Det skilles mellom regler som gjelder polikliniske rehabiliteringsprogram og regler for individuell spesialisert rehabilitering. Det sistnevnte er i hovedsak døgnbasert rehabilitering knyttet til behandling av akutt sykdom.
Rammen for hva som skal finansieres gjennom ISF, er at tjenesten er spesialisthelsetjeneste. Dette innebærer at tjenester som normalt ytes på kommunalt nivå, ikke skal finansieres gjennom ISF-ordningen.
Poliklinisk rehabilitering
Med poliklinisk rehabilitering menes planlagte rehabiliteringsprogram i spesialisthelsetjenesten bestående som består av serier, med polikliniske opphold. Poliklinisk rehabilitering karakteriseres av sammensatte tilbud som gis i løpet av samme dag.
Rehabiliteringstilbud som registreres som poliklinisk rehabilitering, må oppfylle følgende vilkår og være dokumentert i journalen:
- Pasienten skal være henvist av lege til rehabiliteringsprogrammet. Henvisningen skal ligge i pasientens journal
- Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset, og en tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. Programmets lengde skal ha en rimelig lengde i forhold til aktuell tilstand som rehabiliteres og skal fremkomme i planen til den enkelte pasient
- Innholdet i programmet skal være individrettet, men inntil 80 prosent av tjenesteinnholdet kan gjennomføres som individrettet behandling i gruppe
- Planen skal beskrive hvordan primærhelsetjeneste/fastlege involveres i videre oppfølging av pasienten
- Programmet skal inneholde minst en individuell kontakt med lege for samtale og/eller behandling
- Lege skal være ansvarlig for innhold og gjennomføring. Det skal fremgå av journalen hvilken lege som er ansvarlig. Ansvarlig lege skal ha hatt kontakt med pasienten. Dette kan skje i sammenheng med den individuelle legekontakt alle pasienter skal ha, jf. forrige punkt
- Minst tre ulike typer helsepersonellgrupper, relevante for pasientens tilstand, skal være involvert, og rehabiliteringen skal være tverrfaglig
- Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter
- Rehabiliteringen skal i hovedsak foregå gjennom fysisk kontakt mellom pasient og behandler, men deler av rehabilitering kan foregå digitalt, for eksempel på video.
Hvert opphold i et poliklinisk rehabiliteringsprogram skal registreres slik:
- Hovedtilstand skal kodes med ICD-10-koden Z50.9 «Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak».
- Sykdommer eller øvrige helseproblemer som ligger til grunn for rehabiliteringsbehovet skal rapporteres som andre tilstander.
- Prosedyrekoder skal registreres og rapporteres etter vanlige regler.
Det kan kun kreves én egenandel per rehabiliteringsprogram jf. Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta. I tillegg kan det tas egenandel for individuelle legekonsultasjoner før rehabiliteringsprogrammet, for eksempel en utredning av pasienten der rehabiliteringsbehovet kartlegges og programmet utformes.
De samme reglene gjelder innenfor habilitering i somatisk spesialisthelsetjeneste.
Rehabilitering som innlagt
Her menes tverrfaglig, individuell rehabilitering som er døgnbehandling, men som i avslutningsfasen også kan være innlagt dagbehandling (enkel rehabilitering). Dette gjelder som hovedregel rehabilitering etter akuttopphold i sykehus. Aktuelle pasientgrupper kan være slagpasienter, pasienter med revmatisk lidelse (som leddgikt), amputasjonspasienter, pasienter som har hatt operasjoner på større ledd (hofte, lår, bekken), pasienter med brudd på lårhals, bekken eller hofte og multitraumepasienter.
Deler av døgnrehabilitering innen spesialisthelsetjenesten er forutsatt finansiert gjennom basisbevilgningen, se punkt 3.2.
I rapporteringen brukes to ICD-10-koder som skille mellom kompleks- og enkel rehabilitering. Kriterier for hvilken av kodene som skal brukes er beskrevet i tabellen under:
| Krav i henhold til rehabilitering | Z50.89 Enkel | Z50.80 Kompleks |
|---|---|---|
| Min. antall spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglige team | 4 | 6 |
| Målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan | Ja | Ja |
| Samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen | Ja | Ja |
Det forutsettes at tverrfaglig team jobber sammen om rehabiliteringen og består av helsefaggrupper som er relevante for den tilstanden som rehabiliteres, jf. punkt 5.10.
Hver helsefaggruppe skal ha bidratt i vesentlige deler av det aktuelle rehabiliteringsoppholdet, uavhengig av om det er enkel eller kompleks rehabilitering.
For at koden for enkel rehabilitering (Z50.89) kan brukes, gjelder det krav om at arbeidet ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.
I tillegg kan legespesialist på aktuelt sykdomsområde som rehabiliteres være ansvarlig for rehabiliteringen. For eksempel innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi, ortopedi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet
For at koden for kompleks rehabilitering (Z50.80) kan brukes, gjelder følgende krav i tillegg:
- Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager
- Pasienten har minimum en overnatting
- Pasienten har i tillegg funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpassing av hjelpemidler/miljø. Det foretas en vurdering av tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid og fritid
Fordi rehabilitering kan organiseres ulikt skilles det mellom primær og sekundær rehabilitering. Med primær rehabilitering menes opphold i avdelinger eller institusjoner hvor hensikten med oppholdet hovedsakelig er selve rehabiliteringen. I disse tilfeller skal enten Z50.80 eller Z50.89 kodes som hovedtilstand og sykdomsdiagnose (indikasjon for rehabilitering) som annen tilstand. Sekundær rehabilitering karakteriseres ved at samme opphold omfatter både akuttbehandling og rehabilitering. Den akutte sykdommen skal i disse tilfellene kodes som hovedtilstand, mens rehabilitering (Z50.80 eller Z50.89) skal kodes som annen tilstand.
For habilitering i somatisk spesialisthelsetjenesten gjelder samme krav som for rehabilitering.
For annen døgnbasert rehabilitering som ikke oppfyller kravene nevnt over skal kodene Z50.8 Behandling som omfatter bruk av annet spesifisert rehabiliteringstiltak eller Z50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak benyttes avhengig av innhold i tjenestene. Det forutsettes også her at spesialist er ansvarlig for rehabiliteringstjenestene til pasientene, samt at det er tverrfaglighet som ivaretar pasientens rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten. For å registrere Z50.9 gjelder for øvrig de samme prosessuelle kravene som er omtalt under punktet om poliklinisk rehabilitering.
Hovedregelen for rehabilitering som gjøres uten overnatting dekkes av beskrivelsen under poliklinisk rehabilitering. Dersom det gjøres individuell tverrfaglig spesialisert rehabilitering som innlagt dagbehandling gjelder krav for bruk av Z50.89. Dersom kravene for bruk av kode Z50.9 eller Z50.89 ikke er dekket, jf. tidligere regler, kan kode Z50.8 benyttes for innlagt dagbehandling.