1. Metode og prosess

Kosthold, mat, måltider og matglede har betydning for fysisk og psykisk helse og trivsel hele livet, både for friske og syke. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kunnskapsbaserte kostråd og anbefalinger gir et godt grunnlag for god helse og kan settes sammen på ulike måter. Usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får også i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite fiber. Dette medfører økt risiko for å utvikle bl.a. hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, diabetes type 2 og tannråte. De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er, ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, beregnet til totalt 154 mrd. kroner per år.

Kostrådene gjengis nedenfor, og utfyllende omtale av hvert enkelt kostråd finnes på helsenorge.no.

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Spis grove kornprodukter hver dag.
5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
11. Velg vann som tørstedrikk.
12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Ansvar som offentlige tilbydere av mat, drikke/måltider

Det offentlige anskaffer store volum av mat-, drikkeprodukter og måltider for salg og servering og setter rammene for mange menneskers matvalg. Med slik virksomhet følger ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger og å ivareta hensyn til matallergier, intoleranser, sykdom, religion, livssyn og/eller kultur. I Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn (Meld.St.19 2018-19, regjeringen.no), fremheves ansvaret offentlige aktører har: «Det er eit mål at offentlege anskaffingar av mat og drikke skal oppfylle nokre nærmare definerte kriterium for ernæring. Det som blir tilbydd og servert på offentlege arenaer, set rammer for matvala til brukarane, og dette inneber eit ansvar for å gjere det mogleg å velje helsevennleg…».

Mat- og måltidstilbud skal følge gjeldende lover og forskrifter (mattilsynet.no). Folkehelseloven (lovdata.no) gir kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter ansvar for å fremme folkehelse, som bedre kosthold.

Målet med veilederen er å styrke ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester, i offentlige virksomheter som ikke driver heldøgns forpleining. Veilederen gir forslag til hvordan offentlige oppdragsgivere kan ivareta at mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester som de anskaffer, har anbefalt ernæringsmessig kvalitet.

Veilederen er forankret i Helsedirektoratets råd, retningslinjer og anbefalinger om kosthold og ernæring og i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2017–2021. Handlingsplanen har mål om 20 % økt forbruk av hhv frukt, grønnsaker og bær, fisk og sjømat samt grove kornvarer. Den har også mål for redusert innhold i kosten av mettet fett (til 12 energiprosent), salt (med 22 prosent) og tilsatt sukker (til 11 energi-prosent). Handlingsplanen er forlenget ut 2023.

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold støtter arbeidet for å nå målene via innsatsområdene i avtalen.

Bred dialog med relevante fagmiljøer og ulike brukergrupper har gitt verdifulle bidrag i utvikling av veilederen. Et utkast til veileder har vært på høring og gitt mange nyttige innspill. Digitaliseringsdirektoratet (Digidir), avdeling for offentlige anskaffelser, har bidratt på det anskaffelsesfaglige i utviklingsarbeidet.

Hovedmålgruppe er offentlige oppdragsgivere i fylker og kommuner med ansvar for mat/måltider og ernæring i anskaffelse, planlegging og drift for virksomheter som barnehager, SFO/skoler, kantiner, kafeer, kiosker, dagsentra mv. Helsedirektoratet ønsker på sikt å utvikle egne krav og kriterier for anskaffelser til heldøgns institusjoner, hjemmeboende eldre og andre med spesielle behov. Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, er frem til det retningsgivende. Det er en fordel om mat- og/eller ernæringsfaglig personell deltar i anskaffelsesprosessen og i kontraktsoppfølgingen (anskaffelser.no). Veilederen egner seg også for innkjøp i privat og frivillig sektor.

Veilederen omtaler ikke generell næringsmiddellovgivning (mattilsynet.no), økologi (statsforvalteren.no) og bransjespesifikke kvalitetsstandarder. For kosthensyn knyttet til matvareallergi/-intoleranse, religion, kultur, livssyn eller sykdom, vises til Kosthåndboken.

En miljøvennlig praksis med lite matsvinn bør tilstrebes (se anbefalinger for barneskolen). Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv», konkluderer med at Helsedirektoratets kostråd i stor grad samsvarer med et bærekraftig kosthold. Rapporten gir ikke en fullstendig analyse, men er starten på et viktig og omfattende arbeid for å belyse kostrådene fra et bærekraftperspektiv. De nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) vil foreligge i 2022, og sammenhengen mellom kosthold og bærekraft vil inkluderes i sterkere grad enn tidligere.