§ 6. Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd
Forskriftstekst
Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt.
For at primærnemnd skal kunne treffe vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet.
Vedtak i klagenemnd treffes med enkelt flertall.
Vedtak skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.
Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).
Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.
Kommentarer
Det faktiske grunnlaget for nemndas vedtak må fremstilles slik at det er mulig for kvinnen og eventuelt den sentrale klagenemnda å ta stilling til om lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Kravene til begrunnelse skjerpes ved avslag. Avslag på en begjæring om svangerskapsavbrudd er et inngripende vedtak.
Kvinnen skal kunne forstå hva nemnda har lagt vekt på og hvorfor. Ved skjønnsmessige vurderinger er det særlig viktig at det fremgår klart hva nemnda har lagt vekt på.
Kravet til begrunnelse framgår også av abortloven § 8. Det fremgår her at kvinnen skal underrettes om grunnen for vedtaket.
Se kapittel 7 om vilkår for svangerskapsavbrudd i abortloven.
Se nærmere om vedtak og begrunnelse i kommentarer til § 19.
Mal for vedtak
Mal for vedtak i abortnemd (DOCX)
Vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd
For at en primærnemnd skal kunne treffe et vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet. Vedtak i klagenemnda treffes med et enkelt flertall.
I begrunnelsen for vedtaket kan eventuelle tvilsspørsmål som ble avklart under samtalen med kvinnen beskrives. Møteforberedende arbeid, som innhenting av nødvendig bakgrunnsinformasjon, skal redusere grunnlaget for tvil. Uenighet og tvil knyttet til fortolkning og vekting av de ulike hensynene nemnda skal vurdere, kan likevel oppstå.
Håndtering av uenighet og tvil i nemnda
Uenighet og tvil er legitime deler av kompliserte beslutningsprosesser. Det er viktig å finne ut hva uenigheten og usikkerheten består i. Uenighet og tvil kan skyldes skinnuenighet, faktisk uenighet eller mangelfull drøfting i nemnda. For lettere å få oversikt over hva uenigheten skyldes, kan det være hensiktsmessig å skille mellom uenighet knyttet til lovfortolkning, helse- og sosialfaglige vurderinger og verdisyn.
Dersom uenigheten skyldes nemndsmedlemmenes egne normer og verdier, må det avklares i hvilken grad dette skal vektlegges på generelt grunnlag eller om et medlem lar egne verdier få for stor plass i beslutningstakingen. Et eksempel kan være uenighet om hva slags belastninger kvinnen forventes å mestre.
Like saker skal behandles likt
Det er mange skjønnsmessige bestemmelser i lov og forskrift, og dette kan føre til ulik praksis. Målet er at like saker skal behandles likt. Nemndene bør arbeide for å sikre at dette målet oppfylles, både i den enkelte nemnd og på tvers.
Dokumentasjon av nemndenes praksis kan sikre at vedtakene er etterprøvbare og gi tillit til at det ikke er forskjellsbehandling. Vedtakene (i anonymisert form) kan også være veiledende norm for behandling av liknende saker i fremtiden.
Både primærnemndene og klagenemnda bør ha et system for å sikre lik praksis. Selv om hver sak er forskjellig, vil det ofte være likhetspunkter som tilsier at sakene bør behandles på samme måte.
- Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Forskrift av 29. august 2012 nr.842 om fastlegeordning i kommunene. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
- Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Forskrift av 15. juni 2001 nr.635 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-06-15-635.
- Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov av 2. juli 1999 nr.63 om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
- Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov av 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16.
- Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Lov av 13. juni 1975 nr.50 om svangerskapsavbrudd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50.
- Lov om vergemål (vergemålsloven). Lov av 26. mars 2010 nr.9 om vergemål. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9.
Helsedirektoratet (2019). § 6. Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 20. desember 2019, lest 05. mars 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/abort-svangerskapsavbrudd-veileder-til-forskrift/saksbehandlingsregler-for-primaer-og-klagenemnd/-6.vedtak-og-begrunnelse-i-primaer-og-klagenemnd