Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Nytt om reformen

Her kan du lese om hva som rører seg i reformen og få inspirasjon gjennom gode eksempler. Nyhetene deles også i regelmessige nyhetsbrev.

Leve hele livet-konferansen 2021: Påmeldingen er åpen!

Årets konferanse arrangeres 17. november fra 09.00-13.00 og blir en heldigital konferanse. For å få tilgang til konferansen er det viktig at du melder deg på, og påmeldingen er nå åpen på denne siden.

Den røde tråden i årets konferanse er medvirkning, involvering og viktigheten av samarbeid på tvers. Du vil få konkrete eksempler, tips og inspirasjon til hvordan vi kan jobbe enda bedre sammen om gjennomføringen av reformen.

Følg med på Facebook-arrangementet vårt for løpende oppdateringer og smakebiter på programmet.

På konferansen vil en kommune som har jobbet spesielt godt med å involvere lokalbefolkningen, frivillige og næringsliv motta årets Leve hele livet-pris. Prisen deles ut av helse- og omsorgsministeren. '

 

Forlengelse av reformperioden

Regjeringen har besluttet å forlenge reformperioden til Leve hele livet med ett år, ut 2024. Helse- og omsorgsdepartementet orienterte Helsedirektoratet om dette rett før sommeren.

Beslutningen kommer etter at Helsedirektoratet har gjennomført en risikovurdering av de ulike tidsbestemte arbeidsøktene i reformen gjennom årsrapporten per 31.12.20. Dette vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2022.

Du kan lese hele brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet her.

 

Regionalt samarbeid om kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet Trøndelag

Langlesing: Skrevet av Bente Kne Haugdahl, Stasforvalteren i Trøndelag og Kyrre Kvistad, Trøndelag Fylkeskommune

For å ivareta rollen som gode støttespillere må det regionale støtteapparatet settes sammen av ulik kompetanse og roller.

– Vi er helt avhengig av tett samhandling med flere regionale samfunnsaktører for å kunne bistå kommunene i det de har behov for, slik at de kan oppfylle intensjonen i reformen, sier Bente Kne Haugdahl hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hovedinnsatsen i Leve hele livet ligger fra statens side på regionalt nivå, der statsforvalterne samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner.

Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid. For det er kommunene, gjennom sine roller, som er sentrale i gjennomføringen av reformen.

Fylkeskommunen sentral

Fylkeskommunens kompetanse og rolle er en viktig aktør i det regionale støtteapparatet. I tillegg til å ha en rolle som tjenesteprodusent, er fylkeskommunen en viktig bidragsyter til god samfunnsutvikling. Fylkeskommunen har et ansvar for å skape en helhetlig og villet utvikling i egen region. Spesielt gjelder dette innenfor klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvalting, samferdsel og næringsutvikling.  Det innebærer at fylkeskommunene vil være pådrivere for å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling.

F.v. Statsforvalter Frank Jenssen og fylkesrådmann Odd Inge Mjøen signerer samarbeidsavtalen om gjennomføring av kvalitetsreformen for eldre - Leve hele livet. Foto: Ole Tronstad

Derfor signerte Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune en samarbeidsavtale om innsatsen i kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet i 2019.

Samarbeidsavtalen mellom statsforvalteren og fylkeskommunen bidrar til koordinert innsats, blant annet gjennom deltakelse i det regionale støtteapparatet. I avtalen forplikter fylkeskommunen seg til å:

  • stille rådgivere til disposisjon i de forskjellige arbeidsgruppene som opprettes
  • vurdere fortløpende i samråd med Eldrerådet behovet for å tydeliggjøre prioriterte innsatsområder gjennom politisk behandling
  • skape engasjement i egen organisasjon og eksternt
  • bidra til analyser, veiledning og kompetanseheving ut mot kommunene

God erfaring med samarbeidet

Trøndelag fylkeskommunen har sikret god forankring og medvirkning i egen organisasjon. På den måten bidrar fylkeskommunen innenfor de definerte innsatsområdene i kvalitetsreformen.

Fylkeskommunen har gjennomført en intern tverrgående kartlegging for å få oversikt over hva som er relevante bidrag fra hver enkelt avdeling og fagseksjon, knyttet til reformen Leve hele livet. Kartleggingen som er gjennomført gir en god oversikt over tjenester og tiltak som allerede eksisterer og hvilke tjenester og tiltak som kan styrkes. Oversikten synliggjør også tjenester og tiltak som vurderes innført.

– Kartleggingen har vært nyttig for å få en oversikt, men den har i like stor grad ført til intern oppvåkning og bevisstgjøring om at fylkeskommunen faktisk har en viktig rolle for at reformen lykkes, sier Kyrre Kvistad i Trøndelag fylkeskommune.

Gjennomgangen som er gjort viser at fylkeskommunen har relevante bidrag innenfor alle de fem definerte innsatsområdene for kvalitetsreformen.

For eksempel er fylkesbiblioteket i Trøndelag en betydelig pådriver for at folkebibliotekene skal utvikle varierte tjenester for alle, også for de eldre. Fylkesbiblioteket har blant annet etablert et nettverk for kommunale og frivillige leseombud. Dette er personer som leser høyt for de som ikke kan lese selv og målgruppen befinner seg primært på institusjoner for eldre. Videre leder fylkesbiblioteket konsortiet for innkjøp av og tilgang til e-bøker og e-lydbøker via bibliotekene i fylket og arbeider bevisst for bedre og mer tilgang av e-lydbøker som er særlig viktig for eldre.

Trøndelag fylkeskommune er også opptatt av å levere fleksible kollektivtransportløsninger for befolkningen. I Trondheim er det blant annet etablert et prøveprosjekt «67 pluss – aldersvennlig transport» som skal være et tilbud for de som har fylt 67 år og som har behov for transport fra døren til en adresse, som for eksempel til en venn, til butikk, frisør eller til St. Olavs hospital. Tilbudet har fortsatt noe ledig kapasitet, men det forventes økt etterspørsel og bruk utover høsten. Prosjektet har høstet mye positiv medieomtale.

 

Simulering på ulike nivå – Leve hele livet Møre og Romsdal

Langlesing: Skrevet av Torill Aarskog Skorpen, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal.

Behovet for systematisk observasjon, vurdering og handlingskompetanse har blitt tydeligere i kommunene de siste årene. Det er stor variasjon hvordan pasienter med forverret tilstand blir oppdaget og behandlet.
 
Venstreforskyvningen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene er merkbar, og det er helt nødvendig å øke kompetansen tilsvarende. Også sykepleiemangelen gir utfordringer og nødvendiggjør at all fagkompetanse i helsetjenesten har en felles forståelse og kan observerer og handle ut fra nasjonale faglige råd.  
 
USHT Møre og Romsdal har laget en video om arbeidet. Saken fortsetter under videoen.
 

I flere år har statsforvalteren i Møre og Romsdal gitt støtte til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) for å bidra til å styrke observasjonskompetansen i kommunene og fylket. For å nå ut til flest mulig ansatte på kort tid valgte USHT et «train the trainer»-kurskonsept og har utdannet 160 proACT instruktører i 24 kommuner i Møre og Romsdal. Instruktørene har deretter holdt lokale kurs i egen kommune, der flere tusen ansatte nå har gjennomgått kurs. De lærer systematisk observasjon ved bruk av ABCDE algoritmen, bruk av skåringsverktøyet NEWS2 og kommunikasjonsverktøyet ISBAR.

Sykehusene i Møre og Romsdal benytter samme verktøyene, noe som har gitt oss et «felles språk». Bruk av enkel simulering, der en bruker hverandre som pasient og pleiere, er en del av proACT kursene. Behovet for å øke simuleringsaktiviteten har kommet tydeligere frem under arbeidet med proACT, og kursdeltagerne har gitt tilbakemelding om at det er i simuleringen den største læringen skjer.

Målet med simulering er å oppnå læring ved trening. At personell, via simuleringstrening, skal bli tryggere og mer handlingssterke når de møter reelle pasientsituasjoner.

Undersøkelser viser at det blir gjennomført svært lite simulering i kommunehelsetjenesten, og enkelte har kun simulert hjerte-lungeredning (HLR) etter at de ble ferdig utdannet. Flere har imidlertid i proACT kursene våre fortalt at de ikke har gjennomgått HLR trening de siste ti årene. Vi jobber med mennesker og menneskeliv. Hvorfor er vi så lite flink til å øve og simulere på situasjoner som kan oppstå, slik at vi har større sjanse til å handle riktig når en møter lignende situasjoner?

Simulering_VR_Møre og Romsdal.JPG

Ved å anvende «in-situ» simulering på arbeidsplassen, det vil si simulering der hvor helsepersonell arbeider til daglig, vil en i tillegg til kompetanseheving avdekke eventuelle manglende beredskap og slik få på plass gode rutiner. USHT sitt mål er at simuleringstrening skal bli en del av kommunenes kompetanseplaner, og at de gjennomføres jevnlig slik at ansatte opprettholder ferdighetene og er mer handlingssterke når de møter en pasient med forverret tilstand.

Før pandemien var vi i gang med å teste og gjennomføre simulering på ulike måter. Blant annet enkel simuleringstrening der vi anvender hverandre som markør, simulering med simulator ved ansatte sin egen arbeidsplass og simulering ved bruk av virtuell virkelighet (VR). Vi fikk gjennomføre noen få «in situ» simuleringer med simulator før pandemien. Disse simuleringstreningene avdekket flere forbedringsområder som blant annet resulterte i nye rutiner og enklere tilgang til nødvendig utstyr.

Vi fikk også gjennomført et samarbeidsprosjekt med NTNU denne våren, der et utvalg studenter gjennomførte simulering sammen med ansatte da de var i praksis. Om vi får til en modell og et samarbeid med NTNU, der det kan foregå simulering på arbeidsstedet hver gang studenter er i praksis, vil det øke øvingsaktiviteten i kommunehelsetjenesten betraktelig.

Vi håper at vi utover høsten kan gjenoppta simuleringsaktiviteten slik vi hadde tenkt. Det er viktig med simulering på alle nivåene i KlinObsKommune sin kompetansetrapp. I filmen det linkes til under viser og beskriver vi hvordan vi tenker å gjennomføre dette i Møre og Romsdal.

 

Intervju og video fra konferansen 2. juni

LHL-konferanse_Karen-Marie Ellefsen. Foto Berg-Hansen.jpg
Karen-Marie Ellefsen ledet konferansen 2. juni. Foto: Berg-Hansen

2. juni arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet konferanse om Leve hele livet og nye nasjonale satsinger. Under konferansen ble satsinger som Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategien, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og oppfølging av stortingsmelding lindrende behandling og omsorg presentert, og sett i sammenheng med Leve hele livet-reformen.

Karen-Marie Ellefsen var programleder for dagen, og vi tok en prat med henne for å høre hvordan hun opplevde forberedelser og gjennomføring av konferansen.

– Det har vært både morsomt og krevende å være konferansier. Før jeg ble introdusert til prosjektet kjente jeg ikke noe særlig til Leve hele livet-reformen, men etter å ha jobbet mye med prosjektgruppa og innholdet ser jeg hvor viktig denne reformen er, sier Karen-Marie.

Hun er imponert over innsatsen som er lagt ned i reformarbeidet så langt.

– Jeg ser fra innholdet at det er mange som legger ned stor innsats for at reformen skal bli vellykket, og at kommunene virkelig responderer på den utfordringen som ligger i utgangspunktet for reformen. Da er det jo litt ekstra morsomt å jobbe med også, forteller hun.

 På spørsmål om det er noe spesielt hun vil trekke fram fra innholdet i konferansen svarer hun dette:

–  Det jeg synes var spesielt interessant er at denne reformen handler mye om holdningsendring, samarbeid og hvordan man planlegger for utfordringene som ligger foran oss. Så synes jeg perspektivet med at ikke alle eldre er syke er noe som er viktig å få fram, og noe jeg også kan relatere meg til.  

Hele konferansen kan du se her:


 

Podkastar om mat og måltid – Leve heile livet Vestland

Langlesing: Skrevet av Åse Vaag, koordinator for Leve hele livet hos Statsforvalteren i Vestland og på vegne av det regionale støtteapparatet i Vestland

Det vanskelege året 2020 fekk fram mange kreative løysingar for å skape aktivitet. Hos Statsforvaltaren i Vestland fekk vi i starten av året midlar frå Landbruk- og matdepartementet for å arrangere eit stort seminar med fokus på mat for eldre. Vi såg fort at dette blei vanskeleg i ein kvardag med reiserestriksjonar og avstandskrav. Vi hadde ikkje lyst å sende desse midlane tilbake til staten, og kopla difor på det regionale støtteapparatet for Leve heile livet. Det blei stort engasjement rundt korleis vi kunne skape aktivitet med desse midlane om temaet – gjere noko som var nytt og nådde store grupper. Podkastar blei kasta fram som ide – og alle var begeistra for tanken. Ein ny og trendy formidlingsmåte som både unge og gamle nyttar seg av. Det blei raskt avklara med Landbruks- og matdepartementet, dei var begeistra for tanken og ville profilere podkastane innanfor deira eiga satsing på mat og måltid.

Podkast Vestland - Mat og måltid blant eldre.jpg

Det regionale støtteapparatet KS, USHT Vestland (Hordaland) og SOF Vest blei saman med Statsforvaltaren ei eigen arbeidsgruppa for dette arbeidet. Frå første stund var det semje om at mat og måltid for eldre var området vi ville formidle kunnskap om. Kunnskapsoppsummeringa gjort av Senter for omsorgsforskning ved Line Melby, blei utgangspunktet. Det regionale støtteapparat valte ut fire tema av hovudområda i kunnskapsoppsummeringa, vi ville ha ein podkast frå kvar av dei fire områda.

Det bli tatt kontakt med Line og ho vart med på planane våre, og ville stå ansvarleg for produsere podkastane med fylgjande titlar;

  1. Forebyggande heimebesøk til eldre.
  2. Spisevenn.
  3. Mat, måltid og frivilligheit.
  4. Mat som miljøskapande tiltak i institusjon.  

I arbeidet med podkastar er formidling viktig. Det å formidle eigen erfaring og eigne opplevingar er ofte den beste måten å få fram kunnskapen på. Vi ynskte difor ein dialog mellom forskaren og personar som jobbar ute i kommunane og har gjort sine erfaringar, dei som opplever arbeidet med mat og ernæring ute i kommunane i Vestland. Arbeidsgruppa fant gode kandidatar i fylket med lang erfaring, gode fagkunnskap, og som både kan og er villige til å formidle sine erfaringar via intervju med Line Melby. Høyskolen på Vestlandet har bidrege med den lydtekniske biten samt det praktiske arbeidet med tilrettelegging og publisering av podkastane.

Vi blei samde om å lage ein digital fagdag om mat og måltid våren 2021, som første anledning til å publisere dei fire podkastane. Programmet for denne fagdagen blei farga av dei fire tema. Podkastane ligger på nettsida til Statsforvaltaren i Vestland i desse dagar. I tillegg vil Landbruk og matdepartementet legge dei på deira nettsider og på www.matgledekorpset.no. KS, USHT- ane i Vestland og SOF Vest vil også lenke til deira nettsider.

Til no har vi fått veldig god tilbakemelding på arbeidet med podkastane. Prosessen fram har vore spennande og veldig inspirerande for oss i støtteapparatet å vere med på.  Senter for omsorgsforskning Vest ser at dette kan vere ein ny form for formidling for forskinga, som kanskje vil nå lenger ut og til fleire målgruppe enn dei gjer i dag.

Lytt på podkastane her!

 

KS arrangerte Nasjonal erfaringskonferanse om Leve hele livet 26. mai

KS 26. juni - Bilde 1.jpg
F.v. Trond Lesjø, programleder og regiondirektør KS innlandet og Helge Eide, områdedirektør KS

26. mai arrangerte KS nasjonal erfaringskonferanse for kommuner og andre lokale aktører som arbeider med Leve hele livet. Målet var å spre gode erfaringer og eksempler fra kommunenes arbeid med Leve hele livet, til inspirasjon og nytte for kommunesektoren. Hele 24 kommuner fra ulike deler av Norge delte sine erfaringer fra arbeidet så langt. Temaer som planlegging, samhandling og medvirkning sto på agendaen, samt gode tiltak til inspirasjon.

Program, presentasjoner og opptak fra dagen finner du her. Ta kontakt med http://Jorgen.Dahlslett.Ratvik@ks.no om du ikke har tilgang til plattformen.

 

Konferanse om Leve hele livet og nye nasjonale satsinger 2. juni

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet inviterte til åpen og gratis konferanse 2. juni om Leve hele livet og de nye nasjonale satsingene.

Temaet for konferansen var hvordan Leve hele livet-reformen henger sammen med de nye nasjonale satsingene Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategien, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og oppfølging av stortingsmelding lindrende behandling og omsorg.

Konferansen var åpen for alle som er engasjert i de fremtidige demografiutfordringene og hvilke løsninger som skal sikre fortsatt bærekraftige lokalsamfunn.

Du kan se hele konferansen i dette videopptaket

 

Friskt mot i reformarbeidet

Vi har lagt 2020 bak oss. Reformarbeidet både regionalt og lokalt har vært tydelig preget av koronasituasjonen og samlet sett er vi minst seks måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan. Ulikt smittetrykk betyr også at det er stor variasjon i hvor mye regional aktivitet det har vært mulig å gjennomføre og hvor langt den enkelte kommune har kommet i sin prosess.

Til tross for noe begrenset aktivitet i fjor, så opplever Helsedirektoratet at interessen og engasjementet rundt reformen øker. Gjennom pandemien har vi også lært mye om mulighetsrommet som ligger i bruk av digitale løsninger for samhandling. Dette skal vi ta med oss videre.

Det vil være en viktig oppgave i 2021 å bidra til å reetablere større grad av felles framdrift i reformarbeidet. Både det nasjonale og de regionale støtteapparatene vil, i løpet av våren, revidere sine gjennomføringsplaner for resten av reformperioden.

Første erfaringssamling med regionalt støtteapparat gjennomført

Tirsdag 9. februar inviterte det nasjonale støtteapparatet med KS i førersetet til en første erfaringssamling. Økten varte to timer og hensikten var å få til deling av gode erfaringer på tvers. Totalt deltok 50 deltakere fra USHT, KS og statsforvalterne digitalt via Zoom. Deltakerne ble plassert i tilfeldige grupper på 4-7 deltakere. Oppsummeringen til slutt fikk fram mange gode erfaringer som er nyttig i videre arbeid. Metoden som ble brukt heter I DO ARRT. En evaluering er sendt ut til deltakerne og vil avgjøre hvordan arbeidet tas videre.

Lunsjseminarer for USHT-ansatte

Senter for omsorgsforskning (SOF) har med oppstart i januar, planlagt månedlige lunsjseminarer for ansatte i Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) for hele våren -21. Det er nettverket av USHT-veiledere i SOF v/ leder Wenche Malmedal som inviterer til digitale seminarer på inntil 1,5 time hver gang. Sissel Rødland Dalen, kommunikasjonsmedarbeider v/SOF-øst er møteassistent, og holder stø hånd på invitasjon og tilgang i Teams.

USHTene har selv kommet med ønsker og innspill til aktuelle temaer for seminarene. For hvert av seminarene planlegges det en ressurs-/triggerforelesning fra en ekspert på temaet. I tillegg ønskes det hver gang et innslag fra et av USHTene som kan vise til hvordan dette temaet kan jobbes med i praksis. Første tema i lunsjseminaret var prosessveiledning, se også nyheten vedr. e-læringsressurs i prosessveiledning.

Hovedhensikten med dette er både å gi faglig påfyll og knytte et enda tettere samarbeid mellom SOF og USHTene. Tiltaket evalueres med tanke på videreføring etter fullført seminarrekke denne våren.

E-læringsressurs prosessveiledning

SOF holder på å utvikle en e-læringsressurs i prosessveiledning for det regionale støtteapparatet i reformen. Dette er en del av oppdraget til SOF som fagmiljø tilknyttet det nasjonale støtteapparatet i reformarbeidet.

Erik Hagaseth Haug, forsker II v/ SOF-øst og førsteamanuensis/seksjonsleder v/HINN er faglig ansvarlig for utarbeidelsen. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra USHTene og nettverket av USHT veiledere i SOF har kommet med innspill på design og innhold. Videoer er nå under redigering og vi ser med spenning frem til lansering av ressursen i nær fremtid.

Følg med!

To nye filmer om frivillighet

Det er laget to filmer til støtte og veiledning på tema frivillighet. Den en filmen er en fagfilm i form av et intervju med forsker Thomas Hansen som legger vekt på seniorer som ressurs i samfunnet. Den andre filmen er en inspirasjonsfilm om samarbeid mellom kommune og frivillige og er fra Moss kommune. Begge filmene er verdt en titt. Se filmene om frivillighet.

Senteret for et aldersvennlig Norge er på plass i Ålesund

1. februar markerte starten for det nyetablerte Senteret for et aldersvennlig Norge. Leder, Wenche Halsen, og senterets tre medarbeidere er nå i full gang med å stake ut kursen som kunnskaps- og utviklingsmiljø for mer aldersvennlig Norge.

Sentret er samlokalisert med det nasjonale Eldreombudet i Ålesund, og skal videreføre oppgavene som de to siste årene har ligget til Programmet for et aldersvennlig Norge – herunder er de også sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge. 

- Vi er på plass og i gang. Nå blir vår viktigste oppgave å sørge for at de eldre blir sett som den ressurssterke og viktige gruppen de er, samtidig som vi klarer å mobilisere den eldre befolkningen. Det er avgjørende at eldre også tar i bruk egne ressurser for å møte alderdommens utfordringer og muligheter, forklarer Halsen.

Nyhetsbrev fra 2019 og 2020

I 2021 gikk vi over til nytt format på nyhetsbrevene. Ønsker du å lese de første nyhetsbrevene, finner du samtlige her i pdf-format:

 

Først publisert: 12.05.2021 Sist faglig oppdatert: 24.06.2021 Se tidligere versjoner