dokumentasjon av vold og overgrep er rutinene mer omfattende enn ved vanlig journalføring.

Nettkurset “Volds- og overgrepshåndtering” utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin beskriver sporsikring og skadedokumentasjon. Se mer under på NKLM sine nettsider eller i Legevakthåndboken (www.lvh.no).

Deling av helseopplysninger

Helseopplysninger kan tilgjengeliggjøres for samarbeidende helsepersonell i egen eller andre virksomheter når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp til pasienten, jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45. Også journalopplysninger fra legevaktsentralen kan det være nødvendig å sende til helsepersonell som skal følge opp behandlingen, som fastlege, hjemmesykepleie, kommunal psykisk helsetjeneste eller sykehjem.

For å sikre god oppfølging av pasienten bør legevakten/legevaktlegen sende kopi av legevaktnotat/epikrise til pasientens fastlege så snart som mulig, med mindre pasienten motsetter seg dette. Notatet bør være sendt til fastlegen før neste virkedag. Det kan også være nødvendig at opplysninger sendes til fastlege fra helsepersonell i legevaktsentralen selv om ikke lege har vært involvert.

Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes henvisende eller innleggende lege, i tillegg til det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning. Med helseinstitusjon menes institusjon i spesialisthelsetjenesten (som sykehus og poliklinikker), og i kommunale helse- og omsorgstjenester menes tjenester med døgnplasser. Denne plikten gjelder derfor i utgangspunktet ikke for legevakt, med mindre pasienten har vært innlagt til et øyeblikkelig-hjelp døgnopphold (ØHD-døgn).

Ved elektronisk sending av epikrise må det brukes gjeldende standard for epikrise (HIS 80226) som angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6 første ledd nr. 3.