§ 2. Vilkår for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke

Regelverk (lov eller forskrift) betyr at teksten handler om, eller gir føringer for tolkningen av et krav i en lov eller en forskrift.

Lovtekst

Lovtekst:

Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.

Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.

Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan bare innvilges på bestemte vilkår. Abortnemnden avgjør, etter begjæring fra kvinnen eller vergen, hvorvidt det foreligger grunnlag for å innvilge abort etter vilkårene i abortloven § 2 tredje ledd.

Selv om hvert enkelt vilkår alene ikke ville gitt grunnlag for svangerskapsavbrudd, kan kvinnen likevel ha rett til å få innvilget abort dersom flere vilkår til sammen fører til at vilkårene er oppfylt. Det er viktig at det også i slike tilfeller fremgår hva som er grunnlaget for vedtaket. Se kommentarene til forskriften § 6.

Det har også betydning for Abortregisteret at eventuelle grunnlag i kombinasjon blir registrert korrekt.

Helsemessige forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav a

Med uttrykket «urimelig belastning» menes en belastning som går ut over den vanlige belastning som blir påført kvinnen ved svangerskap, fødsel eller omsorg for barnet.

Det skal spesielt tas hensyn til om kvinnen har disposisjon for sykdom. Det skal videre tas hensyn til individuelle forskjeller når det gjelder ressurser til å tåle belastninger og til å løse problemer. Som nevnt over, skal kvinnens egen vurdering av hva som vil føre til en urimelig belastning for henne tillegges vesentlig vekt.

Sosiale forhold, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b

Loven forutsetter at nemnda skal ta hensyn til kvinnens sosiale forhold på lik linje med hennes fysiske og psykiske tilstand. Sosiale og helsemessige grunner vil ofte foreligge samtidig.

Ved vurderingen av hva som skal anses som en «vanskelig livssituasjon», må nemnda legge vekt på at det foreligger vanskelige forhold av en viss varighet, og som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med vanlige sosiale hjelpetiltak. Det må også tas hensyn til de virkninger det å fullføre et svangerskap og få et barn vil få for kvinnens situasjon og fungeringsevne.

Selv om kvinnen fungerer tilfredsstillende og lever under gode sosiale forhold på tidspunktet for begjæringen, kan det tenkes at det å få et barn vil innebære så drastiske endringer i hennes liv. Dette i seg selv kan representere en betydelig sosial og psykisk belastning som kvinnen ikke bør utsettes for.

Ved vurderingen bør det legges vekt på:

Kvinnens alder. Svært unge kvinner vil kunne påføres både fysiske og psykiske belastninger utover det et svangerskap og omsorgen for et barn vanligvis medfører. Dette kan også være situasjonen for kvinner i slutten av sin fruktbare periode.
Antall barn kvinnen har omsorgen for. Kvinner som har omsorg for mange barn kan settes i en særlig vanskelig livssituasjon hvis hun uønsket får ansvaret for ytterligere ett barn.
Kvinnens familieforhold. Kvinnens forhold til barnefaren, muligheter for støtte fra ham, familie eller venner er av stor betydning for hennes og barnets fremtidige livssituasjon. Nemnda bør vurdere belastningen i familien, og om kvinnen møter avvisning der.
Kvinnens levekår. Kvinnens boligforhold, utdannings- og/eller arbeidssituasjon kan også være forhold som medfører at et svangerskap og omsorgen for et barn vil forverre kvinnens livssituasjon. Det må foreligge vanskelige forhold som ikke kan avhjelpes på en tilfredsstillende måte med sosiale hjelpetiltak.

Personlige ressurser og evne til å mestre livssituasjonen varierer. Derfor må kvinnens egne vurderinger tillegges betydelig vekt. Det er viktig at nemnda får etablert en god kontakt med kvinnen, slik at hun kan gi uttrykk for egne ønsker, og også kan gi uttrykk for tvil og usikkerhet.

Stor fare for alvorlig sykdom hos barnet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav c

Kravet om «stor fare for» innebærer en bedømmelse av risikoen for at barnet skal få sykdom eller skade, enten det skyldes arvelig anlegg eller sykdom, eller skadelig påvirkning under svangerskapet. Risikoen må være større enn forventet i den vanlige befolkningen. Det kan ikke angis noen fast grense for hvor sterkt forøket risikoen skal være.

Med «alvorlig sykdom» siktes det først og fremst til alvorlige sykdomstilfeller hvor behandlingsmulighetene er små.

Dersom eventuell risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik kan påvises eller utelukkes ved hjelp av fosterdiagnostikk, bør kvinnen henvises til utredning ved en virksomhet som er godkjent for å utføre slike undersøkelser. Resultatet av utredningen bør foreligge før nemnda fatter vedtak. Dersom utredningen viser at det er risiko for alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, bør nemnda legge vekt på dette.

I andre tilfeller som omfattes av § 2 tredje ledd bokstav c skal avgjørelsen baseres på nemndas vurdering av innhentede opplysninger i saken. Den antatte sykdomstilstanden skal aldri alene utgjøre vurderingsgrunnlaget.

Nemndas avgjørelse må videre bygge på en skjønnsmessig vurdering av om sykdommens alvorlighetsgrad. Den må også vurdere om risikoen for at den skal inntreffe er så stor at hensynet til denne faren er overveiende, sammenlignet med betenkeligheten ved et svangerskapsavbrudd.

Graviditeten er resultat av forhold nevnt i straffeloven jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav d

Ved iverksettelse av straffeloven i 2005 ble det foretatt en endring i abortloven § 2 tredje ledd bokstav d, slik at denne nå henviser til relevante bestemmelser i straffeloven.

Avbrudd etter denne bestemmelsen faller i to deler:

1. Kvinnen ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312-314 (incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående)
2. Svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven § 291 (voldtekt), § 293 (grov voldtekt), § 294 (grov uaktsom voldtekt), § 295 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 301 (grov voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) og § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående)

I saker fremmet etter abortloven § 2 tredje ledd bokstav d er det ikke forutsatt at nemnda skal vurdere kvinnens samlede livssituasjon. Omstendighetene er så alvorlige at en kvinne ikke bør tvinges til å fullføre svangerskapet.

På bakgrunn av at kvinner som har vært utsatt for slik forbrytelse kan ha et ønske om ikke å bli trukket inn i en straffesak, stilles det ikke krav om anmeldelse til politiet. Nemnda må på bakgrunn av de opplysningene den mottar, foreta en vurdering av om det er sannsynliggjort at det foreligger brudd på en av de aktuelle straffebestemmelsene.

Kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav e

Begrepet «alvorlig sinnslidende» skal fortolkes på samme måte som begrepet «alvorlig sinnslidelse» som grunnlag for tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven § 3-3 Dette begrepet omfatter diagnostiserte psykoser og visse grensepsykotiske tilstander.

Begrepet «psykisk utviklingshemmet i betydelig grad» forutsettes i forarbeidene til abortloven å omfatte personer med IQ under 55. Det er imidlertid viktig å presisere at resultatet av en IQ-test ikke er avgjørende i seg selv, men må suppleres med en bedømmelse av hele personligheten og situasjonen for øvrig.

Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Dette innebærer at det skal tas hensyn til hennes synspunkter og vurderinger. Kvinnen vet mest om hvordan hun ut fra sine forutsetninger og livsforhold vil kunne makte å fullføre svangerskapet, fødselen og å ha omsorg for barnet. I abortloven § 7 andre ledd er det lovfestet at vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen.

I abortloven § 2 femte ledd forutsettes det at kravene til innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde. Det skal stilles krav om gradvis mer tungtveiende grunner til avbrudd, i takt med fosterets biologiske utvikling til og med uke 17+6 (fosterets graderte vern). Fra 18 fullgåtte uker er svangerskapet kommet så langt at det kreves særlig tungtveiende grunner for å avbryte det. Hvis det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig utenfor mors liv på det tidspunkt aborten eventuelt vil bli foretatt, kan svangerskapsavbrudd ikke innvilges. Normalt vil fosteret anses levedyktig fra 22 fullgåtte uker av svangerskapet.

I noen tilfeller vil fosteret ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om akrani (manglende utvikling av skallen), anencephali (manglende utvikling av hjernen) og en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv.

Etter abortloven § 2 sjette ledd kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, normalt fra 22 fullgåtte uker.

Lov om straff (straffeloven). Lov av 20. mai 2005 nr. 28. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov av 02. juli 1999 nr. 62. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62
Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.

Sist faglig oppdatert: 20. desember 2019