Helsepersonell bør tilby forhåndssamtaler ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom for å bli kjent med pasientens ønsker, verdier og mål

Opplysninger som kommer frem i forhåndssamtaler bør inngå i beslutningsgrunnlaget for behandlingsavklaringer og bidra til at oppfølging og behandling er i samsvar med pasientens ønsker, verdier og mål.

Forhåndssamtaler er en del av god palliasjon og helhetlig oppfølging, og bør ses som en kontinuerlig kommunikasjonsprosess der det legges opp til oppfølgende samtaler ved viktige vendepunkter i sykdomsforløpet. Slike vendepunkter kan være endringer i helsetilstand og målet for helsehjelpen, eller når pasientens ønsker, verdier og mål endrer seg.

Helsepersonell bør vurdere tidspunktet for oppstart av forhåndssamtaler, og tilpasse dette til den enkelte pasients sykdomsforløp, øvrige samtaler og samlede oppfølging.

Veiledende eksempler for oppstart av forhåndssamtaler:

Nevrodegenerativ sykdom: tidlig i forløpet.
Organsvikt: ved funksjonsfall, hyppige forverringer eller økende behov for helsehjelp.
Skrøpelighet: ved jevnt funksjonsfall eller økende sårbarhet.
Kreft: ved uhelbredelig eller livsbegrensende kreftsykdom, og hos pasienter som lever lenge med alvorlig kreftsykdom.

Anbefalingen ses i sammenheng med følgende kapitler: Sentrale begreper, Beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer, Virksomhetens ansvar og Verktøy for helsepersonell.

Roller og oppgaver

Felles ansvar

Identifiserer behov for forhåndssamtale, for eksempel ved endringer i pasientens helsetilstand og målet for helsehjelpen eller ønsker og verdier.
Legger til rette for pasientens medvirkning, inkludert ved kognitiv svikt.
Støtter pasient og pårørende før, under og etter forhåndssamtalen.
Involverer pårørende der pasienten mangler beslutningskompetanse og der pårørende har en sentral omsorgsrolle.
Dokumenterer relevant informasjon fra samtalene i pasientjournal.

Behandlende lege som fastlege, behandlende lege i f.eks. sykehus, sykehjem, kommunal akutt døgnenhet, palliativt team

Fastlegen tar initiativ til, leder eller deltar i forhåndssamtaler for hjemmeboende pasienter, ved behov sammen med annet helsepersonell. Dette inkluderer personer i omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester.
Sykehuslegen gjennomfører forhåndssamtale ved behov, som når det er sykehuslegen som er best egnet til å forklare pasientens medisinske tilstand, forventet sykdomsutvikling og realistiske behandlingsmuligheter. Dersom samtalen ikke kan eller bør gjennomføres i sykehuset, vurderes andre muligheter for samtaleoppfølging.
Sykehjemslegen gjennomfører og følger opp forhåndssamtaler med pasienter med fast plass på sykehjem. Dersom det allerede er gjennomført samtaler av fastlege, hjemmetjeneste eller sykehuslege, bygger sykehjemslegen videre på disse og oppdaterer i lys av pasientens situasjon og utvikling.

Annet helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste

Tar initiativ til, leder eller deltar i forhåndssamtalen, sammen med lege ved behov.
Bidrar til å skape trygghet og tillit i dialogen med pasient og pårørende.
Bidrar til kontinuitet og koordinering, og følger opp forhåndssamtaler og behandlingsplaner i det daglige arbeidet.

Gjennomføring av forhåndssamtaler - praktisk veiledning

Forberedelser til forhåndssamtaler

Les pasientens journal, herunder om det tidligere er gjennomført forhåndssamtale(r) og om pasienten har en lindrende plan.
Vurder hvilket helsepersonell det er hensiktsmessig at deltar i samtalen, og avklar særlig behovet for lege (fastlege, sykehuslege eller sykehjemslege).
På egnet måte, tilby forhåndssamtale, med informasjon om hensikt, hvem som kan delta, tid og sted og varighet (se pasientinformasjon på Helsenorge.no). Snakk med pasienten om at det kan være godt og nyttig å ha med pårørende.
Når behovet er akutt, planlegg for en forhåndssamtale samme dag.
Hvis ordet "Forhåndssamtaler" er fremmed, bruk for eksempel "en samtale om hva som er viktig for deg og om veien videre" eller en "samtale om livskvalitet". Hvis pasienten, etter tilpasset informasjon, takker nei til forhåndssamtale, informer om nye muligheter på et senere tidspunkt.
Forhåndssamtalene tilpasses pasientens individuelle forutsetninger, som alder, kognitive funksjon, kommunikasjonsform, erfaring og kulturell, språklig eller religiøs bakgrunn. Vær oppmerksom på at bakgrunnen kan påvirke ønsker for informasjon, involvering av familie og deltakelse i beslutninger om helsehjelp.
Vurder behov for tilrettelegging for kommunikasjon og medvirkning, herunder bruk av kvalifisert tolk når språklige eller kulturelle forhold kan hindre forståelse, se Tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.
Søk ved behov veiledning hos kultursensitiv rådgiver eller tilsvarende ressurs der dette er tilgjengelig. Reflekter over egne holdninger og verdier, og vær oppmerksom på hvordan disse kan påvirke kommunikasjon og vurderinger.
Sørg for et egnet, skjermet rom eller planlegg samtalen i forbindelse med hjemmebesøk.

Aktuelle temaer i forhåndssamtaler

Forhåndssamtalene tar utgangspunkt i pasientens livssituasjon og retter seg mot det som er viktig for pasienten i hverdagen og fremover. Samtalene kan ivareta både fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle forhold. Spørsmålet "hva er viktig for deg" er førende.

Aktuelle temaer – tilpasses pasientens situasjon:

pasientens ønsker, verdier og mål og hva som er viktig i hverdagen: hva gir livskvalitet, og hva ønsker pasienten å prioritere nå og fremover?
behandling: pasientens ønsker, forventninger, grenser, og hva som oppleves som meningsfullt i egen situasjon
pasientens tanker om sykdommen og videre forløp: inkludert håp, ønsker og bekymringer
livskvalitet og behov for støtte i hverdagen: hva og hvem er viktige ressurser for pasienten, og hvilket behov for bistand er det nå og fremover?
åndelige og eksistensielle temaer: hva gir mening, håp, styrke og trøst, og er det er behov for åndelig eller eksistensiell støtte
ønsker og verdier knyttet til kultur, tro og livssyn: for eksempel tradisjoner, ritualer eller andre hensyn det bør tas
praktiske forhold: behov for tilrettelegging, tjenester og tiltak i hverdagen og over tid
mindreårige barn som pårørende: behov for oppfølging, informasjon og tiltak
omsorg og oppfølging ved alvorlig sykdom over tid: og når det er relevant, samtale om tilbud i livets sluttfase, inkludert lokale muligheter og eventuelle ønsker om å dø hjemme

Under samtalen

Legg til rette for en trygg atmosfære rundt samtalen, og gjenta hensikten: å bli kjent med hva som er viktig for pasienten.
Start gjerne med åpne og generelle spørsmål som «Kan du fortelle meg litt om …».
Vær oppmerksom på pasientens reaksjoner og kroppsspråk. Lytt til det pasienten har å si, anerkjenn eventuelle reaksjoner og gi tilpasset informasjon.
Vær bevisst på at kulturell, språklig og religiøs bakgrunn kan påvirke forståelse av sykdom, behandling, død og sorg. Dette kan også påvirke pasientens og pårørendes håp, forventninger og tanker om fremtiden og livets slutt.
Oppsummer ved for eksempel å si «Har jeg forstått deg rett i at …". og avklar pasientens forståelse av situasjonen og videre plan.
Vurder behovet for å avtale ny eller oppfølgende samtale, særlig ved usikkerhet, endringer i tilstand eller behov for videre avklaringer.

Se også kapittel 6 Verktøy for helsepersonell i arbeidet med behandlingsavklaringer.

Forhåndssamtaler bidrar til at helsehjelpen til pasienter med livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom i større grad er i samsvar med pasientens ønsker, verdier og mål. Samtalene gir pasienten mulighet til å uttrykke hva som er viktig i eget liv, inkludert ønsker knyttet til behandling, omsorg og livets siste fase, ofte på et tidspunkt der pasienten fortsatt har beslutningskompetanse og overskudd til refleksjon (Thoresen et al., 2019; Sævareid et al., 2021; Brøderud et al., 2025).

Erfaring og forskning fra norsk helse- og omsorgstjeneste viser samtidig at samtaler om fremtidige behandlingsvalg og livets sluttfase ofte skjer sent eller uteblir, til tross for at mange pasienter ønsker slike samtaler. Behovet for slike samtaler gjelder på tvers av diagnoser, men har tradisjonelt vært mest vektlagt ved kreftsykdom. Det er imidlertid like relevant ved alle andre alvorlige tilstander som utvikler seg over tid, som demens, hjertesvikt, kols og alvorlig skrøpelighet.

Når forhåndssamtaler initieres tidlig og følges opp over tid, kan de bidra til bedre samsvar mellom pasientens ønsker og verdier og den helsehjelpen som gis, redusere risikoen for uønsket eller belastende behandling, og styrke trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet. Samtalene kan også gi et viktig grunnlag for faglig og etisk begrunnede beslutninger, og bidra til bedre støtte og forberedelse for pårørende.

Forhåndssamtaler inngår som en naturlig del av en palliativ tilnærming, der oppfølgingen tar utgangspunkt i pasientens behov, funksjonsnivå og forventet sykdomsforløp. Palliasjon bør introduseres tidlig i sykdomsforløpet og gis parallelt med sykdomsrettet behandling, uavhengig av diagnose. Dette innebærer at pasienter kan ha behov for palliativ oppfølging over lang tid, også ved tilstander uten klart avgrenset forventet levetid (NOU 2017:16 (regjeringen.no); EAPC, 2022).

Gjennom forhåndssamtaler kan pasientens ønsker og verdier dokumenteres og inngå i beslutningsgrunnlaget dersom pasienten senere mister beslutningskompetanse. Dette styrker pasientens autonomi og legger til rette for at behandlende lege kan ta beslutninger i tråd med pasientens ønsker, jf. pasient‑ og brukerrettighetsloven §§ 3‑1, 3‑2 og 4-6 (lovdata.no).

Forhåndssamtaler er dermed et sentralt virkemiddel for å sikre faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, ved at oppfølging og behandling planlegges, tilpasses og justeres i tråd med pasientens ønsker og verdier over tid.

Brøderud, L., Romøren, M., Hermansen, K. B., Sævareid, T. J. L., Thoresen, L., & Pedersen, R. (2025). Barriers and facilitators in implementing advance care planning for frail older patients acutely admitted to geriatric hospital units: a nested qualitative study. Frontiers in Health Services, Volume 5 - 2025

Sævareid, T. J. L., Pedersen, R., & Magelssen, M. (2021). Positive attitudes to advance care planning – a Norwegian general population survey. BMC Health Services Research, 21(1), 762.

Thoresen, L., Pedersen, R., Lillemoen, L., Gjerberg, E., & Førde, R. (2019). Advance care planning in Norwegian nursing homes – limited awareness of the residents’ preferences and values? A qualitative study. BMC Geriatrics, 19(1), 363.

Undeland, N. M., Juberg, V. H., & Schaufel, M. A. (2025). Å snakke om palliasjon – en litteraturstudie av kommunikasjon mellom leger og pasienter med ikke-malign lungesykdom. Indremedisineren, 2

Siste faglige endring: 26. mai 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Helsepersonell bør tilby forhåndssamtaler ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom for å bli kjent med pasientens ønsker, verdier og mål [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. mai 2026, lest 27. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/behandlingsavklaringer-ved-livsbegrensende-eller-alvorlig-langvarig-sykdom/forhandssamtaler-ved-behandlingsavklaringer/helsepersonell-bor-tilby-forhandssamtaler-ved-livsbegrensende-eller-alvorlig-langvarig-sykdom-for-a-bli-kjent-med-pasientens-onsker-verdier-og-mal

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no