Mål: Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.

Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag

Den mangeårige nedgangen i døgnplasskapasitet i psykisk helsevern (PHV) har stoppet opp. Fra 2024 til 2025 økte antall døgnplasser i tjenestene til barn og unge (+4 plasser), og var tilnærmet uendret i tjenestene til voksne (+1). På nasjonalt nivå var det fortsatt en avtagende dekningsrate i psykisk helsevern for voksne, mens den var stabil for barn og unge.

Antallet innleggelser blant voksne gikk ned fra 2024 til 2025 (-3%). Dette var knyttet til elektive innleggelser (-7%). Etter 2022 har det vært noe vekst i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, mens volumet av planlagte innleggelser har gått gradvis ned i løpet av de siste tre årene. Andelen øyeblikkelig hjelp-innleggelser har dermed økt i samme periode (67-70). Varigheten av døgnoppholdene har vært stabile siden før pandemien, både for pasientene totalt (median 7 dager) og for pasienter med alvorlige psykiske lidelser (median 11-12 dager). 

Blant barn og unge økte antallet innleggelser i PHV i 2025 (+6%) etter nedgang siste tre år. Andel øyeblikkelig hjelp utgjorde 65 prosent av innleggelsene både i 2024 og 2025, og har gått noe ned etter pandemien, men er fortsatt 7 prosentpoeng høyere enn i 2019. Varigheten av døgnoppholdene gikk ned fra 6 til 4 dager i perioden 2019-2021, og har vært stabil etter det. 

Regionene peker på behov for å styrke døgnkapasiteten i psykisk helsevern for voksne framover, særlig for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og innen sikkerhetspsykiatri. Samtidig rapporterer regionene om økt bruk av behandlingsformer som hjemmesykehus og ambulante tjenester, tilbud som gir tett oppfølging uten innleggelse. For noen pasienter kan dette redusere behovet for døgnopphold. Analyser viser at det spesielt var pasienter med schizofreni som mottok tjenester fra ACT-/FACT team og andre ambulante team etter døgnopphold i PHV.

Forløpsanalyser viser at blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser økte andelen med poliklinisk kontakt med PHV en måned etter utskrivning i perioden 2019- 2025, og andelen uten kontakt gikk gradvis ned. Andelen med ny innleggelse var uendret i samme periode.

Bakgrunn 

Psykisk helsevern har de siste årene opplevd økt pågang av pasienter. Antallet henvisninger økte mest i årene 2020–2021, særlig blant ungdom (13–17 år) og unge voksne (18–29 år). Etter pandemien er omfanget av henvisninger og presset på tjenestene fortsatt høyt. 

Datagrunnlag døgnplasser

For å belyse resultatmål 6 om døgnkapasitet i psykisk helsevern (PHV), benyttes antall døgnplasser per sektor. Data samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB), og er informasjon som kartlegges årlig i helseforetakene og ved private avtaleinstitusjoner (punkttelling i november). I tillegg belyses aktiviteten i døgntjenestene i PHV ved pasientdataanalyser (NPR, FHI), og forløpsanalyser hvor både kommunale tjenester og psykisk helsevern inngår (KPR/NPR, FHI).

Resultater

 

Døgnplasskapasitet - psykiske helsevern for voksne 

 

Det var 3 267 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne ved utgangen av 2025. I perioden 2023 til 2025 var det en nedgang i antall døgnplasser (-36 plasser) på nasjonalt nivå, mens det var en svak vekst (+1 plass) siste år. 

 

I 2025 økte døgnplasskapasiteten i Vest etter reduksjon i forbindelse med ombygging av døgnenheter i årene før (Helse Bergen HF). I Sør-Øst gikk kapasiteten ytterligere ned siste år, tross økt kapasitet i flere helseforetak. Dette var spesielt knyttet til en større nedgang ved Oslo Universitetssykehus HF i 2025. I Midt-Norge var det også nedgang i døgnplasskapasiteten siste år (St. Olavs Hospital), mens det var vekst i Nord (UNN HF) og ved private foretak. 

 

På nasjonalt nivå var det en avtagende dekningsrate i perioden 2023 til 2025 (7,4 til 7,2). Fra 2024 til 2025 var det økning i Nord og uendret rate i Vest. I de øvrige regionene avtok raten siste år. 

 

Døgnplasskapasitet - psykiske helsevern for barn og unge 

 

Tallet på døgnplasser har over lang tid holdt seg relativt stabilt i psykisk helsevern for barn og unge. Fra 2024 til 2025 var det økning i antall døgnplasser på nasjonalt nivå (fra 329 til 333 plasser). På regionalt nivå var det vekst i Sør-Øst, og noe nedgang i Vest og i private foretak. 

 

Veksten i Sør-Øst fant sted ved Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF, hvor det i sistnevnte var et midlertidig nedtrekk av kapasiteten i forbindelse med nybygg av sykehus i 2023/2024. 

 

Den nasjonale dekningsraten i psykisk helsevern for barn og unge har vært stabil de siste årene. Fra 2024 til 2025 var det økning i døgnplassraten i tre av fire regioner, og uendret rate i Vest. 

 

Det var betydelige geografiske forskjeller i døgnplasskapasitet i psykisk helsevern for barn og unge også i 2025. I Nord har det i hele perioden vært høyere dekningsrate enn i de øvrige regionene.

 

Døgnaktivitet i regionene 

 

Psykiske helsevern for voksne

 

Innleggelser og varighet av døgnopphold
 

Figur 1 og 2 viser utvikling i andel øyeblikkelig-hjelp innleggelser og varighet av døgnopphold i PHV i perioden 2019 til 2025. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Andel øyeblikkelig-hjelp innleggelser for pasienter i psykisk helsevern (18 år+), 2019-2025.
Figur 1. Andel øyeblikkelig-hjelp innleggelser for pasienter i psykisk helsevern (18 år+), 2019-2025.

Fra 2024 til 2025 var det en nedgang i innleggelser i psykisk helsevern for voksne (-3%), og dette var knyttet til elektive innleggelser (-7 prosent). Fra 2023 har det vært noe vekst i ø-hjelp innleggelser, og gradvis reduksjon i planlagte innleggelser. Andelen ø-hjelp innleggelser har dermed økt i perioden, og utgjorde 70 prosent i 2025, med høyest andel i Midt-Norge (76%) og lavest andel i Nord (63%).  

Varighet av døgnopphold for pasienter i psykisk helsevern (18 år+), 2019-2025.
Figur 2. Varighet av døgnopphold for pasienter i psykisk helsevern (18 år+), 2019-2025.

I siste femårsperiode var varigheten av døgnopphold i psykisk helsevern for voksne tilnærmet uendret, målt i median antall dager (7 dager). For pasienter med alvorlig psykiske lidelser var oppholdene av lengre varighet (12 dager), lengst i Sør-Øst (14 dager) og kortest i Nord (9 dager) i hele perioden. I Midt-Norge gikk median varighet ned siste år fra 14 til 10 dager.

 

Psykisk helsevern for barn og unge 

 

Innleggelser og varighet av døgnopphold 

 

Blant barn og unge økte antallet innleggelser i PHV i 2025 (+6%) etter nedgang siste tre år. Andel øyeblikkelig hjelp utgjorde 65 prosent av innleggelsene både i 2024 og 2025, og har gått noe ned etter pandemien, men er fortsatt 7 prosentpoeng høyere enn i 2019. Varigheten av døgnoppholdene gikk ned fra 6 til 4 dager (median) i perioden 2019-2021, og har vært stabil etter det. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 4 dager i 2025. Nedgangen i varighet må delvis ses i sammenheng med økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, som i all hovedsak er av kortere varighet sammenlignet med planlagte døgnopphold. 

 

Forløp 30 dager etter utskrivning fra døgnopphold

 

I figur 3 og 4 presenteres forløp etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern, angitt av andel utskrivninger med ny innleggelse, kun poliklinisk kontakt og andel uten kontakt med psykisk helsevern. Figur 3 viser forløp for døgnpasientene samlet, mens figur 4 viser forløp etter utskrivning for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. 

Forløp etter utskrivning fra døgnopphold i psykisk helsevern for voksne, 2019-2025. For døgnpasienter samlet.
Figur 3. Forløp etter utskrivning fra døgnopphold i psykisk helsevern for voksne, 2019-2025. For døgnpasienter samlet.
Forløp etter utskrivning fra døgnopphold i psykisk helsevern for voksne, 2019-2025. For pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Figur 4. Forløp etter utskrivning fra døgnopphold i psykisk helsevern for voksne, 2019-2025. For pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

I 2025 var 28 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med PHV i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 49 prosent hadde kun poliklinisk kontakt, mens 17 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse og 6 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. 

 

For pasienter med alvorlige psykiske lidelser var 18 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt en måned etter utskrivning i 2025, og andelen gikk gradvis ned fra 22 prosent etter 2019. Både i 2019 og 2025 ble 18 prosent av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse (ø-hjelp) og 8 prosent en gjeninnleggelse (elektivt) i løpet av de 30 første dagene etter utskrivning. Det var noe høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord enn i de øvrige regionene for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Andelen med kun poliklinisk kontakt økte i samme periode (51-57%).
 

Forløp 30 dager etter utskrivning fra døgnopphold - utskrivningsdiagnose

 

Figur 5 og 6 viser andel voksne pasienter med kontakt med ambulante tjenester og tjenester fra ACT-/FACT team i løpet av den første måneden etter utskrivning fra døgnopphold i PHV i 2023. Søylene viser andel med kontakt for alle pasienter utskrevet fra PHV, mens prikkene viser andel med kontakt for pasienter med ulike utskrivningsdiagnoser.

Andel voksne pasienter med ambulante tjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2023.
Figur 5. Andel voksne pasienter med ambulante tjenester i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2023.

Om lag en av ti pasienter (11%) hadde ambulante tjenester i løpet av den første måneden etter utskrivning fra PHV i 2023. Blant pasienter i Nord (7%) var det en lavere andel med ambulante tjenester enn blant pasienter bosatt i de andre regionene (12%).

 

Prikkene viser at det var stor variasjon i andel med ambulant kontakt mellom pasienter med ulike utskrivningsdiagnoser. Over en av tre pasienter med schizofreni (35%) hadde ambulante tjenester, høyest i Sør-Øst og lavest i Nord. Blant pasienter med alvorlig depresjon var det kun 5% som hadde ambulant kontakt med PHV den første tiden etter utskrivning, med unntak for pasientene i Midt-Norge hvor andelen var noe høyere.  

Andel voksne pasienter med ACT-/FACT-tjenester eller lignende i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2023.
Figur 6. Andel voksne pasienter med ACT-/FACT-tjenester eller lignende i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2023.

6% av voksne pasienter mottok ACT-/FACT tjenester eller lignende i løpet av den første måneden etter utskrivning fra PHV. Slike tjenester var mest utbredt i Sør-Øst og Vest (7%). 

 

Over en av fire pasienter med schizofreni (26%) hadde tjenester fra ACT-/FACT team i løpet av de 30 første dagene etter utskrivning fra PHV, med noe lavere andel i Nord. Kun 1 % av pasienter med alvorlig depresjon hadde denne typen tjeneste. 

 

Det var en tendens til at pasienter med schizofreni som mottok ACT-/ FACT tjenester den første tiden etter døgnopphold, i noe mindre grad hadde en ny akutt innleggelse enn pasienter uten denne tjenesten etter utskrivning fra PHV i 2023.  
 

Kontakt

Til toppen