Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Nytt om reformen

Her kan du lese om hva som rører seg i reformen og få inspirasjon gjennom nyttige eksempler. Nyhetene deles også i regelmessige nyhetsbrev.

Langlesing: Nordnorsk samarbeid om Leve hele livet

Teksten er skrevet av Solveig Johnsen Hovet, Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalterne i Nordland, Troms og Finnmark har lang tradisjon for å samarbeide på flere områder, blant annet har vi over flere år samarbeidet på folkehelse-feltet og på området plan/kommuneplaner. Gjennom samarbeidet i de regionale støtteapparatene for Leve hele livet i Nord-Norge gjennomfører vi nå månedlige nettseminarer for kommuneansatte og andre interesserte.  

Vi pleier å tenke at det kan være nyttig for alle kommunene i Nord-Norge å få ta del i ulike faglige tilbud, samtidig som dette blir muliggjort gjennom at vi ikke trenger å bruke mye tid på alt i hvert av fylkene. Gjennom dialog med kommunen har vi erfart at mange utfordringer i et fylke også er utfordringer i et annet. Det er ofte overføringsverdi i å formidle gode eksempler fra kommuner som har noenlunde tilsvarende innbyggertall, geografiske utfordringer, kompetanseutfordringer, eller andre forhold som er gjenkjennelige.

Nettseminar med tverrfaglig innhold

Tema for nettseminarene har vært alt fra orientering til kommunene om nye plankrav ved søknad om investeringstilskudd, v/Husbanken, til "Inn på tunet" og "Ut på vidda". Leve hele livet – Aldersvennlig samfunn har vært tema, Vefsn kommune har presentert sitt arbeid og KS har presentert sitt TØRN-prosjekt. Gjennom vårt samarbeid med andre regionale støtteapparat har vi også fått tilbud om å delta på blant annet Innlandet sine nettseminarer. På den måten har vi fått dekket mange av områdene som Leve hele livet favner. Seminarene startet i vinter og har fortsatt utover våren. "Kultur og frivillighet" er tema for nettseminar i juni 2022.

Gjennom nettseminarene får vi tilbakemeldinger på om temaene har vært nyttige, samt at vi får spørsmål som enten blir besvart i møtet, eller at vi kan sette deltakerne i forbindelse med aktuelle fagpersoner som kan bistå i den enkelte kommune sitt arbeid med temaet.

Kommunene har i disse nettseminarene også mulighet til å få tilbakemelding på deres egne utfordringer og bistand til å utrede, faglige råd og tips eller konkret hjelp til å møte utfordringer og komme videre i arbeidet. Samlet har vi mye kompetanse og flere fagmiljøer har vært aktive i dette arbeidet.

I tillegg til å samarbeide om nettseminar har vi arrangert konferanser sammen. Høstkonferansen 2021 for alle som jobber med Leve hele livet var digital og tilgjengelig for hele Nord-Norge. Hovedtema var innsatsområder i Leve hele livet og implementering som lokalt endringsarbeid. Andre tema var lindrende behandling og omsorg, frivilliges arbeid med Leve hele livet, ernæringsstrategi for eldre med eksempler på betydningen av lokal og kulturell mat og hvordan involvere innbyggerne i Leve hele livet. Vi har også samarbeidet om Vårkonferansen 2022, også den var digital. Der var alle innsatsområdene i Leve hele livet belyst, i tillegg til tema som forebygging av vold mot eldre og forekomst av demens. Demensarbeidslag i Alta kommune ble også presentert.

Dekker en hel landsdel ved å samarbeide

Nord-Norge består av 80 kommuner fordelt på vel 34 % av Norges landareal. Denne geografien har vært avgjørende for hva de regionale støtteapparatene har tilbudt kommunene. En suksessfaktor har vært at ikke alle i støtteapparatene har deltatt i all planlegging. Det har vært satt ned arbeidsgrupper. Det er stor tillit innad i samarbeidet slik at de som er en del av arbeidsgruppene har tillit hos de som ikke er representert. KS sin kontaktperson i de nordligste fylkene følger opp Leve hele livet og vi har hatt stor nytte av å ha en felles «link» der.

I Nord-Norge er det ofte store avstander, og det er dyrt og tidkrevende å reise rundt, så nettseminarene og digital konferanse har vært en gunstige måter å løse oppgavene på og presentere ny kunnskap som kan være nyttig i arbeidet med Leve hele livet i kommunene.

Vi har stor nytte av det nordnorske samarbeidet og ser fram til videre samarbeid om Leve hele livet.

 

Langlesing: Tverrsektoriell rød tråd i Vestfold og Telemark

Teksten er skrevet av Merethe Taang i KS Vestfold og Telemark og Cathrine Hefte i Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Den tverrsektorielle bredden i Leve hele livet-reformen har vært sentral i arbeidet regionalt i Vestfold og Telemark helt fra starten i 2019. Statsforvalteren har forankret gjennomføringsplanen i embetsledelsen og rapporterer status og fremdrift i det øverste ledermøtet to ganger per år, og ellers ved behov. Hver avdeling i embetet har en deltaker med i en intern tverrfaglig gruppe, der vi leter aktivt etter arenaer, prosjekter, og samarbeidspartnere som kan kobles sammen med Leve hele livet. I Vestfold og Telemark er det et levende samarbeid mellom stat og næringsliv, Stat-næringsliv-samarbeidet, som også inngår i den interne gruppa.

Det regionale støtteapparatet knyttet tidlig til seg deltakere fra fylkeskommunen, og fikk etter hvert deltakere fra både planseksjon, folkehelseseksjon, tannhelseseksjonen og fylkeseldrerådsleder i det som nå er Vestfold og Telemark fylkeskommune. Gruppa som kalles utvidet regionalt støtteapparat, har nå modnet i en slik grad at også fylkeskommunen er aktivt deltakende i å utarbeide program for samlinger og holde innlegg om relevante tema. Vi erfarer at det tar tid og innsats å få et stort og utvidet regionalt tverrsektorielt samarbeid til å bli produktivt. Det utvidede støtteapparatet er nå i ferd med å tenke på hvordan arbeidet kan utvikles til å involvere enda flere deltakere, som for eksempel Helseforetak, i det videre arbeidet med reformen.

Så hvordan har vi operasjonalisert det tverrsektorielle arbeidet i støtte til kommunene?

Tverrsektoriell tilnærming i støtten til lokale prosesser

Det regionale støtteapparatet fikk gjennom dialogmøter med kommunene mange svar på hva som var viktig for å komme videre med det strategiske arbeidet med Leve hele livet, og signalene om behov for støtte til prosesser rundt planlegging ble særlig tydelig.

KS Vestfold og Telemark tok initiativ til et tilbud til kommunene; digital prosessplanlegging for Leve hele livet. Målet med tilbudet var å gi veiledning i hvordan kommunene kunne jobbe prosessuelt med Leve hele livet i egen kommune. I samarbeid med resten av det regionale støtteapparatet arrangerte vi to fellessamlinger høsten 2020 og våren 2021 samt tilbud om individuell veiledning mellom samlingene. På grunn av pandemien ble tilbudet gitt digitalt.

KS konsulent bidro med fasilitering, prosessveiledning og individuell veiledning. Tilbudet tok utgangspunkt i veilederen - Et hjelpemiddel for planlegging av lokalt arbeid med kvalitetsreformen for eldre.

Kommunene ønsket å få støtte til hvordan konkret jobbe med Leve hele livet. Det ble derfor gitt tilbud om programmet "Digital prosessplanlegging for Leve hele livet".

Det ble spesielt lagt vekt på tverrsektoriell tilnærming og hvordan kommuner kan mobilisere ressurser og være en pådriver i prosessarbeidet. Kommune stilte med en bred sammensetning av funksjoner og roller. Blant temaene på samlingene var innbyggerinvolvering, Leve hele livet og koblingen til økonomiplanarbeid, kultursektorens rolle i samfunnsplanlegging i tillegg til erfaringsdeling mellom kommuner.

Kommunene gav gode tilbakemeldinger på tilbudet, og trakk særlig fram kombinasjonen av fellessamlinger og individuell veiledning mellom samlingene. Tilbakemeldingene vitner om at de tok med seg betydningen av samarbeid med ulike aktører – også næringslivet – innspill til indikatorer, verktøy for innbyggerundersøkelser og -møter. Behovet for mer aktiv bruk av kommunenes nettsider for å synliggjøre arbeidet med Leve hele livet ble også trukket fram.

Vi har også i fortsettelsen gjennomgående oppmerksomhet på det tverrsektorielle. Vi forsøker å se satsninger i sammenheng og tilstreber å synliggjøre dette både på samlinger for kontaktpersoner og erfaringssamlinger for alle kommuner. Blant annet har vi synliggjort arbeidet med aldersvennlig lokalsamfunn og håndboka som KS har utarbeidet, og nettverket som gjennomføres nasjonalt i regi av Senter for aldersvennlig Norge som mange av kommunene også deltar i. Vi jobber også med å synliggjøre samarbeidet med fylkeskommunen og det de tilbyr gjennom aldersvennlig stedsutvikling, planarbeid, folkehelse og tannhelse. I år er det frivillighetens år så dette har vært og vil være et oppmerksomhetsområde.

Ja, Leve hele livet-arbeidet er komplekst og områdene er mange, så det gjelder å ikke miste den røde tråden – tverrsektorielt samarbeid!

 

Langlesing: Refleksjoner rundt prosessledelse og prosessveiledning

Teksten er skrevet av Arnt Egil Ydstebø, USHT Rogaland, i samarbeid med Ida Elisabeth Gaard, USHT Fonna.

Stortingsmelding 15 Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre ble lansert i 2018. Allerede på første samlingen med nasjonalt støtteapparat ble uttrykket prosessveiledning introdusert. Det ville etter hvert forventes at USHT’ene skulle drive med prosessveiledning i kommunene. Hva betyr dette, spurte vi hverandre? Er det vårt ansvar å drive frem store endringer ute i kommunene? Skal vi lede politiske møter? Dette har vi ingen kompetanse på! Selv om vi var noe urolige ble vi betrygget med at det ikke var forventninger om noen radikal endring, men at vi skulle ta det etter hvert.

Opptil flere ganger de siste årene hadde vi hørt flere foredrag om hvor lite effektivt det er med tavleundervisning hvis målet er endring. At vi husker maks 10 % av det som blir sagt, og at det sjelden eller aldri fører til handling. Allikevel fortsatte vi med fagdager og kurs hvor foredragene var det viktigste. Selv tid til pauseprat mellom deltakerne kunne bli nedprioritert for å få inn flest mulig plenumsforedrag. Så var det dette utrykket «prosessveiledning» som stadig dukket opp igjen. Det var nesten ikke et møte med Helsedirektoratet uten at det ble forsøkt definert. Vi var ikke alene om å kjenne på usikkerheten. Hvordan ser det ut når vi prosessveileder? Det virker jo spennende å lede prosesser, eller veilede i prosesser, men er det ikke proffe konsulenter som driver med det? Må vi utdanne oss til dette? Vi hadde nå kommet til vinteren 2021 og snakket om prosessveiledning i to år uten å gjøre noe med det. Vi hadde jo tanker om hva og hvordan. Å lede læringsnettverk må jo være prosessveiledning. Hva med samlinger hvor vi jobbet med veiviser for tjenesteinnovasjon. Kunne det være prosessveiledning?

I fjor bestemte vi oss for å gjøre noe med vår utrygghet. Pandemien hadde gjort at vi fikk overføre noen ubrukte penger som vi nå kunne bruke på egen kompetanse. Det ble et seks dager kurs i prosessledelse.

Kort fortalt var kurset en suksess. Vi lærte kunsten å åpne opp prosesser ved å stille gode spørsmål. Hvor viktig det er å planlegge en prosess, ikke bare de store møtene og seminarene, men også de små møtene bør ha en klar hensikt og et tydelig formulert mål for hva vi vil oppnå. Det å lage en kjøreplan, særlig for digitale møter, og å formidle hensikt, mål og agenda til deltakerne. Vi fikk verktøy for å involvere alle i rommet, enten det er et digitalt eller fysisk møte. Start individuelt (I), fortsett med deling i grupper (G) og så oppsummer i plenum (P), eller på chatten. Genialt! I-G-P, så lett og så virkningsfullt. Bli kjent og trygg på hverandre med en innsjekk som øker psykologisk trygghet og fremmer deltakelse. Utsjekk som er med å sørge for at noe skjer i fortsettelse. Avslutte med å gi hverandre anerkjennelse for jobben vi har gjort sammen og for de personene vi er.

Allerede mellom første og andre kurssamling begynte vi å bruke det vi hadde lært. Vi erfarte at en god innsjekk skapte trygghet i rommet og åpnet for større engasjement og bredere deltakelse enn vi var vant til. IGP ble hyppig brukt for å engasjere alle deltakere i større digitale møter. Vi testet ut ulike verktøy for å åpne, integrere og lukke prosesser, og lekte oss med forskjellige måter å bryte isen på.

Vi fikk forespørsel om å bistå et forskningsprosjekt med å designe et nytt tjenestetilbud i kommunen. Vi sa selvfølgelig ja og planla en åpen prosess. Intervensjonen skulle være tverrfaglig med fastlege, psykolog, fysioterapeut og sykepleier så vi kalte inn alle til en heldagssamling. De to av oss som ledet prosessen erfarte at det å være nøytral og ikke ha veldig sterkt eierskap til resultatene som skulle skapes gjorde oss friere som prosessledere. Vi kunne legge mer ansvar over på deltakerne i å transformere ideer til virksom praksis. Og så støttet vi dem med gode utprøvde verktøy og metoder for ideutvikling. Vi erfarer at det er stor drivkraft i et fellesskap som jobber sammen mot et felles mål. Kunnskap er viktig, men det hjelper lite med kunnskap om hva som kan endres, og hvordan endringen bør gjøres, hvis de personene som berøres av endringen ikke er involvert. Det er de ansatte som kjenner sin organisasjon best og vår oppgave som prosessledere er å legge til rette for refleksjoner rundt egen praksis eller organisasjon og hvordan både en individuelt og strukturelt kan skape gode prosesser sammen. Det er et privilegium å få lede personer med ulik bakgrunn, fra ulike fagområder og med ulike perspektiver gjennom en samskapende prosess som leder frem mot et nytt tjenestetilbud eller en ny måte å gjøre ting på.

I prosessveiledning er det viktig å se personene som deltar i prosessen og at fokuset er på læringen som skjer underveis i prosessen. Vi må også tåle at planene endres og at vi kontinuerlig må justere kurs mot målet. Å se helheten som prosessveileder og støtte opp om prosessen som skjer underveis er en god forutsetning for å lykkes med å skape noe sammen som oppleves meningsfylt. USHT er pådrivere for tjenesteutvikling og nytteverdien av prosessveiledning er stor både for USHT og kommunene for å lykkes i implementeringsprosesser. 

For å oppsummere vil vi si at vi har erfart at prosessledelse og prosessveiledning ikke er skummelt i det hele tatt, men må tas på alvor. Når en skal lede eller veilede i en prosess må en vite hva hensikten og målet er. Vi må være forberedt og ha laget en kjøreplan, og så er det likevel slik at vi ikke alltid vil ende opp der vi hadde tenkt. Og så hjelper det veldig med en rikholdig tilgang på verktøy og metoder. Det er stort å få oppleve hvordan enkeltpersoner og kollegium vokser i engasjement når de blir møtt med anerkjennelse og får rom til å dele sine ideer og meninger.

 

Idébanken Leve hele livet – et nyttig verktøy i reformarbeidet

Skrevet av nettredaktørene for utviklingssenter.no og levehelelivet.utviklingssenter.no  

 

Idébanken Leve hele livet kan være et nyttig verktøy i reformarbeidet, både for kommuner og støtteapparat. Et viktig utgangspunkt for Leve hele livet er at mange kommuner allerede har gode løsninger som gjerne kan deles mer. I Idébanken Leve hele livet kan kommuner på en lavterskel måte dele sine gode løsninger til nytte for andre – og selv bli inspirert av det andre kommuner har publisert.  

Hva er en seniorruss?

I Idébanken forteller kommunene med egne ord om russefeiring for beboere, pårørendeskoler, livsgledebarnehage, aldersvennlig bibliotek og så mye mer. Sakene er sortert under et eller flere av reformens innsatsområder. I tillegg kan du finne saker knyttet til styring og ledelse, forbedringsarbeid og innovasjon. På nettsiden ligger det også relevant kunnskap og kompetanse til støtte i arbeid med prosess, endring og forbedring. Alle artiklene har forresten kommentarfelt – benytt de gjerne hvis du har innspill eller kommentarer.

Bruk gjerne Idébanken sammen!
Idébanken kan også brukes av kommuner og støtteapparat sammen. Ved å sette ord på de gode løsningene og dele de med resten av landet, får kommune og støtteapparat oversikt over det som allerede finnes i en kommune. 

– Dere som jobber inn i nettverk, ha gjerne Idébanken som eget kulepunkt i nettverksmøter for å skape engasjement, tipser Margit Damsgaard Vånar som jobber i det regionale støtteapparatet i Oslo kommune. Hun bruker Idébanken aktivt i sin kontakt med helse- og omsorgstjenestene i reformarbeidet. – Å rappe gode ideer er gull!

En film til inspirasjon

I fjor spilte vi inn en film om Idébanken ved Pastor Fangens vei 22 seniorhus i Bydel Nordre Aker i Oslo. Seniorhuset har brukt Idébanken aktivt for å dele med andre. En bonuseffekt har vært å få oversikt og tid til å reflektere over alt det gode arbeidet som gjøres.

Som Ann-Cathrin Holm, mestringssykepleier ved seniorhuset, sier i filmen: – Det er ekstra gøy som ansatt å bli mer bevisst hva vi egentlig har gjort. Arbeidshverdagen går og går, men nå fikk vi satt oss ned og satt ord på det og beskrevet det inn i Idébanken. Det er morsomt å se at det vi gjør nytter – at det er gode idéer vi har kommet med!

Bli inspirert av seniorhuset og se hvordan Idébanken kan være nyttig for deg i denne videoen: 

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er del av det regionale støtteapparatet for kommunene. For å synliggjøre de gode eksemplene som allerede finnes i kommunene lanserte vi i 2020 en temaside for kommune-Norge med støtte fra Helsedirektoratet. 

Temasiden inneholder Idébanken for Leve hele livet og kunnskap og kompetanse til støtte i arbeid med prosess, endring og forbedring. Vi oppfordrer alle kommuner til å sende inn sine gode løsninger til glede og nytte for andre: https://levehelelivet.utviklingssenter.no/send-inn-din-ide

 

To nye veiledere på trappene

Helsedirektoratet og KS lanserer hver sin veileder som kan støtte kommunene i forbedringsarbeid med Leve hele livet.

Veilederen fra KS viser hvordan kommunene kan benytte egenevaluering som verktøy i en forbedringsprosess, mens Helsedirektoratets veileder gir informasjon om hvordan man kan bruke styringsdata og måleindikatorer i arbeidet med reformen.

Det nasjonale støtteapparatet ved Helsedirektoratet og KS håper bidragene kan være en støtte til ulike deler av kommunenes arbeid med Leve hele livet.

KS oppdaterer veileder i egenevaluering

I samarbeid med evalueringsforsker Bergljot Baklien og Yngve Carlsson, oppdaterer KS veileder i egenevaluering. Veilederen, som ble laget for kommuner og fylkeskommuner som gjennomfører prosjekter i regi av folkehelseprogrammet, vil bli oppdatert med eksempler fra Leve hele livet-satsingen.

– Intensjonen med veilederen er å vise at evaluering ikke behøver å være så komplisert. Ofte kan man komme langt med å stille noen systematiske spørsmål i utviklingen av et prosjekt. Evaluering bør være en viktig dimensjon i arbeidet med Leve hele livet fra start til slutt, og kan bidra til å styrke alle faser av et tiltak, sier Bergljot Baklien.

Veilederen skal etter planen være ferdig våren 2022. I mellomtiden kan du holde deg oppdatert på KS sitt arbeid her.

Helsedirektoratet med ny veileder i bruk av styringsdata og måleindikatorer

På oppdrag fra Helsedirektoratet utvikler statsforvalteren i Trøndelag, i samarbeid med KS-K, en ny veileder i bruk av styringsdata og indikatorer. Veilederen vil bli utviklet som en prosessveileder.

Den enkelte kommune har behov for styringsdata og indikatorer som hjelpemiddel i utviklingen av sine tilbud, tiltak og tjenester. Slik kunnskap bidrar til kontinuerlig læring og kvalitetsforbedring. Samtidig vil innbyggerne i kommunene også ha behov for indikatorer for å gjøre seg opp en mening om politiske valg og prioriteringer.

– Når det gjelder bruk av kvalitetsmål til lokal styring og planlegging så er det nok et gap mellom en ønsket situasjon og hva som er den faktiske situasjonen ute i kommunesektoren. Samtidig er det mange kommuner som har jobbet godt og som sitter på erfaringer som må løftes og deles som en del av utviklingsarbeidet, sier prosjektleder for Leve hele livet i Helsedirektoratet Thorstein Ouren.

Arbeidet er planlagt ferdigstilt i januar og veilederen vil tilgjengeliggjøres på Ressursportal.no i løpet av første kvartal 2022.

Sak publisert 17.12.2021

 

Leve hele livet-konferansen 2021

17. november gikk Leve hele livet-konferansen 2021 av stabelen. Temaene som gikk igjen i årets konferanse var medvirkning, involvering og samarbeid på tvers. 

Oslo kommune ble tildelt «Leve hele livet»-prisen for det gode arbeidet de har gjort med å inkludere eldrebefolkningen i utviklingen av tilbud og tjenester i kommunen.

I videoen under kan du se hele konferansen i opptak.

Klikk her om du vil se videoen i fullskjerm. 

 

Langlesing: Hvordan skape en bærekraftig primærhelsetjeneste for å Leve hele livet best mulig?

Teksten er skrevet av Silje Marie Jensen og Olga Rugsland Espegren, USHT Agder Vest

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Agder Vest og Sørlandsparken legesenter arrangerte debatten Bærekraftig primærhelsetjeneste for fremtiden – fastlegen som teamleder og lagspiller under Arendalsuka 2021. Målet med debatten var å sette søkelyset på blant annet hvordan pilotprosjektet "Primærhelseteam" har gitt sårbare grupper som eldre, mye bedre helseoppfølging og dermed mulighet for bedre å leve hele livet.

Helsedirektoratet startet pilotprosjektet Primærhelseteam (PHT) våren 2018. Kristiansand er en av 13 kommuner som tester ut denne teambaserte modellen. Den teambaserte modellen er en satsning hvor "svake etterspørrere" av helsetjenester har fått høyere prioritet. I Leve hele livet reformen nevnes primærhelseteam som et tiltak for å oppdage risiko for sykdomsutvikling og funksjonstap på et tidlig tidspunkt.

Under arrangementet i Arendal kunne to fastleger fra to ulike legesentre fortelle at forsøk med primærhelseteam har skapt særlig to endringer i arbeidsform som tydeliggjøres som en konsekvens av forsøket med primærhelseteam. Det ene er bruken av videokonsultasjon. Det andre er hyppigere hjemmebesøk.

Her kan du se hele debatten:

Hjemmebesøk har ført til at PHT kan være mye til stede for pasientene. De får førstehåndskjennskap til pasientene og deres boforhold. Dette oppleves som viktig for å kunne gjøre gode vurderinger og dermed yte gode helsetjenester. Ifølge helsepersonell og tjenestebrukere har PHT bidratt til bedre helsetjenester. Bruk av legemidler er blitt redusert og de øvrige kommunale helsetjenestene har fått tettere oppfølging.

USHT Agder Vest har fulgt utviklingen av PHT-prosjektet i Kristiansand, og tatt initiativ til å systematisere og spre noen viktige erfaringer fra PHT arbeidet, i tett samarbeid med Sørlandsparken legesenter. En av erfaringene vi synes var ekstra viktig å systematisere og spre, var årlig helsekontroll av personer med utviklingshemming. Når ansatte i bofelleskap kan forberede årskontroll, og sende oppdatert informasjon til fastlegen på forhånd, kan årlig møte mellom bruker og fastlege bli en reell og fin arena for god helseoppfølging, med fokus på hva som er viktig for hver enkelt og et forebyggende perspektiv1. Det gir fastleger et bedre beslutningsgrunnlag, og kvaliteten på helseoppfølgingen utvikles positivt over tid som følge av erfaring, kunnskap og bedre systematikk.

Samhandlingsreformen og de demografiske endringene har medført et økt trykk både på sykepleiere og allmennlegene i kommunene. Dersom kommunal helse- og omsorgstjeneste fortsetter utviklingen som i dag, vil 1 av 3 måtte jobbe i helsesektoren. Dette er verken realistisk eller fornuftig ressursbruk. Hvordan blir helsetjenesten vår bærekraftig i fremtiden? Hva kan du selv gjøre for å leve hele livet best mulig?

Fastlegetjenesten er en grunnpilar i primærhelsetjenesten, og de som har samme fastlege over tid, har bedre leveutsikter enn andre. Legene opplever økt arbeidsbelastning og stadig flere kommuner sliter med å rekruttere og etablerte fastleger velger seg bort fra ordningen. Fastlegetjenesten oppleves i økende grad som mindre tilgjengelig, mindre helhetlig og mindre koordinert, særlig for pasienter og brukere med store og omfattende behov2. De jobber i snitt nesten 20 timer overtid per uke og dette er ikke forenelig med små barn og aktivt familieliv3.

PHT har gitt rom for struktur og bedre organisering og ledelse av legekontoret og mange pasienter følges tett opp av sykepleier i samarbeid med fastlegen. Resultatet gir legen avlastning, mer jobbtilfredshet da pasientoppfølgingen blir bedre og en mer interessant hverdag. Tverrfaglig vurderinger og mulighet for tverrfaglig refleksjon, gir fastlege en bedre og bredere grunnlag for medisinskfaglig beslutninger.

Disse tverrfaglige teamene fører til at pasientene blir fulgt opp bedre av fastlegen sin, selv om de har dårlig oppmøtekompetanse. I dag er det ikke alltid de som trenger det mest som får mest tid med fastlegen. Undersøkelser viser at de skrøpeligste pasientene med komplekse helsebehov er minst fornøyd med fastlegetjenesten.

Sørlandsparken legesenter forteller at de har i ett år prøvd ut at sykepleier gjør rettighetsvurdering i henhold prioriteringsveilederen til Helsedirektoratet, slik at søknader og henvisninger fra fastlegen blir rettighetsvurdert allerede før de skriver henvisning. Det har medført færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten blant annet fordi de nå skriver de riktige søknadene og kartlegger og registrer bredere i forkant av henvisninger. Sykepleier gjør funksjonsvurderinger, kartlegger og henter inn registreringer av helse blant annet via deres nye skjema. De får da raskere og bedre prioritering og fordeling av pasienter til kommunehelse og spesialisthelsetjenesten. Dette har blitt en viktig oppgave for å sikre riktig og rettferdige tjenester særlig til de mest sårbare pasientene.

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester skal være en ressurs for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal bidra til fag- og tjenesteutvikling, fremme samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av kommuner. Dette arrangementet var et eksempel på en arena med spredning av gode eksempler og rom for debatt og å belyse ulike vinklinger av en vanskelig, men viktig, og fremdeles uløst floke. Noen ganger må vi tenke nytt for å kunne møte nye og flere oppgaver – og ikke bare gjøre mer av det samme. Forsøkene med primærhelseteam vil ikke være løsningen verken på legemangel eller sykepleiermangel. Likevel kan det bidra til bedre tverrfaglig samarbeid om og med "svake etterspørrere" og med det få mer igjen for innsatsen fra hver enkelt fagressurs.

Kilder:
1. Ruud, I., Stålesen, J. H., Sandnes, A., Ellingsen, K. E., & Espegren, O. R. (2020). Kan en ny organisering av fastlegetjenesten bidra til å redusere pasientsikkerhetsrisiko i helsetjenesten til personer med utviklingshemming? Tidsskrift for omsorgsforskning, 6(02), 184-195.
2. Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024
3. Trønderopprørets fastlegeundersøkelse 2018
 

Utvikling av måleverktøy – deloppdrag i Leve hele livet

Et av Helsedirektoratets deloppdrag i Leve hele livet er å utvikle måleverktøy for kommunene, og nå er dette arbeidet satt i gang.

Bakgrunnen for utviklingen er at den enkelte kommune har behov for styringsdata og indikatorer som hjelpemiddel i utviklingen av sine tilbud, tiltak og tjenester. Gode kvantifiserbare mål gir kunnskap som kan benyttes systematisk i daglig drift og som bidrar til kontinuerlig læring og kvalitetsforbedring. Innbyggerne i kommunene vil også ha behov for indikatorer, for å gjøre seg opp en mening om politiske valg og prioriteringer.

Begrepsapparat rundt temaet er en viktig del av arbeidet, men også utfordrende både for de som skal utvikle styringssystemene og for de som skal bruke indikatorene. Det kreves kompetanse på flere felt for å lykkes i arbeidet, særlig;

  • forståelse om hva en indikator er, herunder begrensninger og muligheter
  • prosesskompetanse, utvikling av relevante indikatorer
  • forankring av behovet for og nytten ved objektive kvalitetsindikatorer
  • opplæring i registrering og bruk av indikatorene for å sikre ensartet praksis mellom enheter internt i kommunen, og på tvers av kommunene når det gjelder nasjonale indikatorer
  • evaluering og forbedring av indikatorene

Når det gjelder bruk av kvalitetsmål/-indikatorer til lokal styring og planlegging så er det et gap mellom en ønsket situasjon og hva som er den faktiske situasjonen ute i kommunesektoren. Samtidig er det mange kommuner som har jobbet godt og som sitter på erfaringer som må løftes og deles som en del av et utviklingsarbeid.

Helsedirektoratet ønsker derfor at det, som et første steg, utvikles veiledningsmateriell som kan tilgjengeliggjøres for kommuner som har behov for det. Veiledningsmateriellet utvikles som en del av ressursportal.no og vil ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap, kompetanse, verktøy og systemer, og gjennom å inkludere nasjonale og regionale fagmiljø og et utvalg kommuner og fylkeskommuner i prosessen.

Oppdraget er gitt til statsforvalteren i Trøndelag. Den første versjonen av arbeidet foreligger innen utgangen av 2021.

 

Leve hele livet-konferansen 2021: Påmeldingen er åpen!

Årets konferanse arrangeres 17. november fra 09.00-13.00 og blir en heldigital konferanse. For å få tilgang til konferansen er det viktig at du melder deg på, og påmeldingen er nå åpen på denne siden.

Den røde tråden i årets konferanse er medvirkning, involvering og viktigheten av samarbeid på tvers. Du vil få konkrete eksempler, tips og inspirasjon til hvordan vi kan jobbe enda bedre sammen om gjennomføringen av reformen.

Følg med på Facebook-arrangementet vårt for løpende oppdateringer og smakebiter på programmet.

På konferansen vil en kommune som har jobbet spesielt godt med å involvere lokalbefolkningen, frivillige og næringsliv motta årets Leve hele livet-pris. Prisen deles ut av helse- og omsorgsministeren. '

 

Forlengelse av reformperioden

Regjeringen har besluttet å forlenge reformperioden til Leve hele livet med ett år, ut 2024. Helse- og omsorgsdepartementet orienterte Helsedirektoratet om dette rett før sommeren.

Beslutningen kommer etter at Helsedirektoratet har gjennomført en risikovurdering av de ulike tidsbestemte arbeidsøktene i reformen gjennom årsrapporten per 31.12.20. Dette vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2022.

Du kan lese hele brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet her.

 

Langlesing: Regionalt samarbeid om kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet Trøndelag

Teksten er skrevet av Bente Kne Haugdahl, Stasforvalteren i Trøndelag og Kyrre Kvistad, Trøndelag Fylkeskommune

For å ivareta rollen som gode støttespillere må det regionale støtteapparatet settes sammen av ulik kompetanse og roller.

– Vi er helt avhengig av tett samhandling med flere regionale samfunnsaktører for å kunne bistå kommunene i det de har behov for, slik at de kan oppfylle intensjonen i reformen, sier Bente Kne Haugdahl hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hovedinnsatsen i Leve hele livet ligger fra statens side på regionalt nivå, der statsforvalterne samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner.

Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid. For det er kommunene, gjennom sine roller, som er sentrale i gjennomføringen av reformen.

Fylkeskommunen sentral

Fylkeskommunens kompetanse og rolle er en viktig aktør i det regionale støtteapparatet. I tillegg til å ha en rolle som tjenesteprodusent, er fylkeskommunen en viktig bidragsyter til god samfunnsutvikling. Fylkeskommunen har et ansvar for å skape en helhetlig og villet utvikling i egen region. Spesielt gjelder dette innenfor klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvalting, samferdsel og næringsutvikling.  Det innebærer at fylkeskommunene vil være pådrivere for å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling.

F.v. Statsforvalter Frank Jenssen og fylkesrådmann Odd Inge Mjøen signerer samarbeidsavtalen om gjennomføring av kvalitetsreformen for eldre - Leve hele livet. Foto: Ole Tronstad

Derfor signerte Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune en samarbeidsavtale om innsatsen i kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet i 2019.

Samarbeidsavtalen mellom statsforvalteren og fylkeskommunen bidrar til koordinert innsats, blant annet gjennom deltakelse i det regionale støtteapparatet. I avtalen forplikter fylkeskommunen seg til å:

  • stille rådgivere til disposisjon i de forskjellige arbeidsgruppene som opprettes
  • vurdere fortløpende i samråd med Eldrerådet behovet for å tydeliggjøre prioriterte innsatsområder gjennom politisk behandling
  • skape engasjement i egen organisasjon og eksternt
  • bidra til analyser, veiledning og kompetanseheving ut mot kommunene

God erfaring med samarbeidet

Trøndelag fylkeskommunen har sikret god forankring og medvirkning i egen organisasjon. På den måten bidrar fylkeskommunen innenfor de definerte innsatsområdene i kvalitetsreformen.

Fylkeskommunen har gjennomført en intern tverrgående kartlegging for å få oversikt over hva som er relevante bidrag fra hver enkelt avdeling og fagseksjon, knyttet til reformen Leve hele livet. Kartleggingen som er gjennomført gir en god oversikt over tjenester og tiltak som allerede eksisterer og hvilke tjenester og tiltak som kan styrkes. Oversikten synliggjør også tjenester og tiltak som vurderes innført.

– Kartleggingen har vært nyttig for å få en oversikt, men den har i like stor grad ført til intern oppvåkning og bevisstgjøring om at fylkeskommunen faktisk har en viktig rolle for at reformen lykkes, sier Kyrre Kvistad i Trøndelag fylkeskommune.

Gjennomgangen som er gjort viser at fylkeskommunen har relevante bidrag innenfor alle de fem definerte innsatsområdene for kvalitetsreformen.

For eksempel er fylkesbiblioteket i Trøndelag en betydelig pådriver for at folkebibliotekene skal utvikle varierte tjenester for alle, også for de eldre. Fylkesbiblioteket har blant annet etablert et nettverk for kommunale og frivillige leseombud. Dette er personer som leser høyt for de som ikke kan lese selv og målgruppen befinner seg primært på institusjoner for eldre. Videre leder fylkesbiblioteket konsortiet for innkjøp av og tilgang til e-bøker og e-lydbøker via bibliotekene i fylket og arbeider bevisst for bedre og mer tilgang av e-lydbøker som er særlig viktig for eldre.

Trøndelag fylkeskommune er også opptatt av å levere fleksible kollektivtransportløsninger for befolkningen. I Trondheim er det blant annet etablert et prøveprosjekt «67 pluss – aldersvennlig transport» som skal være et tilbud for de som har fylt 67 år og som har behov for transport fra døren til en adresse, som for eksempel til en venn, til butikk, frisør eller til St. Olavs hospital. Tilbudet har fortsatt noe ledig kapasitet, men det forventes økt etterspørsel og bruk utover høsten. Prosjektet har høstet mye positiv medieomtale.

 

Langlesing: Simulering på ulike nivå – Leve hele livet Møre og Romsdal

Teksten er skrevet av Torill Aarskog Skorpen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal.

Behovet for systematisk observasjon, vurdering og handlingskompetanse har blitt tydeligere i kommunene de siste årene. Det er stor variasjon hvordan pasienter med forverret tilstand blir oppdaget og behandlet.
 
Venstreforskyvningen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene er merkbar, og det er helt nødvendig å øke kompetansen tilsvarende. Også sykepleiemangelen gir utfordringer og nødvendiggjør at all fagkompetanse i helsetjenesten har en felles forståelse og kan observerer og handle ut fra nasjonale faglige råd.  
 
USHT Møre og Romsdal har laget en video om arbeidet. Saken fortsetter under videoen.
 

I flere år har statsforvalteren i Møre og Romsdal gitt støtte til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) for å bidra til å styrke observasjonskompetansen i kommunene og fylket. For å nå ut til flest mulig ansatte på kort tid valgte USHT et «train the trainer»-kurskonsept og har utdannet 160 proACT instruktører i 24 kommuner i Møre og Romsdal. Instruktørene har deretter holdt lokale kurs i egen kommune, der flere tusen ansatte nå har gjennomgått kurs. De lærer systematisk observasjon ved bruk av ABCDE algoritmen, bruk av skåringsverktøyet NEWS2 og kommunikasjonsverktøyet ISBAR.

Sykehusene i Møre og Romsdal benytter samme verktøyene, noe som har gitt oss et «felles språk». Bruk av enkel simulering, der en bruker hverandre som pasient og pleiere, er en del av proACT kursene. Behovet for å øke simuleringsaktiviteten har kommet tydeligere frem under arbeidet med proACT, og kursdeltagerne har gitt tilbakemelding om at det er i simuleringen den største læringen skjer.

Målet med simulering er å oppnå læring ved trening. At personell, via simuleringstrening, skal bli tryggere og mer handlingssterke når de møter reelle pasientsituasjoner.

Undersøkelser viser at det blir gjennomført svært lite simulering i kommunehelsetjenesten, og enkelte har kun simulert hjerte-lungeredning (HLR) etter at de ble ferdig utdannet. Flere har imidlertid i proACT kursene våre fortalt at de ikke har gjennomgått HLR trening de siste ti årene. Vi jobber med mennesker og menneskeliv. Hvorfor er vi så lite flink til å øve og simulere på situasjoner som kan oppstå, slik at vi har større sjanse til å handle riktig når en møter lignende situasjoner?

Simulering_VR_Møre og Romsdal.JPG

Ved å anvende «in-situ» simulering på arbeidsplassen, det vil si simulering der hvor helsepersonell arbeider til daglig, vil en i tillegg til kompetanseheving avdekke eventuelle manglende beredskap og slik få på plass gode rutiner. USHT sitt mål er at simuleringstrening skal bli en del av kommunenes kompetanseplaner, og at de gjennomføres jevnlig slik at ansatte opprettholder ferdighetene og er mer handlingssterke når de møter en pasient med forverret tilstand.

Før pandemien var vi i gang med å teste og gjennomføre simulering på ulike måter. Blant annet enkel simuleringstrening der vi anvender hverandre som markør, simulering med simulator ved ansatte sin egen arbeidsplass og simulering ved bruk av virtuell virkelighet (VR). Vi fikk gjennomføre noen få «in situ» simuleringer med simulator før pandemien. Disse simuleringstreningene avdekket flere forbedringsområder som blant annet resulterte i nye rutiner og enklere tilgang til nødvendig utstyr.

Vi fikk også gjennomført et samarbeidsprosjekt med NTNU denne våren, der et utvalg studenter gjennomførte simulering sammen med ansatte da de var i praksis. Om vi får til en modell og et samarbeid med NTNU, der det kan foregå simulering på arbeidsstedet hver gang studenter er i praksis, vil det øke øvingsaktiviteten i kommunehelsetjenesten betraktelig.

Vi håper at vi utover høsten kan gjenoppta simuleringsaktiviteten slik vi hadde tenkt. Det er viktig med simulering på alle nivåene i KlinObsKommune sin kompetansetrapp. I filmen det linkes til under viser og beskriver vi hvordan vi tenker å gjennomføre dette i Møre og Romsdal.

 

Intervju og video fra konferansen 2. juni

LHL-konferanse_Karen-Marie Ellefsen. Foto Berg-Hansen.jpg
Karen-Marie Ellefsen ledet konferansen 2. juni. Foto: Berg-Hansen

2. juni arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet konferanse om Leve hele livet og nye nasjonale satsinger. Under konferansen ble satsinger som Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategien, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og oppfølging av stortingsmelding lindrende behandling og omsorg presentert, og sett i sammenheng med Leve hele livet-reformen.

Karen-Marie Ellefsen var programleder for dagen, og vi tok en prat med henne for å høre hvordan hun opplevde forberedelser og gjennomføring av konferansen.

– Det har vært både morsomt og krevende å være konferansier. Før jeg ble introdusert til prosjektet kjente jeg ikke noe særlig til Leve hele livet-reformen, men etter å ha jobbet mye med prosjektgruppa og innholdet ser jeg hvor viktig denne reformen er, sier Karen-Marie.

Hun er imponert over innsatsen som er lagt ned i reformarbeidet så langt.

– Jeg ser fra innholdet at det er mange som legger ned stor innsats for at reformen skal bli vellykket, og at kommunene virkelig responderer på den utfordringen som ligger i utgangspunktet for reformen. Da er det jo litt ekstra morsomt å jobbe med også, forteller hun.

 På spørsmål om det er noe spesielt hun vil trekke fram fra innholdet i konferansen svarer hun dette:

–  Det jeg synes var spesielt interessant er at denne reformen handler mye om holdningsendring, samarbeid og hvordan man planlegger for utfordringene som ligger foran oss. Så synes jeg perspektivet med at ikke alle eldre er syke er noe som er viktig å få fram, og noe jeg også kan relatere meg til.  

Hele konferansen kan du se her:

 

Langlesing: Podkastar om mat og måltid – Leve heile livet Vestland

Teksten er skrevet av Åse Vaag, koordinator for Leve hele livet hos Statsforvalteren i Vestland og på vegne av det regionale støtteapparatet i Vestland

Det vanskelege året 2020 fekk fram mange kreative løysingar for å skape aktivitet. Hos Statsforvaltaren i Vestland fekk vi i starten av året midlar frå Landbruk- og matdepartementet for å arrangere eit stort seminar med fokus på mat for eldre. Vi såg fort at dette blei vanskeleg i ein kvardag med reiserestriksjonar og avstandskrav. Vi hadde ikkje lyst å sende desse midlane tilbake til staten, og kopla difor på det regionale støtteapparatet for Leve heile livet. Det blei stort engasjement rundt korleis vi kunne skape aktivitet med desse midlane om temaet – gjere noko som var nytt og nådde store grupper. Podkastar blei kasta fram som ide – og alle var begeistra for tanken. Ein ny og trendy formidlingsmåte som både unge og gamle nyttar seg av. Det blei raskt avklara med Landbruks- og matdepartementet, dei var begeistra for tanken og ville profilere podkastane innanfor deira eiga satsing på mat og måltid.

Podkast Vestland - Mat og måltid blant eldre.jpg

Det regionale støtteapparatet KS, USHT Vestland (Hordaland) og SOF Vest blei saman med Statsforvaltaren ei eigen arbeidsgruppa for dette arbeidet. Frå første stund var det semje om at mat og måltid for eldre var området vi ville formidle kunnskap om. Kunnskapsoppsummeringa gjort av Senter for omsorgsforskning ved Line Melby, blei utgangspunktet. Det regionale støtteapparat valte ut fire tema av hovudområda i kunnskapsoppsummeringa, vi ville ha ein podkast frå kvar av dei fire områda.

Det bli tatt kontakt med Line og ho vart med på planane våre, og ville stå ansvarleg for produsere podkastane med fylgjande titlar;

  1. Forebyggande heimebesøk til eldre.
  2. Spisevenn.
  3. Mat, måltid og frivilligheit.
  4. Mat som miljøskapande tiltak i institusjon.  

I arbeidet med podkastar er formidling viktig. Det å formidle eigen erfaring og eigne opplevingar er ofte den beste måten å få fram kunnskapen på. Vi ynskte difor ein dialog mellom forskaren og personar som jobbar ute i kommunane og har gjort sine erfaringar, dei som opplever arbeidet med mat og ernæring ute i kommunane i Vestland. Arbeidsgruppa fant gode kandidatar i fylket med lang erfaring, gode fagkunnskap, og som både kan og er villige til å formidle sine erfaringar via intervju med Line Melby. Høyskolen på Vestlandet har bidrege med den lydtekniske biten samt det praktiske arbeidet med tilrettelegging og publisering av podkastane.

Vi blei samde om å lage ein digital fagdag om mat og måltid våren 2021, som første anledning til å publisere dei fire podkastane. Programmet for denne fagdagen blei farga av dei fire tema. Podkastane ligger på nettsida til Statsforvaltaren i Vestland i desse dagar. I tillegg vil Landbruk og matdepartementet legge dei på deira nettsider og på www.matgledekorpset.no. KS, USHT- ane i Vestland og SOF Vest vil også lenke til deira nettsider.

Til no har vi fått veldig god tilbakemelding på arbeidet med podkastane. Prosessen fram har vore spennande og veldig inspirerande for oss i støtteapparatet å vere med på.  Senter for omsorgsforskning Vest ser at dette kan vere ein ny form for formidling for forskinga, som kanskje vil nå lenger ut og til fleire målgruppe enn dei gjer i dag.

Lytt på podkastane her!

 

KS arrangerte Nasjonal erfaringskonferanse om Leve hele livet 26. mai

KS 26. juni - Bilde 1.jpg
F.v. Trond Lesjø, programleder og regiondirektør KS innlandet og Helge Eide, områdedirektør KS

26. mai arrangerte KS nasjonal erfaringskonferanse for kommuner og andre lokale aktører som arbeider med Leve hele livet. Målet var å spre gode erfaringer og eksempler fra kommunenes arbeid med Leve hele livet, til inspirasjon og nytte for kommunesektoren. Hele 24 kommuner fra ulike deler av Norge delte sine erfaringer fra arbeidet så langt. Temaer som planlegging, samhandling og medvirkning sto på agendaen, samt gode tiltak til inspirasjon.

Program, presentasjoner og opptak fra dagen finner du på levehelelivet.net. Ta kontakt med http://Jorgen.Dahlslett.Ratvik@ks.no om du ikke har tilgang til plattformen.

 

Konferanse om Leve hele livet og nye nasjonale satsinger 2. juni

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet inviterte til åpen og gratis konferanse 2. juni om Leve hele livet og de nye nasjonale satsingene.

Temaet for konferansen var hvordan Leve hele livet-reformen henger sammen med de nye nasjonale satsingene Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategien, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og oppfølging av stortingsmelding lindrende behandling og omsorg.

Konferansen var åpen for alle som er engasjert i de fremtidige demografiutfordringene og hvilke løsninger som skal sikre fortsatt bærekraftige lokalsamfunn.

Du kan se hele konferansen i dette videopptaket

 

Friskt mot i reformarbeidet

Vi har lagt 2020 bak oss. Reformarbeidet både regionalt og lokalt har vært tydelig preget av koronasituasjonen og samlet sett er vi minst seks måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan. Ulikt smittetrykk betyr også at det er stor variasjon i hvor mye regional aktivitet det har vært mulig å gjennomføre og hvor langt den enkelte kommune har kommet i sin prosess.

Til tross for noe begrenset aktivitet i fjor, så opplever Helsedirektoratet at interessen og engasjementet rundt reformen øker. Gjennom pandemien har vi også lært mye om mulighetsrommet som ligger i bruk av digitale løsninger for samhandling. Dette skal vi ta med oss videre.

Det vil være en viktig oppgave i 2021 å bidra til å reetablere større grad av felles framdrift i reformarbeidet. Både det nasjonale og de regionale støtteapparatene vil, i løpet av våren, revidere sine gjennomføringsplaner for resten av reformperioden.

Første erfaringssamling med regionalt støtteapparat gjennomført

Tirsdag 9. februar inviterte det nasjonale støtteapparatet med KS i førersetet til en første erfaringssamling. Økten varte to timer og hensikten var å få til deling av gode erfaringer på tvers. Totalt deltok 50 deltakere fra USHT, KS og statsforvalterne digitalt via Zoom. Deltakerne ble plassert i tilfeldige grupper på 4-7 deltakere. Oppsummeringen til slutt fikk fram mange gode erfaringer som er nyttig i videre arbeid. Metoden som ble brukt heter I DO ARRT. En evaluering er sendt ut til deltakerne og vil avgjøre hvordan arbeidet tas videre.

Lunsjseminarer for USHT-ansatte

Senter for omsorgsforskning (SOF) har med oppstart i januar, planlagt månedlige lunsjseminarer for ansatte i Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) for hele våren -21. Det er nettverket av USHT-veiledere i SOF v/ leder Wenche Malmedal som inviterer til digitale seminarer på inntil 1,5 time hver gang. Sissel Rødland Dalen, kommunikasjonsmedarbeider v/SOF-øst er møteassistent, og holder stø hånd på invitasjon og tilgang i Teams.

USHTene har selv kommet med ønsker og innspill til aktuelle temaer for seminarene. For hvert av seminarene planlegges det en ressurs-/triggerforelesning fra en ekspert på temaet. I tillegg ønskes det hver gang et innslag fra et av USHTene som kan vise til hvordan dette temaet kan jobbes med i praksis. Første tema i lunsjseminaret var prosessveiledning, se også nyheten vedr. e-læringsressurs i prosessveiledning.

Hovedhensikten med dette er både å gi faglig påfyll og knytte et enda tettere samarbeid mellom SOF og USHTene. Tiltaket evalueres med tanke på videreføring etter fullført seminarrekke denne våren.

E-læringsressurs prosessveiledning

SOF holder på å utvikle en e-læringsressurs i prosessveiledning for det regionale støtteapparatet i reformen. Dette er en del av oppdraget til SOF som fagmiljø tilknyttet det nasjonale støtteapparatet i reformarbeidet.

Erik Hagaseth Haug, forsker II v/ SOF-øst og førsteamanuensis/seksjonsleder v/HINN er faglig ansvarlig for utarbeidelsen. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra USHTene og nettverket av USHT veiledere i SOF har kommet med innspill på design og innhold. Videoer er nå under redigering og vi ser med spenning frem til lansering av ressursen i nær fremtid.

Følg med!

To nye filmer om frivillighet

Det er laget to filmer til støtte og veiledning på tema frivillighet. Den en filmen er en fagfilm i form av et intervju med forsker Thomas Hansen som legger vekt på seniorer som ressurs i samfunnet. Den andre filmen er en inspirasjonsfilm om samarbeid mellom kommune og frivillige og er fra Moss kommune. Begge filmene er verdt en titt. Se filmene om frivillighet.

Senteret for et aldersvennlig Norge er på plass i Ålesund

1. februar markerte starten for det nyetablerte Senteret for et aldersvennlig Norge. Leder, Wenche Halsen, og senterets tre medarbeidere er nå i full gang med å stake ut kursen som kunnskaps- og utviklingsmiljø for mer aldersvennlig Norge.

Sentret er samlokalisert med det nasjonale Eldreombudet i Ålesund, og skal videreføre oppgavene som de to siste årene har ligget til Programmet for et aldersvennlig Norge – herunder er de også sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge. 

- Vi er på plass og i gang. Nå blir vår viktigste oppgave å sørge for at de eldre blir sett som den ressurssterke og viktige gruppen de er, samtidig som vi klarer å mobilisere den eldre befolkningen. Det er avgjørende at eldre også tar i bruk egne ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter, forklarer Halsen.

Nyhetsbrev fra 2019 og 2020

I 2021 gikk vi over til nytt format på nyhetsbrevene. Ønsker du å lese de første nyhetsbrevene, finner du samtlige her i pdf-format:

 

Først publisert: 12.05.2021 Sist faglig oppdatert: 24.06.2021 Se tidligere versjoner