Mål: Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.
Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag
I 2025 hadde totalt 85 prosent av rapporterende kommuner/bydeler minst én type lavterskeltilbud tilgjengelig for sine innbyggere, enten i form av Rask psykisk helsehjelp (RPH) og/eller andre lavterskeltilbud rettet mot målgrupper for psykisk helsearbeid eller rusarbeid. Til sammen bodde 93 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre i en kommune/bydel med lavterskeltilbud.
I 2025 oppga 72 prosent av kommunene/bydelene at de har en lavterskel psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser (utenom fastlege og helsestasjon- og skolehelsetjeneste). Omtrent 9 av 10 barn og unge i alderen 0-25 år i bodde i en kommune med et slikt tilbud.
Om datagrunnlaget
IS-24/8-kartleggingen gjennomføres av SINTEF på oppdrag for Helsedirektoratet, og resulterer i en årlig nasjonal rapport som beskriver status og utvikling i kommunenes psykisk helse- og rusarbeid.[1] Resultatene i dette kapittelet baseres på analyser av datagrunnlag fra IS-24/8 som er overlevert til Helsedirektoratet, samt resultater fra den nasjonale rapporten utarbeidet av SINTEF.
Resultater
Rask psykisk helsehjelp og andre lavterskeltilbud
I IS-24/8 er det spurt om kommunen/bydelen har Rask psykisk helsehjelp (RPH) eller andre lavterskeltilbud rettet mot målgrupper for psykisk helsearbeid eller rusarbeid. I spørreskjemaet er det presisert at lavterskeltiltak innebærer tilbud/tjenester som gir direkte hjelp uten henvisning, venting eller saksbehandling. Vi har ikke grunnlag for å si i hvilken grad tilbudene utenom RPH er kunnskapsbaserte.
I 2025 hadde 85 prosent av kommunene/bydelene minst én type lavterskeltilbud tilgjengelig for sine innbyggere i form av RPH eller andre lavterskeltilbud. Dette er en økning fra 76 prosent i 2024 og 60 prosent i 2023.
Figur 3.1 viser at kommunene/bydelene med minst én type lavterskeltilbud dekker totalt 93 posent av befolkningen i alderen 16 år og eldre, blant kommuner som besvarte spørsmålene. Dette er omtrent samme andel som i 2024, men 8 prosentpoeng flere enn i 2023.
Andelen av befolkningen som bor i en kommune med enten RPH og/eller andre lavterskeltilbud var høyest i Sør-Øst og Vest og lavere i Midt-Norge og Nord.
Rask Psykisk Helsehjelp (RPH)
I 2025 hadde 38 prosent av rapporterende kommuner/bydeler RPH tilgjengelig for sine innbyggere. Til sammenligning gjaldt dette 31 prosent i 2024 og 30 prosent i 2023. Totalt rapporteres det om 442 årsverk i 2025 knyttet til RPH, noe som er en økning fra 368 årsverk i 2024.
70 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre bodde i 2025 i en kommune med tilbud om RPH. Dette er en økning fra 66 prosent i 2024 og 63 prosent i 2023.
Andre lavterskeltilbud (utenom RPH)
I 2025 rapporterte 72 prosent av kommunene/bydelene at de hadde andre tilbud enn RPH relevant for målgrupper innen psykisk helsearbeid, enten i form av eget tilbud, interkommunalt samarbeid eller kjøp fra andre kommuner. Totalt 60 prosent svarte at de hadde andre lavterskeltilbud relevant for målgrupper innen rusarbeid.
Lavterskeltilbud rettet mot barn og unge
I IS-24/8 har kommunene/bydelene blitt spurt om de har lavterskel psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser (utenom fastlege og helsestasjon- og skolehelsetjeneste). I 2025 oppga totalt 72 prosent av kommunene/bydelene som besvarte spørsmålet at de har en slik tjeneste.
Figur 3.2 viser at totalt 89 prosent av befolkningen i alderen 0-25 år bodde i en kommune med lavterskel psykisk helsetjeneste til barn og unge. Dette gjaldt mer enn 90 prosent av befolkningen i kommunene i Sør-Øst og Vest. Andelen var 85 prosent i Midt-Norge og 64 prosent i Nord.