Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.
Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet.
Dette inkluderer god kunnskap om farmakologi ved bruk av total intravenøs anestesi, gassanestesi, lokal-/regionalanestesi, samt kombinasjon av disse. Inkluderer også god kunnskap om bruk av minimum alveolær konsentrasjon (MAC) og bruk av lav flow ved gassanestesi.
Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.
Medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet inkluderer;
aktuelle inhalasjons-anestetika
intravenøse anestesimiddel inkl. protokoller for total intravenøs anestesi.
analgetika
nevromuskulære blokkere med antagonister og cholinesterasehemmere
Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet. Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder:
aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte
laryngoskop
bronkoskop og videolaryngoskop
blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr
god kunnskap om tekniske prinsipper for bruk av de ulike typene medisinskteknisk utstyr.
beherske bruk av det aktuelle tekniske utstyret som finnes ved utdanningsstedet.
kunnskap om sikker bruk, samt vanlige feil og mangler, herunder kunnskap om rutiner for feilsøking og håndtering ved utstyrsvikt, der dette er aktuelt.
god kunnskap om faktorer som påvirker målesikkerheten for monitoreringsutstyr og kunne ta dette til følge i tolkningen.
Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder:
kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser
pulmonal hypertensjon
kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser
koronarsykdom
koagulopatier/trombofili
cerebrovaskulær sykdom
nevromuskulære lidelser
epilepsi
kronisk mage- og tarmsykdom
leversvikt
nyresvikt
diabetes mellitus
binyrebarksvikt
thyreoideadysfunksjon
sykelig overvekt
posttransplantasjonsmedisin
Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom.
Selvstendig kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.
Læringsmålet inkluderer blant annet gode kunnskaper om patofysiologi, forventet sykdomsprogresjon, komorbiditet og medisinering ved de vanligste kroniske tilstander. Læringsmålet inkluderer også forståelse for og betydningen av disse faktorene ved anestesipåvirkning og for forventet forløp og prognose ved kritisk sykdom. Den forventede kunnskapen vil kunne oppnås gjennom praktisk erfaring med pasientgruppen og grunnleggende ferdigheter i medisinsk diagnostikk og behandling, blant annet gjennom indremedisinsk tjeneste, intensivtjeneste og øvrig tjeneste som også vil omfatte akuttmedisin.
Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet.
Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.
Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.
Læringsmålet inkluderer å ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste infeksjonstilstander, herunder; alvorlige øvre og nedre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, abdominale infeksjoner. meningitt, septisk artritt og nekrotiserende fascitt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon
akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling
giftinformasjonstjenesten i Norge
Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap om bruk av antidotbehandling ved de vanligst forekommende intoksikasjoner der antidot er tilgjengelig, herunder; metanol, etylenglykol, paracetamol, digitalis, acetylsalisylsyre, opioider, benzodiazepiner, jern, huggormbitt.
Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om:
spesielle fysiologiske og anatomiske forhold
vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem
bruk av aldersjusterte referanseverdier
spesielle farmakologiske hensyn
spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling
Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/ i samråd med pediater, herunder:
vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score
overvåkning av vitale funksjoner
kuvøsebehandling
etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt
anleggelse av navlevenekateter
initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater
prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil
Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap og ferdigheter som gjør en i stand til å ivareta akutt stabiliserende behandling inntil overflytting til høyere behandlingsnivå.
Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser. Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.
Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter. Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske:
etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering
indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll
påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning
fortløpende vurdering av koagulasjonen
Følgende punkter skal beherskes i samarbeid med transfusjonsmedisiner og/eller hematolog:
påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk. Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk. Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.
Med «blind teknikk" menes venepunksjon uten bruk av ultralyd. Viser til anbefalte prosedyrer: Sentralvenøs tilgang.
Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.
Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetre/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.
Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering.
Viser til anbefalte prosedyrer: AHLR og Nyfødtresuscitering.
Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved:
drukning
tromboemboliske tilstander
intoxikasjoner
hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi
Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.
Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan. Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå. Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kunnskapshåndtering og kommunikasjon.
Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter. Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.
God kunnskap om brannskade pasienter inkluderer blant annet å kjenne til:
Væskeresusitering for forventede væskeskift
Indikasjoner for intubasjon ved inhalasjonsskade og/eller lokal vevsskade
Primær tildekking av skadde områder
Indikasjoner for escarotomi
Diagnostikk og behandling av vanligste følgetilstander; karbonmonoksidforgiftning, cyanidforgiftning/methemoglobinemi
Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko. Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling. Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene kunnskapshåndtering og kommunikasjon.
Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperativ-/intensivavdeling, kontinuerlig postoperativ overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder:
respirasjons- og luftveiskomplikasjoner
væske og elektrolyttforstyrrelser
sviktende nyrefunksjon
hjerte- og sirkulasjonssvikt
multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy
kvalme og oppkast
blødninger
delir og CNS-påvirkning
Med respirasjons- og luftveis komplikasjoner menes f.eks. hypoksi, hyperkarbi, bronkospasme, atelektaser, aspirasjon, luftveisinfeksjon, lungeødem, pneumothorax, restcurarisering. Med multimodal smertebehandling menes f.eks. kombinasjon av bolus administrasjon og kontinuerlig administrasjon av analgetika, co-analgetika, sentrale og perifere blokader.
Ha god kunnskap om luftveisvurdering. Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop. Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.
Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder:
større blødning
væskeskift
perioperativ smertestilling
kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi
Læringsmålet omfatter anestesi ved større kirurgiske inngrep som f.eks. stor tarmkirurgi, leverkirurgi, pancreaskirurgi, gynekologisk cancerkirurgi åpen aortakirurgi og åpen nefrektomi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet. Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator.
Med perifere nerveblokader menes her perifere nerveblokader utover plexus brachialisblokader. Viser til anbefalte prosedyrer: Perifere nerveblokader.
Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn. Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til "delt luftvei" og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon inkludert delvis luftveisobstruksjon.
Læringsmålet innebærer å ha god kunnskap om;
prinsipp for perioperativ kontroll av nervefunksjon
farmakologi av lokalanestetika og lokale vasokonstriktorer
fysikk ved bruk av gass i lukkede kroppskaviteter
forsiktighetsregler og komplikasjoner knyttet til ulike typer laserbehandling.
Læringsmålet inkluderer å kunne håndtere:
sikring av luftveiene ved vanskelig luftvei og delvis luftveisobstruksjon
oral og nasal intubasjon, inkl. bruk av spesialtuber
jet-ventilasjon
sikker ekstubasjon ved potensiell vanskelig luftvei
sekresjon fra luftveier
postoperativ hevelse i ansikt og luftveier
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved øre-, nese- og halsinngrep.
Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen.
Med ambulerende anestesi menes for eksempel anestesi til elektrokonvertering, elektokonvulsiv terapi, radiologiske undersøkelser, skopi o.l. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi utført utenfor operasjonsavdeling.
Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte. Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.
Med nyfødt menes barn under 4 uker. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi til barn under 1 år.
Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.
Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi. Herunder ha god kunnskap om:
fysiologiske effekter ved avklemming av store kar
komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon
cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi
Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved karkirurgi.
Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.
Viser til anbefalte prosedyrer: Oppstart av intensivbehandling.
Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske:
multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter
kontinuerlig overvåkning av organfunksjon
fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet
god kommunikasjon med pasienter og pårørende
forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå
Med fortløpende vurdering av behandlingsplan menes å kunne gjøre prognostiske vurderinger ut fra den kliniske utviklingen og relevante undersøkelser, og ut fra dette kunne evaluere behandlings- og monitoreringsnivå, herunder om videre intensivbehandling er hensiktsmessig.
Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om
diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende
planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling
gjennomføring av ettersamtale med pårørende
Viser til anbefalte prosedyrer: Nedtrapping av livsforlengende intensivbehandling/ Withdrawal of life sustaining therapy (WLST).
Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder:
Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med:
vasoaktiva
inotropika
antiarytmika
elektrokonvertering
ekstern pacing
væske- og volumterapi
Læringsmålet inkluderer kunnskap om understøttende behandling ved sirkulasjonssvikt i forbindelse med cardiogent sjokk, forløp etter hjertestans, hypertensiv krise, taky- og bradyarytmier, iskemisk hjertesykdom, lungeembolisme, klaffefeil og kardiomyopati.
Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.
Viser til anbefalte prosedyrer: Hemodynamisk monitorering.
Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.
Eksempler på mekanisk sirkulasjonsstøtte er bruk av impella og aortaballongpumpe. Læringsmålet kan blant annet oppnås ved sykehus som utfører thoraxkirurgi.
Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.
Viser til anbefalte prosedyrer: Nyreerstattende behandling.
Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten. Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder:
Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt. Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
encefalopati
koagulasjonsforstyrrelser
ledsagende nyresvikt
kriterier for overføring til transplantasjonssenter
Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.
Viser til anbefalte prosedyrer: Behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.
Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer. Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder:
Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder:
Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter. Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre. Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.
Viser til anbefalte prosedyrer: Intensivbehandling av barn under 10 år.
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder:
systemisk inflammasjon
sepsis
alvorlige infeksjonstilstander
Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom tjeneste ved intensivavsnitt på sykehus som har infeksjonsavdeling. LM må ses i sammenheng med LM ANE-020 om akuttbehandling ved alvorlig infeksjon.
Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter. Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
Eksempler på medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter:
Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse. Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.
Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger. Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta:
identifikasjon av potensiell donor
diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød
god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter
organpreserverende behandling i påvente av donasjon
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene lovverk, etikk og kommunikasjon.
Ha god kunnskap om lindring av akutt smerte. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring. Selvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.
Viser til anbefalte prosedyrer: Akutte ikke-postoperative smerter.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av akutte smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger, potensielle utilsiktede effekter og behandling av bivirkninger.
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring. Selvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.
Viser til anbefalte prosedyrer: Intravenøs og/eller subcutan smertelindring.
Ha god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter. Selvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.
Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling med perifere nervekateter:
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA). Selvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.
Ha god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader. Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter. Selvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med langvarig opioid-behandling ved maligne og ikke-maligne tilstander, pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og pasienter med avhengighet av benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk.
Ha god kunnskap om vurdering og behandlingstiltak hos pasienter med sammensatt langvarig smertetilstand, herunder ha kunnskap om en bio-psyko-sosial forklaringsmodell for sammensatte smertetilstander. Selvstendig kunne kartlegge nociseptiv, nevropatisk og visceral smerte.
Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling ved langvarig ikke-malign sykdom.
Ha god kunnskap om samarbeid med andre faggrupper i utredning og behandling, herunder psykolog, fysioterapeut, sykepleier og spesialister i andre fagfelt.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av langvarige smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielt utilsiktede effekter. Selvstendig kunne behandle bivirkninger.
Ha kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstiltak for langvarige smerter. Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved invasive teknikker.
Med ikke-medikamentelle behandlingstiltak menes f.eks. TENS og ulike kognitive teknikker. Med invasive prosedyrer menes f.eks. nerveblokader, invasive prosedyrer og spesielle teknikker, som for eksempel ryggmargsstimulering (SCS).
Ha god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon. Selvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.
Eksempler på ikke-medikamentelle smertebehandling er avspenning, TENS og kognitiv adferdsterapi. Viser til anbefalte prosedyrer: Smertebehandling ved malign sykdom.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter. Selvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.
Ha god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer. Selvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.
Selvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne:
gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review
legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport
legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie
Beherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp. Selvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt. Selvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.