Mål: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.
Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag
Flere studier har vist at mennesker med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddelproblemer lever kortere sammenlignet med den øvrige befolkningen. Sammenligning av estimert levealder mellom mennesker med alvorlig psykisk lidelse og den generelle befolkningen viser en vedvarende betydelig forskjell på omtrent 13 år for menn og omtrent 10 år for kvinner. Sammenligning av estimatene mellom mennesker med rusmiddelproblem og den generelle befolkningen viser en lignende vedvarende forskjell på omtrent 14 år for menn og omtrent 11 år for kvinner. Disse estimatene er i samme størrelsesorden som nordiske og internasjonale estimater. I denne rapporteringen presenterer vi en baselinemåling for levealder utarbeidet av FHI [1]. I tråd med pågående forskning i FHI vil indikatorene nyanseres og videreutvikles i tiden fremover.
Tallfestingen av levealder avhenger av metodevalg, observasjonsperiode og definisjon av alvorlig psykisk lidelse samt rusproblematikk. Eksempelvis når det gjelder pasientpopulasjonen er det ulik alvorlighetsgrad av den psykiske lidelsen for pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern sammenlignet med de som kun er i kontakt med sin fastlege og følgelig ulik risiko for død. I rapporteringen presenteres baselineresultater for menn og kvinner i behandling for alvorlig psykisk lidelse og under oppfølging i primærhelsetjenesten samt utvidelse med hensyn til personer henvist til og under behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (tabell 1).
| Diagnostisk kategori | Diagnosekode | Tjenestenivå | |
|---|---|---|---|
| Alvorlig psykisk lidelse | Schizofreni-spektrum lidelse | F20, F25 og P72 | Døgnbehandling, poliklinikk og primærhelsetjenesten |
| Bipolar lidelse | F30, F31 og P73 | Døgnbehandling, poliklinikk og primærhelsetjenesten | |
| Depressiv lidelse | F32 og F33 | Døgnbehandling | |
| Rusmiddelproblem | Samtlige diagnoser | Samtlige diagnosekoder | Døgnbehandling og poliklinikk i TSB sektor |
Inklusjonen av pasienter i kontakt med primærhelsetjenesten medfører et mer komplett bilde av pasientpopulasjonen som legges til grunn for beregning av levealder for personer med schizofreni-spektrum lidelse eller bipolar lidelse. Pasientgruppene vi her legger til grunn har hatt stabile prevalenstall frem mot 2023, med unntak av pasienter i rusbehandling hvor økningen i det polikliniske tilbudet har medført flere pasienter i behandling (figur 1 og 2).
Beregningsmetoden for levealder er basert på Life-years lost (LYL). Forventet levealder for mennesker med alvorlige psykisk lidelser eller med rusmiddelproblemer for 2023 er presentert i tabell 2.
| Indikator | År for baseline/referanseår | Datagrunnlag | Verdi på indikator baseline år (95 % konfidensintervall) |
|---|---|---|---|
| Forventet levealder for menn med alvorlig psykisk lidelse | 2023 | FHI | 68,53 (67,93 - 68,83) |
| Forventet levealder for kvinner med alvorlig psykisk lidelse | 2023 | FHI | 74,69 (74,41 - 75,19) |
| Forventet levealder for menn med rusmiddelproblem | 2023 | FHI | 66,98 (66,69 - 68,65) |
| Forventet levealder for kvinner med rusmiddelproblem | 2023 | FHI | 72,86 (72,09 - 76,70) |
| Forventet levealder for menn i den generelle befolkningen | 2023 | FHI | 81,47 (81,41 - 81,54) |
| Forventet levealder for kvinneri den generelle befolkningen | 2023 | FHI | 84,38 (84,31 - 84,41) |
Personer i behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) får spesialisthelsetjenestetilbud for sine rusmiddelproblemer og er i lagt til grunn for å belyse levealder for menn og kvinner med rusmiddelproblemer. Denne pasientgruppen har i liten grad samtidig alvorlig psykisk lidelse. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblematikk (ROP) belyses ikke som egen gruppe fordi forekomsten av rusproblematikk trolig er underestimert i innrapporterte pasientopplysninger til Norsk pasientregister [2].
Iverksetting av tiltak knyttet til bedring av livskvalitet, oppmerksomhet på somatisk helse og gode behandlingsforløp i samarbeid med de kommunale tjenestene overfor de nevnte pasientgruppene, vil først på lengre sikt gi grunnlag for endringer. Like fullt vil det være vesentlig å sikre registrering, kartlegging og indikatorutvikling i dette arbeidet som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for å øke levealderen.
[1] Hjell,G.,Reneflot,A. og Tesli,M. (2026). Indikator for Resultatmål 7 i Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033. FHI.
[2] Substance use among patients in specialized mental health services in Norway prevalence and patient characteristics based on a national census.pdf