Helsepersonell skal i dialog med barn og deres foreldre informere om hvordan de deler informasjon og ivaretar taushetsplikt, samt foreldrenes rett til å medvirke til barnets helsehjelp. Videre skal helsepersonell informere om at de kan beslutte å utsette eller nekte foreldre tilgang til informasjon, innsyn og muligheten til å medvirke i tråd med unntaksbestemmelsene i loven, når det er nødvendig.
Helsepersonell skal også tilby foreldre veiledning slik at foreldrene forstår hva innholdet i barnets pasientjournal, slik at de på best mulig måte kan følge opp barnets helse og helsehjelp.
Barn må vite at foreldre har digital tilgang til informasjon om helsehjelpen de mottar og de har innsyn i deres helseopplysninger. Dette er en forutsetning for at de kan ha fortrolig og trygg dialog med helsepersonell dersom det er nødvendig, og at barnet skal kunne be om at foreldres nektes innsyn i opplysninger, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. Videre må foreldre ha kunnskap om at de har tilgang til den samme informasjonen for at de skal kunne ta i bruk de digitale tjenestene. At barnet og deres foreldre er trygge på at informasjonsplikten og taushetsplikten overholdes, også i de digitale tjenestene, bidrar til å opprettholde befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Pasientjournalen er helsepersonells arbeidsverktøy og kan inneholde ord, begreper og terminologi som er vanskelig å forstå for foreldre, samtidig som det kan lett oppstå misforståelser. Det kan derfor være viktig å forklare foreldrene hvordan de skal forstå informasjonen de får tilgang til.
Helsepersonell kan utsette foreldres digitale innsyn for å sikre forsvarlig utredning eller videre behandling.
I et barns utrednings- og behandlingsforløp kan det være behov for å utsette foreldres innsyn i enkelte opplysninger eller journaldokumenter. Dette kan være nødvendig for å etablere en trygg dialog med barnet og avdekke bakenforliggende faktorer som påvirker barnets helsetilstand. Dette kan være viktig forutsetning for å kunne gi en forsvarlig utredning og videre behandling. Helsepersonell bør i slike tilfeller ha en dialog med foreldrene om hvordan innsyn gis i behandlingsforløpet, og forklare bakgrunnen for utsettelsen og når foreldrene vil få tilgang, uten at dette påvirker barnets tillit til helsepersonellet.
Helsepersonell skal nekte foreldre digitalt og analogt innsyn etter unntaksbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven i følgende tilfeller:
Dersom barnet er mellom 12 og 16 år, og av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at informasjonen skal deles med foreldrene, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre ledd.Når helsepersonell vurderer at disse vilkårene foreligger, skal informasjon ikke deles med foreldre og ungdommen har rett til å samtykke til helsehjelpen selv. Helsepersonell skal dokumentere denne vurderingen i pasientjournalen og sørge for at alle opplysninger og digitale tjenester knyttet til den aktuelle helsehjelpen unntas fra foreldrenes tilgang. I disse tilfellene har ungdommen en selvstendig rett på informasjon, innsyn og medvirkning. Ungdommen bør derfor gis tilgang til digitale tjenester knyttet til den aktuelle helsehjelpen.
Dersom det foreligger tungtveiende hensyn overfor barnet, uavhengig av barnets alder, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd. Når disse vilkårene er oppfylt skal helsepersonell nekte foreldre innsyn og tilgang til informasjon både digitalt og analogt. Det skal verken gis innsyn i dokumenter, data, dialog eller metadata som kan gi informasjon om konkrete helseopplysninger. Det skal alltid begrunnes i pasientjournal hvilke individuelle hensyn som ligger til grunn for at foreldre nektes innsyn. I situasjoner der det besluttes å ikke gi foreldre tilgang til opplysninger i tråd med denne bestemmelsen, må det vurderes om helsepersonell har opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. helsepersonelloven § 33 andre ledd eller avvergeplikten, jf.helsepersonelloven §31 og straffeloven § 196 inntrer.
Hvordan de faglige vurderingene om å unnta opplysninger fra innsyn skal gjøres er nærmere beskrevet i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre og tredje ledd. Begrensningen kan gjelde enkelte opplysninger, opplysninger fra hele behandlingsforløp eller alle barnets helseopplysninger. I digitale tjenester gis det innsyn og informasjon umiddelbart, det kreves derfor mer bevissthet hos helsepersonell om behovet for å vurdere foreldres tilgang og om det skal gjøres unntak. Disse vurderingene må gjøres samtidig med at opplysningene ferdigstilles i pasientjournalen og gjøres tilgjengelig digitalt.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ga i 2024 anbefalinger for hvordan helsepersonell skal håndtere situasjoner der barn og unge ønsker konfidensialitet i behandlingen uten foresattes involvering i rapporten Ingen kan hjelpe meg Læringspunkter - Ukom
I 12.2 Akutt sosialpediatri – juridiske aspekter - Helsebiblioteket gis det veiledning i hvordan helsepersonell på best mulig måte kan håndtere juridiske og etiske problemstillinger og samtidig yte god helsehjelp til barn der man mistenker vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller barnet/ungdommen har påført seg selv skade liv og helse er i fare.
Nasjonal faglige retningslinje for Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge veileder kommuner og deres ansatte i hvordan tjenestene kan bli bedre rustet til å oppdage og iverksette tiltak for utsatte barn og unge. Retningslinjen peker blant annet på situasjoner der helsepersonell og andre uten hinder fra taushetsplikt skal melde fra til barnevernet. Denne meldeplikten til barnevernet kommer frem i helsepersonelloven §33.Det er beskrevet hvordan dette skal håndteres i retningslinjen for Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt: Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
Når pasienten er barn, skal helsepersonell ha dialog med barnet og sikre barnets rett til å bli hørt, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. I alle beslutninger som angår barn skal det vurderes hva som er til det beste for barnet, jf. Grunnlova § 104
Hensynet til forsvarlig behandlingsforløp og barnets beste kan tilsi at foreldres innsyn utsettes til et senere tidspunkt. I enkelte behandlingsforløp, for eksempel innen BUP, kan hensynet til en forsvarlig utredning, dvs. at barnet opparbeider tillit til helsepersonellet og tør å åpne seg, kunne veie tyngre enn hensynet til foreldres løpende digitale innsyn i pasientjournalen.
Helsepersonell gjør vurderinger av barnets situasjon i hvert møte med barn. I likhet med de fysiske møtene og telefonkontakt med foreldre, skal helsepersonell også gjøre vurderingene gjeldende digitalt. Det betyr en endring fra å vurdere hva som kan deles med foreldrene når forespørselen kommer i samtale eller ved forespørsel om kopi av barnets pasientjournal, til å gjøre vurderingen når informasjon nedtegnes i pasientjournal. Den nye praksisen vil kunne gjøre det enklere for samarbeidende helsepersonell å også overholde taushetsplikten, da det vil stå i journalen dersom opplysninger er unntatt foreldrenes innsyn.