Mål: Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert

Nedenfor er rapportering relatert til dette målet i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sammendrag

Vi følger utviklingen i unge uføre med psykiske plager og lidelser ved å se på kvinner og menn i alderen 18–29 år som mottar uføretrygd på grunn av milde eller moderate psykiske lidelser. 

I 2025 utgjorde denne gruppen 1,3 prosent av befolkningen, tilsvarende om lag 10 850 personer. I 2023 var andelen 1,2 prosent. Antallet mottakere økte dermed med rundt 600 personer. Veksten henger særlig sammen med flere barn og unge med utviklingsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser eller adferdsforstyrrelser. 

Økningen blant unge menn henger spesielt sammen med uførhet på grunn av disse tilstandene. En større andel unge menn (1,4 prosent) enn unge kvinner (1,1 prosent) mottar uføretrygd. Andelen er også høyere i Midt‑Norge enn i Vest. 

Flere forhold kan bidra til utviklingen, blant annet helse, sosiale relasjoner, utfordringer i skolen eller en kombinasjon av disse. For å redusere tilgangen av nye unge uføre må innsatsen rettes inn mot barne- og ungdomstiden. 

Bakgrunn

 
 
Det er viktig for både samfunn og individ å la de unge få anledning til å bidra i arbeidslivet. Både med bakgrunn i det faktum at vi har en aldrende befolkning hvor andelen yrkesaktive stadig reduseres, men også for å gi de unge en tilværelse med meningsfulle oppgaver til nytte for fellesskapet. Statistikken viser at det blir flere unge personer som mottar uføretrygd.  I løpet av de siste årene har antall unge mottakere av uføretrygd (18-29 år) økt. Ved utgangen av desember 2025 var det om lag 22 200 uføre personer i denne aldersgruppen og det utgjør 2,7 prosent av befolkningen.
 

Om lag 70 prosent av alle unge uføre har primærdiagnose Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (ICD-10:F00-F99) som vist i tabell 1. 

 

Tabell 1 Antall unge uføre etter grupper av tildelt primærdiagnose fra ICD-10 - Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99).

Diagnostisk kategori (ICD 10)

Antall unge uføre

 

 2016 (%)

 2023 (%)

2024 (%)

  2025 (%)

Alvorlig psykisk lidelse eller psykisk utviklingshemming

(F20-F29, F30-F31, F70-F79)

4 200 (29%)

4 750 (22%)

4 700 (21 %)

4 550 (20 %)

Moderat/mild psykisk lidelse

(F00-F19, F32-F69, F80-F98, F99)

5 150 (36%)

10 250 (47%)

10 750 (48 %)

10 850 (49 %)

 

I opptrappingsplanen for psykisk helse rettes oppmerksomheten mot uføre med psykiske plager og lidelser med mål om å utforme tiltak som kan bidra til å forebygge ytterligere vekst. I den forbindelse vil vi fokusere på personer med primærdiagnose i kategorien moderate og/eller milde psykiske lidelser som utgjør i underkant av halvparten av alle unge uføre i 2025.

Resultater

 

Utviklingstall  2016-2025

 

Utviklingen for andel unge kvinner og menn i befolkningen som er mottakere av uføretrygd på grunnlag av primærdiagnose moderate og/eller milde psykisk lidelse er vist i figur 1. 

Andel personer i aldersgruppen 18-29 år med primærdiagnose moderat/mild psykisk lidelse som grunnlag for uføretrygd og herav andel med primærdiagnose ICD-10: F80-F98. Menn og kvinner. Kilde: NAV/SSB.
Figur 1 Andel personer i aldersgruppen 18-29 år med primærdiagnose moderat/mild psykisk lidelse som grunnlag for uføretrygd og herav andel med primærdiagnose ICD-10: F80-F98. Menn og kvinner. Kilde: NAV/SSB.

 

Andel unge som er mottakere av uføretrygd har økt i perioden 2016 til 2025. Andel unge menn med uføretrygd ligger høyere enn andel unge kvinner gjennom hele perioden. Veksten har imidlertid avtatt de siste årene og andel unge med uføretrygd flatet ut fra og med 2020. Når vi tar hensyn til befolkningsutviklingen utgjorde endringen siden 2023 om lag 5 prosent og kun 1 prosent siste år. 

 

Omfanget av unge uføre med primærdiagnose i kategorien utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk eller adferdsforstyrrelser utgjorde 85 prosent av unge menn, mens om lag 59 prosent av de unge kvinnene hadde primærdiagnose fra denne kategorien i 2025. Andelen økte de siste årene for begge kjønn.  Økningen i antall unge menn med uføretrygd i denne perioden er dermed knyttet til primærdiagnoser i denne kategorien. Mer om de mest brukte enkeltdiagnosene finnes i statistikknotat hos NAV [1]. Mens menn utgjør en større andel av unge uføre i aldersgruppen 18-24 år, er det liten kjønnsforskjell for aldersgruppen 25-29 år [2].

Regionale forskjeller og arbeidstilknytning ved varig tilrettelagt arbeid

 

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak som skal opprettholde og utvikle personlige ferdigheter hos unge gjennom arbeid med produksjon av varer og tjenester.  Tiltakene har som regel en langsiktighet som inngir forutsigbarhet og trygghet som vil understøtte personlig utvikling for de unge. Ansettelsesforholdet vil være basert på en arbeidskontrakt og rettigheter i henhold til arbeidsmiljøloven. Virksomhetene har ansvar for instruksjon og kvalifisering av arbeidstakerne. De unge vil gjennom tiltaket møte andre arbeidstakere på arbeidsplassen, få sosial trening, ha en meningsfull hverdag og oppøve kompetanse innen virksomhetens næring. Erfaringer fra tiltaket kan være inngang til et ordinært arbeidsforhold. 

 

Blant de unge uføre med moderate/milde psykisk lidelser hadde 18 prosent varig tilrettelagt arbeid i 2025. Blant de unge uføre med utviklingsforstyrrelser, hyperkinetisk- eller adferdsforstyrrelser var andelen 23 prosent i 2025 og andelen hadde økt med 4 prosentpoeng siden 2019. 

 

Regionale forskjeller i andel unge uføre i befolkningen og herav andel med varig tilrettelagt arbeid er presentert i figur 2. 

Andel personer i aldersgruppen 18-29 år med primærdiagnose moderat/mild psykisk lidelse som grunnlag for uføretrygd. Andel personer med varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kilde: NAV/SSB.
Figur 2 Andel personer i aldersgruppen 18-29 år med primærdiagnose moderat/mild psykisk lidelse som grunnlag for uføretrygd. Andel personer med varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kilde: NAV/SSB.

 

Regionale forskjeller for unge uføre kan bero på lokale forhold som forebygger forekomsten av unge uføre. Dette kan være en aktiv satsning på yrkesfag og lærlingeplasser i lokal industri hvor unge inviteres inn i form av tilbud om sommerjobber. Utfordringen er at en svak satsning på yrkesfag over år har redusert antall plasser og det er ressurskrevende å snu denne utviklingen.

 

[1] De vanligste diagnosene blant unge uføre - nav.no

[2] Diagnoser uføretrygd - nav.no

 

Kontakt

Til toppen