Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler. Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt.
Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver.
Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn. Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler. Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid.
Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner.
Sees i sammenheng med læringsmål MMB-128. Eksempel på infeksjonsmedisinske problemstillinger:Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner.
Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser.
Relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser er for eksempel infeksjonsmarkører, spinalvæskeanalyse og differensialtelling av leukocytter.
Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger.
Sees i sammenheng med læringsmål MMB-134. Eksempler på infeksjonsmedisinske problemstillinger: Infeksjoner i blodbanen (sepsis og bakteremi), infeksjoner i urinveiene, infeksjoner i luftveiene, gastrointestinale infeksjoner, bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, infeksjoner i sentralnervesystemet, organspesifikke abscesser, postoperative infeksjoner, hepatitter, proteseinfeksjoner, endokarditter, vanlige nosokomiale infeksjoner (f.eks. kateter-relaterte infeksjoner), stikkskader (blodsmitte), infeksjoner i svangerskap, kongenitale og perinatale infeksjoner, infeksjoner hos immunsvekkede, infeksjoner med utslett, seksuelt overførbare sykdommer og de vanligste tropemedisinske infeksjoner.
Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3-laboratorium.
I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om hvilke mikrober som krever inneslutningsnivå 3. Ha kunnskap om og erfaring med hvordan arbeid i P3-laboratorium sikkert skal utføres, inkludert korrekt bruk av personlig verneutstyr.
Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard
Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder:
søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad
erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk
Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer.
Selvstendig kunne kommunisere laboratorieresultat med adekvat tolkning og rådgiving.
I læringsmålet inngår: Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for optimal behandling av pasienten. Kunne samarbeide effektivt med sykehusavdelinger og leger i primærhelsetjenesten. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kommunikasjon og samhandling.
Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter.
Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.
Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging. Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.
Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning.
Selvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant. Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner.
Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.
Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll.
Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier. Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling.
Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier. Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.
Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og – kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema kommunikasjon og samhandling.
Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema lovverk.
Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger.
For eksempel: Anbefalinger vedrørende MRSA, Shigella, Clostridium difficile, norovirus, fugleinfluensa og SARS.Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering.
Selvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus.
Inkluderer å selvstendig kunne arbeide nært sammen med hygienesykepleier både i daglig virke og i opplæring av personell.Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under tema ledelse, organisering og systemforståelse.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.