Ved klinisk forverring bør helsepersonell vektlegge foreliggende behandlingsavklaringer i beslutning om videre helsehjelp

Helsepersonell i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastlegen, hjemmetjenesten, sykehjem, legevakt, ambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten, bør ved klinisk forverring av livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom vektlegge foreliggende behandlingsavklaringer, for eksempel knyttet til:

hjertelungeredning (HLR)
behandlingsnivå, inkludert eventuell innleggelse i sykehus eller intensivavdeling
behandlingsbegrensninger
antibiotikabehandling
symptomlindrende behandling

Helsepersonell som følger pasienten i det daglige, bør ha kjennskap til pasientens behandlingsavklaringer. Helsepersonell som yter helsehjelp uten å kjenne pasienten fra før, bør, så langt situasjonen tillater det, undersøke om det foreligger behandlingsavklaringer i tilgjengelig dokumentasjon, herunder kjernejournal.

Behandlingsavklaringen bør vurderes med tanke på:

om den er dekkende for pasientens nåværende tilstand og kliniske situasjon
om den er korrekt dokumentert og oppdatert
om den fortsatt gir relevant beslutningsstøtte

Hvis behandlingsavklaringer er eldre eller utarbeidet på et tidligere sykdomsstadium, bør helsepersonell vurdere om de fortsatt gir tilstrekkelig beslutningsstøtte i den aktuelle situasjonen.

Helsepersonell bør bruke behandlingsavklaringer som et sentralt grunnlag i vurderingen av videre helsehjelp, men alltid se dem i sammenheng med pasientens kliniske tilstand, prognose og eventuelle nye opplysninger.

Dersom behandlingsavklaringer mangler, er ufullstendige eller ikke relevante, bør helsepersonell dokumentere dette. Dette er særlig aktuelt i akuttmedisinske tjenester, der helsepersonell ofte møter pasienter de ikke kjenner fra før. Helsepersonell bør formidle slike forhold til ansvarlig lege, for eksempel fastlege, sykehjemslege eller behandlende lege i spesialisthelsetjenesten.

Anbefalingene i dette kapitlet ses i sammenheng med følgende kapitler: Sentrale begreper, Forhåndssamtaler, Virksomhetens ansvar og Verktøy for helsepersonell.

Ved beslutninger om behandlingsintensitet og videre tiltak tar helsepersonell utgangspunkt i foreliggende behandlingsavklaringer og vurderer disse i lys av pasientens aktuelle situasjon. Beslutningene omfatter både igangsetting, videreføring og eventuell begrensning eller avslutning av behandling.

Beslutninger om behandlingsintensitet og invasive tiltak

Det er særlig viktig å vurdere beslutninger knyttet til invasive prosedyrer og undersøkelser som kan være belastende, risikofylte og ressurskrevende. Hos pasienter der invasive tiltak krever særskilt vurdering, drøftes vurderingen i tverrfaglig team. Vurderingen tar utgangspunkt i pasientens behandlingsmål og omfatter formålet med tiltaket og mulige konsekvenser, inkludert funn og komplikasjoner. Endelig beslutning ligger hos behandlende lege.

Tidsavgrenset behandlingsforsøk - en tilnærming for å redusere medisinsk usikkerhet

Hos pasienter med alvorlig, livstruende sykdom eller skade med stor prognostisk usikkerhet kan tidsavgrensede behandlingsforsøk redusere usikkerhet, forutsatt at dette er forenlig med pasientens behandlingsavklaringer og mål for behandlingen. Metoden innebærer å starte eller fortsette en konkret behandling og deretter vurdere pasientens respons og bedring etter et forhåndsdefinert fastsatt tidsvindu, for eksempel 24 - 48 timer.

Et tidsavgrenset behandlingsforsøk krever tydelig kommunikasjon i behandlingsteamet, med pasient og eventuelt pårørende, og avklaring av videre strategi ved manglende effekt, forverring eller komplikasjoner.

Å vurdere og ta utgangspunkt i foreliggende behandlingsavklaringer ved klinisk forverring er avgjørende for at videre helsehjelp og behandlingsnivå er i tråd med pasientens helsetilstand, behandlingsmål og med pasientens ønsker og verdier. Behandlingsavklaringer bidrar til å forebygge uønsket eller lite hensiktsmessig behandling.

Ved akutt forverring må helsepersonell ofte handle raskt, ofte under tidspress og med begrenset tilgang til informasjon. I slike situasjoner gir kjente og tilgjengelige behandlingsavklaringer viktig beslutningsstøtte, særlig når pasienten ikke selv er i stand til å formidle egne ønsker og verdier. Dette gjelder spesielt for avklaringer om HLR og overordnet behandlingsnivå, og er særlig relevant i akuttmedisinske tjenester som legevakt og ambulansetjeneste.

Vektlegging av behandlingsavklaringer er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp og ivareta pasientens rett til medvirkning, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no). Når behandlingsavklaringer er oppdaterte, tydelige og tilgjengelige, styrkes kontinuitet og forutsigbarhet både i akutte og planlagte situasjoner.

Helsepersonell har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp når helsehjelp er påtrengende nødvendig for å hindre livstruende følger, jf. helsepersonelloven § 7 (lovdata.no).

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4‑9 andre ledd (lovdata.no) kan en døende pasient oppheve plikten til å yte helsehjelp etter helsepersonelloven § 7. Pasienten kan derfor beslutte at det ikke skal iverksettes ytterligere behandling, eller at pågående behandling avsluttes, selv om det dreier seg om en akutt situasjon der helsepersonell har hjelpeplikt. Vurderingen av om det foreligger en situasjon der helsepersonellet i utgangspunktet har en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp reguleres ikke av lovgivningen, men må vurderes konkret av det enkelte helsepersonell. Dersom situasjonen ikke er en øyeblikkelig‑hjelp‑situasjon, gjelder hovedregelen om informert samtykke etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4‑1 (lovdata.no). Pasientens valg, inkludert eventuelt nei til behandling, som kan omfatte HLR, skal som hovedregel respekteres.

Siste faglige endring: 26. mai 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Ved klinisk forverring bør helsepersonell vektlegge foreliggende behandlingsavklaringer i beslutning om videre helsehjelp [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. mai 2026, lest 16. juni 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/behandlingsavklaringer-ved-livsbegrensende-eller-alvorlig-langvarig-sykdom/beslutningsprosesser-for-behandlingsavklaringer/ved-klinisk-forverring-bor-helsepersonell-vektlegge-eksisterende-behandlingsavklaringer-i-beslutning-om-videre-helsehjelp

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Ved klinisk forverring bør helsepersonell vektlegge foreliggende behandlingsavklaringer i beslutning om videre helsehjelp

Veiledning

Beslutninger om behandlingsintensitet og invasive tiltak

Tidsavgrenset behandlingsforsøk - en tilnærming for å redusere medisinsk usikkerhet

Begrunnelse