Mål: Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).
Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag
- Ventetiden varierer mellom tjenesteområdene og for ulike pasientgrupper. På nasjonalt nivå er ventetiden gjennomgående kortest i TSB, mens PHBU samlet sett har de lengste ventetidene.
- Ventetiden økte fram mot 2023 og 2024 i psykisk helsevern, mens den har vært forholdsvis stabil i TSB. I første halvår 2025 var ventetiden lavere i alle tre tjenesteområdene.
- De særlig prioriterte pasientgruppene har i hovedsak kortere ventetid. I PHV og PHBU har pasienter med ADHD gjennomgående lengre ventetid enn gruppene med alvorlige psykiske lidelser. I TSB har pasienter under 23 år kortest ventetid blant de viste pasientgruppene.
- I PHBU har tiden mellom første og andre kontakt økt fra 8–9 dager i 2019–2021 til 13 dager fra 2023.
- Det er betydelig variasjon både mellom pasienter og mellom regioner. Medianen gir derfor ikke et fullstendig bilde. Regionale tall for små pasientgrupper kan bygge på få forløp og bør tolkes med varsomhet.
Bakgrunn
Resultatmål 5 for opptrappingsplanen er at gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Nasjonale ventetidstall for PHV var 46 dager i 2025, en betydelig nedgang fra 2024 (55 dager). I TSB var gjennomsnittlig ventetid 26 dager i 2025, også en nedgang fra 2024 (30 dager). I PHBU har også gjennomsnittlig ventetiden gått ned fra hhv 52 til 41 dager i 2024 og 2025.
En begrensning med de offisielle ventetidstallene er at de ikke rapporteres for ulike undergrupper av pasienter henvist til psykisk helsevern eller rusbehandling. Det kan være viktige forskjeller i ventetid for ulike henvisningsårsaker eller diagnosekategorier.
De offisielle ventetidstallene sier oss heller ingenting om den såkalt 'interne ventetiden', det vil si tiden mellom første og andre kontakt. Ventetid er et viktig styringsmål som får mye oppmerksomhet, noe som igjen kan ha uheldige og utilsiktede konsekvenser - som for eksempel en forskyvning av ventetid fra tiden før til tiden etter første konsultasjon.
Fra et metodologisk perspektiv er det dessuten svakheter forbundet med det å bruke gjennomsnitt, i stedet for median, som mål på sentraltendens i denne typen data. Men vet også at det er stor variasjon i ventetid, noe som heller ikke fanges opp i de nasjonale ventetidstallene.
Median ventetid i psykisk helsevern og rusbehandling for pasienter i poliklinisk behandling
Dashbordet viser utviklingen i ventetid og intern ventetid i psykisk helsevern for voksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Resultatene kan vises for hele landet, for bostedsregion og for utvalgte pasientgrupper.
Ventetid er antall dager fra henvisningen mottas til helsehjelpen starter. Intern ventetid er antall dager mellom første og andre polikliniske kontakt. Medianen viser ventetiden til den midterste pasienten når pasientene sorteres etter ventetid. Boksen i figurene til venstre i dashborder viser de midterste 50 prosentene av ventetidene, fra første kvartil til tredje kvartil. Værhårene viser intervallet fra 5. til 95. persentil. Disse figurene viser dermed både det typiske nivået og hvor mye ventetidene varierer mellom pasientene.
Hovedresultater
På nasjonalt nivå er ventetiden gjennomgående kortest i TSB. Median ventetid for alle henvisninger lå mellom 26 og 28 dager i perioden 2019–2024, før den falt til 22 dager i første halvår 2025. Den interne ventetiden var samtidig forholdsvis stabil på 9–10 dager.
I PHV økte median ventetid fra 39 dager i 2019 til 49 dager i 2024. I første halvår 2025 var medianen 41 dager. Den interne ventetiden har vært mer stabil og har ligget mellom 11 og 14 dager. Samtidig viser spredningsmålene at noen pasienter venter vesentlig lenger enn medianen, og variasjonen økte særlig fram mot 2024.
PHBU har hatt de lengste nasjonale ventetidene samlet sett. Medianen økte fra 41 dager i 2019 til 50 dager i 2022 og 2023, og var 49 dager i 2024. I første halvår 2025 var medianen igjen 41 dager. Den interne ventetiden økte samtidig fra 8–9 dager i 2019–2021 til 13 dager i 2023 og har siden ligget stabilt. Nedgangen i ventetid fram til første kontakt i første halvår 2025 er dermed ikke fulgt av en tilsvarende reduksjon i tiden mellom første og andre kontakt.
Det er tydelige forskjeller mellom pasientgruppene. Grupper som er knyttet til alvorlige eller særlig prioriterte tilstander, har i hovedsak kortere ventetid enn øvrige pasienter. I PHV og PHBU har pasienter med ADHD gjennomgående lengre ventetid enn de særlig prioriterte tilstandsgruppene. I TSB har pasienter under 23 år kortest ventetid blant de viste gruppene. Forskjellene i intern ventetid mellom gruppene er mindre tydelige enn forskjellene i tid fram til første kontakt.
Det er også regionale forskjeller, både i nivå og utvikling over tid. Enkelte bostedsregioner avviker tydelig fra det nasjonale mønsteret. Blant annet har Midt-Norge hatt lavere ventetid i TSB enn landsgjennomsnittet de siste årene, mens Nord har hatt høyere ventetid. Nord har gjennomgående ligget høyt i ventetid til PHV, mens økningen i PHBU fram mot 2024 var særlig tydelig blant pasienter fra Midt-Norge.
Slik bør resultatene tolkes
Tallene gjelder normalt avviklede, polikliniske forløp. Forløp som starter med øyeblikkelig hjelp, inneholder innleggelse, mangler nødvendig informasjon eller er utsatt etter pasientens eget ønske, er ikke inkludert. Resultatene er derfor ikke representative for alle som henvises til tjenestene. Dette kan ha særlig betydning for TSB, hvor døgnbehandling utgjør en større del av tilbudet.
Pasientgruppene er i hovedsak identifisert ved hjelp av diagnosekoder registrert i løpet av de første seks månedene etter første kontakt (se egen tabell, under). Gruppene er inspirert av prioriteringsveilederne for de ulike tjenesteområdene, men viser ikke nødvendigvis pasientens henvisningsårsak eller den individuelle prioriteringen som ble gjort da henvisningen ble vurdert. Dersom en pasient tilhører flere grupper, er forløpet plassert i gruppen med høyest prioritet.
De regionale resultatene bør tolkes med varsomhet, særlig for små pasientgrupper. Få observasjoner kan føre til større tilfeldige svingninger fra år til år og gjøre regionale sammenligninger mindre sikre. Tallene for 2025 omfatter bare forløp med ventetid slutt til og med 30. juni 2025 og bygger derfor på færre observasjoner enn de øvrige årene. De bør ikke uten videre tolkes som uttrykk for nivået i hele 2025.
Område | Gruppenavn | Definisjon | ICD-10-koder / kriterium |
|---|---|---|---|
PHV | Alvorlige psykiske lidelser | Psykoselidelse, alvorlig depresjon eller alvorlig bipolar lidelse | F31.4; F31.5; F31.1; F30.2; F31.2; F31.6; F32.2; F33.2; F32.3; F33.3; F20-F29 |
Anoreksi eller moderat depresjon | Anoreksi eller øvrige depressive lidelser som ikke er klassifisert som mild depresjon eller alvorlig psykisk lidelse | F32.1; F32.8; F32.9; F33.1; F33.4; F33.8; F33.9; F50.0 | |
ADHD | Hyperkinetiske forstyrrelser | F90, inkludert underkoder | |
Andre tilstander | PHV-forløp som ikke inngår i gruppene ovenfor | Ingen egen kodeliste | |
PHBU | Alvorlige psykiske lidelser og selvskading | Psykose, selvskading, anoreksi eller alvorlig depresjon | F20-F29; F30.2; F31.2; F31.5; F32.3; F33.3; X6n; F50.0; F31.4; F32.2; F33.2 |
Moderat depresjon eller bipolar lidelse | Øvrige depressive eller bipolare lidelser i F31-F33 som ikke allerede er klassifisert som alvorlig psykisk lidelse | Øvrige koder innen F31-F33 etter eksklusjon av kodene for alvorlige psykiske lidelser og selvskading | |
ADHD | Hyperkinetiske forstyrrelser | F90, inkludert underkoder | |
Andre tilstander | PHBU-forløp som ikke inngår i gruppene ovenfor | Ingen egen kodeliste | |
TSB | Pasienter under 23 år | Inkluderte pasienter som var under 23 år i kalenderåret for henvisning til TSB | Ikke ICD-10-basert |
Alkoholavhengighet | Alkoholavhengighetssyndrom | F10.2 | |
Skadelig bruk av rusmidler | Skadelig bruk av alkohol eller andre rusmidler | F1x.1, der x angir type rusmiddel, unntatt F17 (nikotinavhengighet) | |
Andre pasienter og tilstander | TSB-forløp som ikke inngår i gruppene ovenfor | Ingen egen kodeliste |