Innledning
Kosthold, mat, måltider og matglede har betydning for fysisk og psykisk helse og trivsel hele livet, både for friske og syke. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger gir et godt grunnlag for god helse og kan settes sammen på ulike måter. Usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får også i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber. Dette medfører økt risiko for å utvikle bl.a. hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes type 2. De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er store og er, ifølge rapporten Effektive kostholdstiltak (regjeringen.no), i størrelsesorden 250–300 milliarder kroner per år.
Kostrådene:
- Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
- Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
- La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
- Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
- Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
- Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses
- Drikk vann!
Se de fullstendige kostrådene med praktisk informasjon og begrunnelse. Se også de norske referanseverdiene for energi og næringsstoffer. De primære målgruppene for referanseverdiene er personer som arbeider med spørsmål knyttet til kosthold innen utdanningssektoren, helsesektoren og matvarebransjen.
Referanseverdiene for energi og næringsstoffer er utarbeidet for grupper av individer i den generelle befolkningen. De er hovedsakelig utarbeidet for å brukes ved planlegging av kosthold for grupper og for vurdering av gruppers næringsinntak.
Ansvar som offentlige tilbydere av mat, drikke/måltider
Offentlige innkjøp av mat og drikke i tråd med kostrådene har et stort potensial for å bedre folkehelsen. Det offentlige anskaffer store volum av mat-, drikkeprodukter og måltider for salg og servering og setter rammene for mange menneskers matvalg, for eksempel i barnehager og skoler. Offentlige innkjøp i tråd med kostrådene kan bidra til å etablere sunne vaner og kan ha en sosialt utjevnende effekt. Med slik virksomhet følger ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger og å ivareta hensyn til matallergier, intoleranser (naaf.no), sykdom, religion, livssyn og/eller kultur. Offentlige innkjøp i tråd med kostrådene kan skape forutsigbarhet for leverandører og produsenter, og kan bidra til langsiktige endringer i matsystemet.
I Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (Meld. St. 15 (2022–2023) (regjeringen.no)), er det et mål om å øke andelen som følger kostrådene og å jevne ut sosiale forskjeller i kosthold. I rapport om Effektive kostholdstiltak fra regjeringens ekspertgruppe om kostnadseffektive tiltak (regjeringen.no) løftes offentlige innkjøp som et av tiltakene som er viktige for å oppnå folkehelsemålene.
Mat- og måltidstilbud skal følge gjeldende lover og forskrifter (mattilsynet.no). Folkehelseloven (lovdata.no) gir kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter ansvar for å fremme folkehelse Ifølge folkehelseloven skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til kosthold. Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger for kosthold og ernæring innen lokalt folkehelsearbeid.
Om veilederen
Målet med veilederen er å styrke ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester, i offentlige virksomheter som ikke driver heldøgns forpleining. Ved heldøgns forpleining har virksomheten et mat- og drikketilbud som er tilgjengelig hele døgnet, og ikke kun på dagtid eller ved enkeltmåltider. Veilederen gir forslag til hvordan offentlig sektor kan ivareta at mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester som anskaffes, har anbefalt ernæringsmessig kvalitet.
Veilederen er har tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger om kosthold og ernæring.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), avdeling for bærekraftige anskaffelser, har bidratt på det anskaffelsesfaglige i utviklingsarbeidet.
Målgruppe og avgrensning
Hovedmålgruppe for veilederen er offentlige innkjøpere og bestillere i fylker, kommuner og stat, med ansvar for mat/måltider og ernæring i anskaffelse, planlegging og drift for virksomheter som barnehager, SFO/skoler, kantiner, kafeer, kiosker, dagsentra mv. En annen viktig målgruppe er leverandører av mat- og drikkeprodukter og måltider. Veilederen egner seg også for innkjøp i privat og frivillig sektor.
Det er en fordel om mat- og/eller ernæringsfaglig personell deltar i anskaffelsesprosessen og i kontraktsoppfølgingen (anskaffelser.no).
Helsedirektoratet ønsker på sikt å utvikle egne krav og kriterier for anskaffelser av mat og måltider til virksomheter med heldøgns forpleining. Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, er frem til det retningsgivende.
Veilederen omtaler ikke generell næringsmiddellovgivning (mattilsynet.no), økologi og bransjespesifikke kvalitetsstandarder. For kosthensyn knyttet til matvareallergi/-intoleranse, religion, kultur, livssyn eller sykdom, vises det til Kosthåndboken.
En miljøvennlig praksis med lite matsvinn bør tilstrebes, se anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning. Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv», konkluderer med at Helsedirektoratets kostråd i stor grad samsvarer med et bærekraftig kosthold. Artikkelen Gode valg for klima og miljø innen kostrådene omtaler klima- og miljøpåvirkning relatert til hvert av kostrådene som ble publisert i 2024.