Helsepersonell skal i dialog med barn og deres foreldre informere om informasjons- og taushetsplikten knyttet til barnets helsehjelp og foreldrenes rett til å medvirke på vegne av barnet. Videre skal helsepersonell informere om unntaksbestemmelsene i loven som gir anledning til å tilbakeholde informasjon fra foreldrene når det er nødvendig.
Helsepersonell skal tilby foreldre veiledning slik at foreldrene forstår hva som er nedtegnet i barnets pasientjournal, og kan bruke informasjonen til å følge opp barnets helse og helsehjelp.
At barn og foreldre har kjennskap til at foreldre har tilgang til informasjon om helsehjelpen og innsyn i helseopplysninger digitalt er nødvendig for at foreldre skal ta i bruk tjenestene og at barn skal vite at foreldrene har tilgang. Videre trenger barn også å vite at de kan ha fortrolig dialog med helsepersonell dersom det er nødvendig. At pasienter og deres nærmeste er trygge på at informasjonsplikten og taushetsplikten overholdes også i det digitale samfunnet bidrar til å opprettholde befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Dessuten er informasjon om at foreldre har digital tilgang til digitale innbyggertjenester en forutsetning for at barnet skal kunne be om at opplysninger tilbakeholdes fra foreldrene jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4.
Pasientjournalen er helsepersonells arbeidsverktøy og kan inneholde ord og begreper som er vanskelig å forstå for foreldre. Det kan derfor være behov for å gi foreldre veiledning i hvordan de skal tolke og bruke helseopplysningene de får tilgang til.
Når virksomheten tilbyr digitale helse- og omsorgstjenester skal helsepersonell alltid vurdere om det er nødvendig å nekte pasienten eller dens representanter tilgang til informasjon eller innsyn i tråd med pasient- og brukerrettighetslovens §3-4 andre eller tredje ledd, når opplysningene registreres i pasientjournalsystemet.
Helsepersonell kan utsette foreldres digitale innsyn for å sikre forsvarlig utredning eller videre behandling.
I et utrednings- og behandlingsforløp av barn kan det være behov for å utsette foreldres innsyn i enkelte opplysninger eller journaldokumenter for å etablere dialog med barnet og avdekke bakenforliggende faktorer som påvirker helsetilstanden. Dette kan være viktig for en forsvarlig utredning og videre behandling. Helsepersonell bør i slike tilfeller ha en dialog med foreldrene om hvordan innsyn gis i behandlingsforløpet, og forklare bakgrunnen for utsettelsen og når foreldrene vil få tilgang.
Helsepersonell skal nekte foreldre digitalt og analogt innsyn når unntaksbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 er oppfylt:
Dersom ungdom er mellom 12 og 16 år, og av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at informasjonen skal deles med foreldrene jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre ledd. Når helsepersonell vurderer at disse vilkårene foreligger, skal informasjon ikke deles med foreldre og ungdommen har rett til å samtykke til helsehjelpen selv. Helsepersonell skal dokumentere denne vurderingen i pasientjournal, og sørge for at alle opplysninger og digitale tjenester knyttet til den aktuelle helsehjelpen unntas for foreldrene. I disse tilfellene har ungdommen en selvstendig rett på informasjon, innsyn og medvirkning. Ungdommen bør derfor gis tilgang til digitale helse- og omsorgstjenester knyttet til den aktuelle helsehjelpen.
Dersom det foreligger tungtveiende hensyn overfor barnet, uavhengig av barnets alder, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd. skal helsepersonell nekte foreldre innsyn og tilgang til informasjon både digitalt og analogt. Det skal verken gis innsyn i dokumenter, data og dialog som kan utgi konkrete helseopplysninger. Det skal alltid begrunnes i pasientjournal hvilke individuelle hensyn som ligger til grunn for at foreldre nektes innsyn. I situasjoner der man unnlater å gi opplysninger til foreldre, må det vurderes om opplysningsplikten til barneverntjenesten jfr. Lov om helsepersonell § 33 andre ledd eller avvergeplikten jfr. Straffeloven § 196 inntrer.
Hvordan de faglige vurderingene om å unnta opplysninger fra innsyn skal gjøres er nærmere beskrevet i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre og tredje ledd. Begrensningen kan gjelde enkelte opplysninger, opplysninger fra hele behandlingsforløp eller alle barnets helseopplysninger. I digitale tjenester gis det innsyn og informasjon umiddelbart, det kreves derfor mer bevissthet hos helsepersonell om behovet for å vurdere foreldres tilgang og om det skal gjøres unntak. Disse vurderingene må gjøres samtidig med at opplysningene ferdigstilles i pasientjournalen og gjøres tilgjengelig digitalt.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ga i 2024 anbefalinger for hvordan helsepersonell skal håndtere situasjoner der barn og unge ønsker konfidensialitet i behandlingen uten foresattes involvering i rapporten Ingen kan hjelpe meg Læringspunkter - Ukom
I 12.2 Akutt sosialpediatri – juridiske aspekter - Helsebiblioteket gis det veiledning i hvordan helsepersonell på best mulig måte kan håndtere juridiske og etiske problemstillinger og samtidig yte god helsehjelp til barn der man mistenker vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller barnet/ungdommen har påført seg selv skade liv og helse er i fare.
Nasjonal faglige retningslinje for Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge veileder kommuner og deres ansatte i hvordan tjenestene kan bli bedre rustet til å oppdage og iverksette tiltak for utsatte barn og unge. Retningslinjen peker blant annet på situasjoner der helsepersonell og andre uten hinder fra taushetsplikt skal melde fra til barnevernet. Denne meldeplikten til barnevernet kommer frem i helsepersonelloven §33.Det er beskrevet hvordan dette skal håndteres i retningslinjen for Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt: Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
Hensynet til forsvarlig behandlingsforløp og barnets beste kan tilsi at foreldres innsyn utsettes til et senere tidspunkt. I enkelte behandlingsforløp, for eksempel innen BUP, kan hensynet til en forsvarlig utredning, dvs. at barnet tør å åpne seg for helsepersonellet, kunne veie tyngre enn hensynet til foreldres løpende digitale innsyn i pasientjournalen.
Helsepersonell gjør vurderinger av barnets situasjon i hvert møte med barn. I likhet med de fysiske møtene og telefonkontakt med foreldre, skal helsepersonell også gjøre vurderingene gjeldende digitalt. Det betyr en endring fra å vurdere hva som kan deles med foreldrene når forespørselen kommer i samtale eller ved forespørsel om kopi av barnets pasientjournal, til å gjøre vurderingen når informasjon nedtegnes i pasientjournal. Den nye praksisen vil kunne gjøre det enklere for samarbeidende helsepersonell å også overholde taushetsplikten, da det vil stå i journalen dersom opplysninger er unntatt foreldrenes innsyn.