Behandling og rehabilitering rettet mot arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet

Kap.post 765.73

Erstatter tidligere versjon av 18.11.24

Godkjent av HOD 19.09.2025

Målet er å inkludere arbeidsdeltakelse eller meningsfull aktivitet som et ledd i utredning og behandling av personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, slik at pasienter som ønsker deltakelse i arbeidslivet kan nyttiggjøre seg sin arbeidsevne, komme i ordinært lønnet arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet.

Delmål:

• Styrke utbredelse av antall virksomheter som tilbyr IPS og arbeidsrettet behandling/rehabilitering fra arbeids-/utdanningsspesialist i etablerte ACT-, FACT og FACT ung-team eller kommunale tjenester
• Øke kunnskap og kompetanse om IPS hos ansatte innen psykisk helse- og rustjenester i kommuner, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten
• Styrke kvaliteten i eksisterende IPS-tilbud
• Gjennomføre opplærings- og kompetansetiltak knyttet til IPS som ivaretar brukermedvirkning og tjenestenes behov
• Bidra til videreutvikling av IPS, gjennom brukermedvirkning og samarbeid med psykisk helse- og rustjenester i kommuner, psykisk helsevern og TSB i spesialisthelsetjenesten, NAV, arbeidsgivere, Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAPHA og andre relevante kompetansemiljøer

Målgruppen er pasienter som er i behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern eller TSB i spesialisthelsetjenesten, og omfatter:

• Pasienter med alvorlige psykiske lidelser (psykoselidelser, bipolare lidelser, alvorlige former for personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, alvorlige former for angstlidelser og depresjon)
• Pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet og med et omfattende behov for behandling og rehabilitering rettet mot arbeid og utdanning

Med utgangspunkt i overordnet mål for tilskuddsordningen skal Helsedirektoratet rapportere tilbake til Helseog omsorgsdepartementet (HOD), som igjen skal rapportere til Stortinget om resultater og effekt som er oppnådd.

De tiltakene som det innvilges tilskudd til skal bidra til å nå målet for ordningen. Helsedirektoratets vurdering av resultater og effekt baseres på en skjønnsmessig vurdering av tilskuddsmottakernes rapportering (se regelverkets Krav til rapporteringen fra tilskuddsmottaker). I tillegg innhentes informasjon fra:

• IS-24/8 – Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene
• Data fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) om ACT-, FACT- og FACT ung-team
• Data fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Resultater og effekt vurderes etter følgende kriterier, disse fungerer som indikatorer for ordningens samlede måloppnåelse:

• Antall og type gjennomførte opplærings- og kompetansetiltak
• Brukermedvirkning i utforming og gjennomføring av opplærings- og kompetansetiltakene
• Medvirkning fra tjenestestedene i utforming og gjennomføring av opplærings- og kompetansetiltakene
• Samarbeid med brukerrepresentanter, tjenesteutøvere, kompetansemiljøer og andre sentrale aktører for en styrking av behandlings- og rehabiliteringstilbudet rettet mot arbeid og utdanning for pasientgruppene som tilskuddsordningen omfatter

• Interkommunale selskaper
• Kommuner
• Statlige foretak (f.eks. RHF/HF)

• Søkerens mål med tilskuddet
• Beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til
• Budsjett (oppstillingen skal kunne sammenlignes med regnskapet dersom regnskap kreves)
• Delfinansiering eller tilskudd fra andre instanser
• Egenfinansiering
• Søkerens vurdering av risiko ved tiltaket
• Redgjørelse for interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for tiltaket

Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt (gjelder kommuner og fylkeskommuner). For andre søkere skal søknaden undertegnes av styreleder eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer:

Søknad om tilskudd skal sendes Helsedirektoratet på fastsatt skjema.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagt tiltak og aktiviteter og hvordan dette vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen.

Søknaden må beskrive behovet for tiltaket og vise til en gjennomføringsplan med milepæler.

Søknaden må inneholde informasjon som viser at tiltaket oppfyller tildelingskriteriene i punkt om tildelingskriterier, og beskrive hvilke av de to tiltakene (A eller B) det søkes tilskuddsmidler til.

For søknader knyttet til Tiltak A (se punkt om tildelingskriterier) må det i tillegg til antall stillinger spesifiseres hvilke opplærings- og kompetansetiltak det søkes om midler til.

Søkeren skal formulere en realistisk angivelse av tiltakets resultater og effekt. Når tilskuddsperioden er over, skal tilskuddsmottaker rapportere om oppnådde resultater og effekt svarer til beskrivelsen gitt i søknaden.

• Skjønnsmessig vurdering med grunnlag i forventet måloppnåelse

Det kan innvilges tilskudd til:

For å styrke IPS-tilbudet og behandlings-/rehabiliteringstilbudet fra arbeids-/utdanningsspesialist gis det tilskudd til to ulike typer tiltak.

Tiltak A: Delfinansiering av midler til ressursmiljøer innen IPS.

Tilskuddet er forbeholdt virksomheter som har et veletablert fagmiljø innen IPS, og som kan vise til gode resultater i sitt eget kliniske arbeid overfor de aktuelle pasientgruppene som tilskuddsordningen omfatter. Det forutsettes at søker har kjennskap til de nasjonale faglige rådene for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid.

Virksomheten må sørge for at søkere som tilbys stillingene har følgende kvalifikasjoner:

• Helse- eller sosialfaglig utdanning
• Minst to års arbeidserfaring fra IPS
• Erfaring med opplæring og veiledning

Ressursmiljøene skal ivareta følgende arbeidsoppgaver:

• Veiledning av eksisterende IPS-tilbud
• Veiledning av arbeids- og utdanningsspesialister
• Bidra med å implementere faglige føringer
• Informasjon, opplæring og veiledning av tilbud som planlegges for oppstart
• Bidra inn i nasjonal kunnskap- og kompetanseutvikling
• Samarbeide med kompetansemiljøer for IPS i NAV om utvikling av relevante felles opplærings- og kompetansetiltak
• Gjennomføring av lokale/regionale opplærings- og kompetansetiltak

Tiltak B: Delfinansiering av arbeids-/ utdanningsspesialist i etablerte ACT-, FACT- og FACT ung-team, samt i de øvrige psykiske helse- og rustjenestene

Tilskuddet skal delfinansiere lønnskostnader til arbeids-/utdanningsspesialist ansatt i etablerte ACT-, FACT- og FACT ung- team, eller andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddet skal ikke dekke andre typer aktiviteter eller investeringer. Dette er et ledd i implementering i ordinær drift. Det forutsettes at søker har kjennskap til de nasjonale faglige rådene for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid.

Vurderingskriterier og utmåling av tilskuddets størrelse:

Tilskudd innvilges de søknader tilskuddsforvalter har størst forventninger til innenfor de budsjettrammer Stortinget har vedtatt. Størrelsen på tilskuddet for de enkelte prioriterte tiltak beregnes som angitt nedenfor. Tjenester som har mottatt tilskudd fra denne tilskuddsordningen tidligere kan prioriteres dersom tjenesten vurderes til høy måloppnåelse.

Tiltak A:

Tilskudd innvilges for ett år av gangen, med mulighet for å søke om midler i totalt seks år - med forbehold om Stortingets behandling av de årlige statsbudsjettene. Det må sendes inn søknad for hvert år.

Tilskuddet skal delfinansiere lønnskostnader. Det er mulig å søke om midler til to 100% -stillinger. Maksimalt tilskuddsbeløp for en 100% stilling er kr. 800 000 pr år.

Det kan også innvilges inntil kr 400 000 til relevante opplærings- og kompetansetiltak. Det må spesifiseres hvilke opplærings- og kompetansetiltak det søkes om midler til.

Tiltak B:

Tilskudd innvilges for ett år av gangen, med mulighet for å søke om midler i totalt fire år - med forbehold om Stortingets behandling av de årlige statsbudsjettene. Det må sendes inn søknad for hvert år. Tilskuddsbeløpet vil ved flerårig tildeling trappes ned hvert år, noe som fører til krav om økt egenfinansiering.

Maksimalt tilskuddsbeløp for en 100% stilling er:

• 1. prosjekt-/driftsår: kr. 750 000
• 2. prosjekt-/driftsår: kr. 600 000
• 3. prosjekt-/driftsår: kr. 450 000
• 4. prosjekt-/driftsår: kr. 300 000

Det er mulig å søke om midler til en 100 %-stilling.

Utlysning:

Utlyses på www.helsedirektoratet.no/tilskudd

Saksbehandling:

Søknadsfrist: Søknaden skal sendes innen fristen som fremgår på utlysningen

Innstilling fremmes av: Helsedirektoratet

Innstilling godkjennes av: Helsedirektoratet Avgjørelser/vedtak fattes av Helsedirektoratet

Hvordan skal søker opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev

Prosess for søknadsbehandling ut over dette: Ikke relevant for denne tilskuddsordningen

Innvilgelse av / avslag på tilskudd fra ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven §28 er det ikke klagerett

Tilskuddsmottaker må varsle Helsedirektoratet dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummeret er endret.

Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal returneres til Helsedirektoratet eller vil kunne avkortes ved neste års tildeling.

Rapporteringsfrist er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt for.

Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomført tiltak og hvordan eller i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målene for tilskuddsordningen (se regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet).

Rapporteringen skal spesifikt belyse:

Tiltak A:

• Hvor mange eksisterende IPS-tilbud er det gitt veiledning til?
• Hvor mange arbeids- og utdanningsspesialister er det gitt veiledning til?
• Hvor mange IPS-tilbud som planlegger å starte opp har dere hatt kontakt med?
• Har dere mottatt tilbakemelding på hvordan de nasjonale faglige rådene for IPS fungerer i praksis?
• Hvilke arenaer har dere deltatt på når det gjelder nasjonal kunnskaps- og kompetanseutvikling?
• Hva har vært deres bidrag i den nasjonale kunnskaps- og kompetanseutviklingen?
• Hvor mange lokale/regionale opplærings- og kompetansetiltak har dere vært hovedansvarlig for?
• Hva har vært hovedtemaene i disse lokale/regionale opplærings- og kompetansetiltakene?
• Hvem har dere samarbeidet med i de lokale/ regionale opplæring- og kompetansetiltakene, eksempelvis: statsforvalter, kompetansesentre/-miljøer, NAV, brukerorganisasjoner?
• På hvilken måte ivaretas brukermedvirkning og involvering fra ansatte i helse- og omsorgstjenesten i deres arbeid?
• Ut fra det dere beskrev i deres søknad, har dere fullført disse aktivitetene? Beskriv hva som eventuelt ikke er fullført og årsak.

Tiltak B:

• Beskrivelse av teamets innretning (ACT-team, FACT-team, FACT ung-team) eller tjenesten
• Har teamet samarbeidsavtale med NAV?
• Antall arbeids-/utdanningsspesialister – årsverk
• Antall pasienter totalt pr. år med et tilbud fra arbeids-/utdanningsspesialist
• Antall pasienter totalt pr. år som har startet opp utdanning
• Antall pasienter total pr. år som har begynt i arbeid
• Antall pasienter total pr. år som har begynt i annen meningsfull aktivitet
• Antall pasienter der arbeids-/utdanningsspesialist samarbeider med NAV om IPS
• Har arbeids-/utdanningsspesialist og ev. teamet deltatt på nasjonale eller regionale opplærings- og kompetansetiltak i rehabilitering rettet mot arbeid og utdanning?
• Har arbeids-/utdanningsspesialist og ev. teamet mottatt veiledning og opplæring fra ressursmiljø under tiltak A?

Rapporteringen skal beskrive status og oppnådde resultater og effekt av tiltaket sammenlignet med beskrivelsen i tilskuddsmottakerens søknad. Er det avvik mellom forventet og oppnådde resultater og effekt skal dette belyses.

Helsedirektoratet vil sammenligne informasjonen i tilskuddsmottakerens rapportering med informasjonen i tilskuddsmottakerens søknad når vi vurderer om tiltaket har oppnådd målene. Dette vil også bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) som er beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.

Regnskap: Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker som viser bruken av tilskuddsmidlene skal kunne sammenlignes. Nærmere informasjon om regnskapsrapportering blir spesifisert i tilskuddsbrevet.

Helsedirektoratet kan føre kontroll med:

• at bevilgningen brukes etter kravene i regelverket og tilskuddsbrevet
• at opplysninger som legges til grunn for tildelingen og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. bevilgningsreglementet §10, annet ledd.

Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen.

Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.

Helsedirektoratet kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller av tilskuddsmottaker.

Helsedirektoratet skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om en tilskuddsordning er effektiv når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet. Helsedirektoratet vurderer fortløpende om tilskuddsordningen skal evalueres.

Helsedirektoratet har nulltoleranse for mislighold av tilskudd. Dette gjelder også for tilskudd hvor tilskuddsforvaltningen er delegert til andre aktører, for eksempel statsforvalteren.

Helsedirektoratet er pliktig til å gjøre tiltak hvis det kommer informasjon om mulig mislighold av tilskuddsmidlene. Direktoratet kan stanse utbetaling av tilskudd ved mistanke om at en mottaker gir uriktige opplysninger eller at mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med de fastsatte betingelsene.

Helsedirektoratet kan kreve tilskuddet tilbakebetalt hvis mislighold blir dokumentert, for eksempel hvis mottakeren ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket eller at det er gitt uriktige opplysninger. Mislighold av tilskuddsmidler kan også få rettslige konsekvenser.

Se også siste gyldige versjon av: Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet