Pilotering for bedre kunnskapsbasert rusforebygging i kommunene (CHAMPS)

Kap.post 714.21

Godkjent av HOD 04.11.2025

Målet er å utvikle, prøve ut og vurdere om UNODCs forebyggingsinitiativ CHAMPS – Children Amplified Prevention Services - kan være et relevant verktøy for å styrke lokal rusforebyggende innsats.

Det overordnede målet er mer kunnskapsbasert rusforebygging i kommunene ved å styrke systemer for forebygging på kommunalt nivå, og styrke bruken av kunnskapsbaserte verktøy og metodikk i det lokale rusforebyggende arbeidet.

Målgruppen er beslutningstakere og ansatte i de kommunale tjenestene som arbeider forebyggende. Endelig målgruppe er barn og unge, og deres foreldre og foresatte.

Med utgangspunkt i overordnet mål for tilskuddsordningen skal Helsedirektoratet rapportere tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som igjen skal rapportere til Stortinget om resultater og effekt som er oppnådd.

De tiltakene som det innvilges tilskudd til skal bidra til å nå målet for ordningen. Helsedirektoratets vurdering av resultater og effekt baseres på en skjønnsmessig vurdering av tilskuddsmottakernes rapportering (se regelverkets punkt om krav til rapporteringen fra tilskuddsmottaker) og eventuelle andre kilder.

Resultater og effekt vurderes etter følgende kriterier, disse fungerer som indikatorer for ordningens samlede måloppnåelse:

• System for kunnskapsbaserte og integrerte rusforebyggende tjenester
• Erfaringer fra å benytte CHAMPS-initiativet som metode
• Grad av tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid
• Kunnskapsutvikling av rusforebygging
• Implementeringsgrad og overføringsverdi

• Kommuner
• Statlige foretak (f.eks. RHF/HF)

Tillegg, vilkår og presiseringer:

Piloteringen gjennomføres i to kommuner/bydeler i samarbeid med KORUS Oslo og KORUS Midt. Kun kommuner/bydeler fra disse regionene kan søke. Kommunen bør etablere kontakt med sitt regionale KORUS før søknad sendes inn.

• Søkerens mål med tilskuddet
• Budsjett (oppstillingen skal kunne sammenliknes med regnskapet dersom regnskap kreves)
• Egenfinansiering
• Søkerens vurdering av risiko ved tiltaket
• Redegjørelse for interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for tiltaket

Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer:

Søknad om tilskudd skal sendes Helsedirektoratet på fastsatt skjema.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagt tiltak og aktiviteter og hvordan dette vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen.

Søknaden må inneholde informasjon som viser at tiltaket oppfyller tildelingskriteriene, i tillegg til en beskrivelse av forankring i kommunen, organisering av prosjektet og evt. hvilke instanser som vil delta.

Når tilskuddsperioden er over, skal tilskuddsmottaker rapportere om oppnådde resultater og effekt svarer til beskrivelsen gitt i søknaden.

Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og utprøvningen skal videreføres, kan tilskuddsmottaker søke om å få overført tilskuddet videre til neste år.

• Skjønnsmessig vurdering med grunnlag i forventet måloppnåelse

Det kan innvilges tilskudd til:

Midlene skal brukes for å dekke deler av utgiftene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av piloten.

Mangler i dagens forebyggingssystem skal kartlegges og adresseres, og tiltak utvikles og testes ut i tråd med CHAMPS-rammeverket. Dette skal gjøres i tett samarbeid med KORUS Oslo / KORUS midt, Helsedirektoratet og UNODC.

Inngangsvilkår:

Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at kommunen har etablert et samarbeid med sitt regionale KORUS før innsending av søknad.

Tillegg og presiseringer:

Kommunen må samarbeide med sitt regionale KORUS og UNODC i planlegging av bruk av CHAMPS i piloteringen. 

I pilotarbeidet skal også de internasjonale standardene for rusforebygging være vektlagt. Herunder vises det til International Standards on Drug Use Prevention (ISoDUP) og European Prevention Curriculum (EUPC).

En prosjektleder i kommunen skal følge opp pilotarbeidet i egen kommune/bydel, herunder fremdrift og rapportering.

Kommunen må stille seg til disposisjon for møter med sitt regionale KORUS, og UNODC/Helsedirektoratet, samt for evaluering under og etter prosjektperioden.

Ytterligere informasjon vil bli gitt i vedtaksbrevet.

Vurderingskriterier og utmåling av tilskuddets størrelse:

Tilskudd innvilges de søknader som retter seg mot målene og som forvalter har størst forventninger til innenfor målene for tilskuddsordningen.

Det er en fordel om kommunen kan vise til involvering/deltakelse i Norges Review of National Prevention Systems (RePS).

En kommune i KORUS midts region og en bydel i KORUS Oslos region skal velges ut som de første pilotkommunene. Hver kommune vil få innvilget inntil kr 1,5 mill.

KORUS midt og KORUS Oslo vil hver få innvilget inntil kr 500 000. Midlene skal benyttes til lønn for de involverte KORUS-ansatte, generelle utgifter knyttet til pilotarbeidet og kan også benyttes til annen forskningsstøtte KORUS finner nødvendig i dette arbeidet.

Det er et mål å involvere flere kommuner i piloten over tid.

Utlysning:

Utlyses på www.helsedirektoratet.no/tilskudd

Søknadsbehandling:

Søknadsfrist: Søknaden skal sendes innen fristen som fremgår på utlysningen

Innstilling fremmes av: Helsedirektoratet

Innstilling godkjennes av: Helsedirektoratet

Avgjørelser/vedtak fattes av: Helsedirektoratet

Hvordan skal søker opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev

Prosess for søknadsbehandling ut over dette: Helsedirektoratet henter innspill fra KORUS Oslo Og KORUS midt

Innvilgelse av / avslag på tilskudd fra ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven §28 er det ikke klagerett.

Tilskuddsmottaker må varsle Helsedirektoratet dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummeret er endret.

Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal returneres til Helsedirektoratet eller vil kunne avkortes ved neste års tildeling.

Rapporteringsfrist er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt for.

Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomført tiltak og hvordan eller i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målene for tilskuddsordningen (se regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet).

Rapporteringen skal spesifikt inneholde:

• Beskrivelse av kunnskapsutvikling innen rusforebygging, herunder hvilke kunnskapsbaserte metoder og verktøy som er tatt i bruk, og hvordan disse har påvirket praksis lokalt
• Beskrivelse av system for tverrsektorielt samarbeid om piloten, hvordan samarbeidet er organisert, og hvilke erfaringer som er gjort med samhandling og koordinering
• Evaluering fra forskningsmiljø
• Eventuelle avvik og læringspunkter. Hva har ikke fungert som planlagt, hvorfor, og hvilke justeringer er gjort underveis?
• Eventuell brukermedvirkning
• Plan for videreføring etter pilotperioden

Rapporteringen skal beskrive status og oppnådde resultater og effekt av tiltaket sammenlignet med beskrivelsen i tilskuddsmottakerens søknad. Er det avvik mellom forventet og oppnådde resultater og effekt skal dette belyses.

Helsedirektoratet vil sammenligne informasjonen i tilskuddsmottakerens rapportering med informasjonen i tilskuddsmottakerens søknad når vi vurderer om tiltaket har oppnådd målene. Dette vil også bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) som er beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.

Det stilles ikke krav om rapportering fra KORUS midt og KORUS Oslo, ut over en evaluering av foreløpige resultater/indikatorer på effekt - der det er mulig. Evalueringen skal inngå i kommunenes rapportering.

Regnskap: Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker som viser bruken av tilskuddsmidlene skal kunne sammenlignes. Nærmere informasjon om regnskapsrapportering blir spesifisert i tilskuddsbrevet.

Revisorattestasjon: Der det innvilges tilskudd på 200 000 kroner eller mer, stiller Helsedirektoratet krav om revisorbekreftelse av regnskapet. Mer informasjon om revisorkontroll og attestasjon vil bli gitt i tilskuddsbrevet.

Helsedirektoratet kan føre kontroll med:

• at bevilgningen brukes etter kravene i regelverket og tilskuddsbrevet
• at opplysninger som legges til grunn for tildelingen og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. bevilgningsreglementet §10, annet ledd.

Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen.

Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.

Helsedirektoratet kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller av tilskuddsmottaker.

Helsedirektoratet skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om en tilskuddsordning er effektiv når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet. Helsedirektoratet vurderer fortløpende om tilskuddsordningen skal evalueres.

Helsedirektoratet har nulltoleranse for mislighold av tilskudd. Dette gjelder også for tilskudd hvor tilskuddsforvaltningen er delegert til andre aktører, for eksempel statsforvalteren.

Helsedirektoratet er pliktig til å gjøre tiltak hvis det kommer informasjon om mulig mislighold av tilskuddsmidlene. Direktoratet kan stanse utbetaling av tilskudd ved mistanke om at en mottaker gir uriktige opplysninger eller at mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med de fastsatte betingelsene.

Helsedirektoratet kan kreve tilskuddet tilbakebetalt hvis mislighold blir dokumentert, for eksempel hvis mottakeren ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket eller at det er gitt uriktige opplysninger. Mislighold av tilskuddsmidler kan også få rettslige konsekvenser.

Se også siste gyldige versjon av: Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet