Legemiddelbehandlingen som omtales i regelverket dreier seg i hovedsak om kostbar legemiddelbehandling. Legemiddelbehandling kan skje som en del av behandlingen i sykehus eller hjemme hos pasienten. Spesialisthelsetjenesten kan også inngå avtale med kommunene om å utføre legemiddelbehandlingen. Omtalen skal sikre lik koding av disse legemidlene.
Koding av denne legemiddelbehandlingen forutsetter at legemiddelbehandlingen har relevans for helsehjelpsepisoden og forutsetter at sykehuset bærer kostnadene for legemidlet som administreres, dvs. at legemidlet ikke er utstedt på resept. ATC-koder brukes for å identifisere hvilke virkestoff som er benyttet i legemiddelbehandling. ATC-kodene inneholder viktig informasjon om behandlingen som er gitt, og er relevant for videre DRG-utvikling. Hvilke ATC-koder som har grupperingsegenskaper framgår av definisjonstabellene til DRG-logikken.
Legemiddelbehandling gitt i sykehus
Kreftlegemiddelbehandling
Reglene gjelder registrering og rapportering av behandlingsepisoder hvor gjennomføring av medikamentell svulstbehandling er hovedformålet. Her menes medikamentell svulstbehandling som gjøres poliklinisk eller som kortvarig innleggelse (0–2 liggedager). Reglene gjelder både godartede og ondartede svulster. Med svulster menes både solide og ikke-solide svulster.
- Indikasjon (ICD-10 kode) skal kodes som hovedtilstand
- Administrasjonsmåte (NCMP-kode) skal kodes som prosedyrekode. Aktuell medikamentell behandling skal registreres med ATC-kode og knyttes til administrasjonsmåten.
I noen tilfeller kan medikamentell kreftbehandling videreføres hjemme gjennom pasientadministrert legemiddelbehandling. Dersom pasienten får med seg legemidler for selvadministrasjon direkte fra sykehusavdeling skal aktivitet kodes ZWUU20, Medikament utlevert i spesialisthelsetjenesten for tidsavgrenset hjemmebehandling, kodes. Dette vil bidra til at aktiviteten kan inngå i grunnlaget for STG-gruppering på samme måte som for legemidler utlevert på resept.
Kravet om spesifikasjon gjelder ikke legemidler for hydrering, korreksjon av saltbalanse, antiemetika eller væsker for utblanding av cytostatika.
Behandling med særskilte (immunmodulerende) legemidler
Poliklinisk behandling av multippel sklerose, alvorlig psoriasis, inflammatoriske ledd- og tarmsykdommer eller SLE med infusjon av særskilte legemidler skal kodes med:
- Pasientens sykdom (indikasjon) som hovedtilstand
- NCMP-kode WBGM00 for å angi infusjon/Alternativt NCMP-kode WBGM10 for subkutan administrasjonsform
- ATC-kode for aktuelt legemiddel knyttes til kode for administrasjonsmåte
Tilsvarende behandling gitt for andre tilstander registreres på samme måte.
Prosedyre for selve legemiddelbehandlingen registreres tilsvarende, også når behandlingen finner sted under en ordinær innleggelse.
Behandling av makuladegenerasjon eller makulaødem
Poliklinisk behandling av makuladegenerasjon eller makulaødem med medikamentinjeksjon i øyet skal kodes med:
- Indikasjon som hovedtilstand
- CKD05 Injeksjon av medikament i corpus vitreum
- ATC-kode for aktuelt legemiddel
Poliklinisk behandling av makuladegenerasjon med fotodynamisk teknikk skal kodes med:
- Indikasjon som hovedtilstand
- Aktuell NCMP-kode (WBGM) for å angi måten legemiddel er administrert på
- ATC-kode for aktuelt legemiddel knyttes til kode for administrasjonsmåte
- ZXC15 som prosedyrekode for å angi at fotodynamisk teknikk er benyttet
Bruk av botulinumtoksin for ulike indikasjoner
Botox-behandling kan gis for ulike indikasjoner. NCMP-koder som brukes for å angi administrasjonsmåte kan variere for de ulike indikasjonene.
Poliklinisk behandling med lokal injeksjon av botulinumtoksin skal kodes med:
- Pasientens sykdom (indikasjon) som hovedtilstand
- NCMP-koder for å angi injeksjonen (for eksempel ACGX90 lokal injeksjon av nevrotoksisk substans eller CEX00 Terapeutisk injeksjon i øyemuskel ved behandling for skjeling. Ved injeksjon av botox i urinblære brukes ACGX90 sammen med KUC02 cystoskopi)
- ATC-kode for aktuelt legemiddel er M03AX01 Botulinum toxin
- Dersom behandlingen gjøres elektromyelografi ledet eller med ultraveiledning bør annen kode registreres
Påfyll av baklofen ved ITB-behandling av dystoni og spastisitet
Påfyll av baklofen ved ITB-behandling av dystoni og spastisitet skal kodes med:
- Indikasjon som hovedtilstand
- NCMP-kode WBGC11 for påfyll
- ATC-kode for aktuelt legemiddel knyttes til kode for administrasjonsmåte
Dosejusteringen skal kodes med WBGC12, og man skal ikke kode ATC-kode for legemiddel dersom påfyll ikke gjøres samtidig.
Pasientadministrert legemiddelbehandling finansiert av regionale helseforetak
Pasientadministrert legemiddelbehandling inngår i ISF basert på data fra oppgjørssystemet for H-resept. Data i oppgjørssystemet stammer fra spesialisthelsetjenestens registreringer av E-resepter. Det er informasjon fra reseptene som hentes ut på apotek og faktureres RHF-ene som gjenbrukes som ISF-grunnlag. Indikasjon for legemiddelbehandlingen (ICD10-kode) skal kodes på resepten i tråd med gjeldene kodeverksregler jf. også krav i forskriften om helseforetaksfinansierte legemidler.
Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som registrerer E-resepter er ansvarlig for at registrert informasjon er tilstrekkelig som grunnlag for kategorisering av behandlingsaktiviteten, herunder gjennom identifikasjon av pasienten, behandlingsindikasjon (tilstandsinformasjon ICD-10 i feltet «refusjonskode») og spesifikasjon av legemiddel (ATC-kode).
Legemiddelbehandling utenfor sykehus - kommunalt utførte tjenester
I ISF-regelverket punkt 3.2 og 3.3 omtales hvilke tjenester som kan inngå i ISF, herunder spesialisthelsetjenester som utføres av personell ansatt i kommunehelsetjenesten.
Slik behandling skal registreres som en poliklinisk kontakt. Dette også dersom det er annet helsepersonell enn helseforetakets egne som er til stede og yter helsehjelpen. Helsepersonell kan da for eksempel være fastlege, sykehjemslege eller annet personell som handler på vegne av et helseforetak.
Det skal framgå av attributtet Sted for aktivitet i NPR-meldingselementet Kontakt hvor denne behandlingen har funnet sted.
Hver behandling skal registreres og rapporteres. Medisinsk koding skal gjøres etter samme regler som ved tilsvarende behandling i sykehus.